HV-øvelser har gått fra «skytterstevner» til operasjoner

Hengsvann: To skudd fra panservernvåpenet M72 LAW signaliserer til lagene at de kan åpne ild, og umiddelbart knatrer det godt fra skarpe skudd fra HK416- og MG3-gevær mot et simulert infanteriangrep.

Stridsteknikker som ildoverfall (se forklaring i videoen øverst) og militære operasjoner i urbant terreng (Mout) har stått på øvingsprogrammet når heimevernsoldater fra Oslofjord heimeverndistrikt (HV-01) i september har gjennomført sin årlige trening.

Stig Lande, som er områdesjef for Moss heimevernområde, har sammen med sine instruktører noen få dager på å «skru på den grønne bryteren» på akademikere, håndverkere og kontorfolk og gjøre dem til krigere.

Øvelsen gjennomføres som en «tight» operasjon snarere enn et sivilt arrangement. Men det har ikke alltid vært slik, forteller Lande som selv har 30 års erfaring fra HV:

– Jeg opplevde nok i mine unge år i Heimevernet at jeg reiste på et skytterstevne. Det var lite fokus på egen sikring og lite fokus på stridsskyting. Det var skyting på blink på 200 meter og halve gruppa sto i grava og anviste.

Stridsklare soldater

Det vil ikke være helt riktig å si at det er dagens tilspissede sikkerhetssituasjon i Europa som har bidratt til denne endringen. Drillinga TU bevitner på idylliske Hengsvann skyte- og øvingsfelt, som ligger på grensa mellom Kongsberg og Notodden kommuner, er typisk infanteritjeneste som det er trent på i årevis, forklarer sjefssersjant Runar Strand-Amundsen.

– Det som kanskje har endret seg, er forståelsen for behovet for denne treninga. Forsvarets mange etater har hatt en slags identitetkrise der spørsmål som «hva skal vi drive med nå, er det behov for oss og hva skal vi være gode på» er blitt stilt. Så har vi fått denne realitetsorienteringen der vi ser at menneskeheten har ikke endret seg radikalt. Vi har fortsatt behov for et forsvar som faktisk skal kunne krige, ikke bare trene på å fungere som et reservepoliti, sier Strand-Amundsen.

Allerede tre år før vår store nabo i øst skapte krig i Europa, hadde Heimevernet lansert treningsopplegget «Grus» (grunnleggende soldatferdigheter). Forordet gir en sylskarp forklaring på hensikten, nemlig «å gi svar på hva du og laget ditt må trene på for å vinne striden og overleve på slagmarken».

Riktig trening skal gjøre HV-soldatene stridsklare til militære oppgaver der enkeltmannsferdigheter ligger som bærende element. Eksempler på dette er skjul og dekning, observasjonsteknikk, avstandsbedømmelse, målangivelse og personlig våpen.

Eksempler på stridsdriller er hurtig stillingsbesettelse, ild og bevegelse, innbrudd og strid i stillingens indre og stridskontakt. Tredje og siste Grus-kapittel tar for seg lagførerens rolle og peker ut momenter som ildåpningsbestemmelser, ildledelse, innskyting og strid i bebygd område.

Generasjonsskifte

Ukraina har brukt territorialavdelinger i forsvaret av sine enorme fronter. Hvordan et norsk heimevern ville fungert i en lignende strid, blir kun spekulasjoner, sier Strand-Amundsen som påpeker at krig er dynamisk. Man lykkes kanskje med én ting, men så tilpasser motstanderen seg og man må igjen justere på egne taktikker.

– Den beste nytten for oss er å få kontinuerlig feedback og dialog slik at vi kan «tweeke» vår trening. Vi har egentlig andre verdenskrig eller intops som modell fortsatt, og har ingen erfaring med det å slåss mot droner og være i et kampområde der det er mer enn bare øyne og sikter som ser deg, forklarer han.

Det kan heldigvis synes som at forutsetningene for at HV skal kunne takle en slik omstilling er gode:

– Vi er inne i et generasjonsskifte i Heimevernet nå, der vi tilføres mye nytt personell med stor motivasjon – folk som i sin tid selv søkte seg inn til førstegangstjeneste, forteller Ola K. Christensen.

Han skrev sammen med Karl-Henrik Fossmann boka «Kortreist beredskap – Heimevernet 1997-2021» og er med på øvelsen i kraft av å være presse- og informasjonsoffiser i HV-01 (reservist).

Christensen betegner HV som er unik organisasjon med mye innsatsvilje og kreativitet, dog til tider noe undervurdert og underkommunisert.

Men organisasjonen var i høyeste grad synlig for ett år siden under den hevede militære beredskapen da HV eksempelvis bidro med objektsikring av viktig infrastruktur og deretter ledet det norske bidraget i den britiskledede operasjonen Interflex som dreier seg om opptrening av ukrainske soldater.

– Du hadde ikke kunnet se dette dersom de ikke hadde trent på de riktige tingene årene før, påpeker Lande og kommer inn på det han mener er det største behovet for HV. Mer midler til øving.

– Eksempelvis en ekstra milliard til Heimevernet hvert år ville gitt utrolig mye effekt og vært en billig forsikringspremie.

Nytt radiosamband

TU har i en flere artikler de siste tre-fire årene omtalt diverse nyanskaffelser til HV. Det er en lang tradisjon i Forsvaret at Heimevernet må tåle å arve materiell etter at det først har blitt meget godt brukt av Hæren, mens det i nyere tid er blitt tilført en del splitter nytt utstyr.

Sett fra utsida er kanskje utskiftinga fra AG-3 til HK416, som etter hvert skal følges opp med utskifting fra MG-3 til Minimi i samme kaliber, samt nye VW Amarok-feltvogner til innsatsstyrkene, det mest synlige. Men den viktigste nyvinninga befinner seg på brystet på Lande:

En Hytera digital kryptert radio er ifølge ham den desidert viktigste nye «gadgeten» som er innført i HV i nyere tid. Det avlyttingsskjermede sambandet er autonomt, det vil si at det virker uavhengig av kritisk infrastruktur som elforsyning og IP-nettverk.

– Nå kan jeg lede på et håndholdt apparat fra Hengsvann til Rygge. Dette sambandet trumfer alt, mener Lande.

Det bidrar til det han anser som den viktigste rollen Heimevernet har i Norge:

– Evnen til å lede lokalt og koordinere innsats. Enten det dreier seg om å fasilitere og koordinere militær innsats, eller det er snakk om Røde Kors, idrettslag og samvirke med politiet. Det er vesentlig at Norge har noen mennesker som kan kalles på og som er under kommando og ledelse. Det er ikke mangel på frivillighet her i landet, men det behøves ledelse for å få effekten vi behøver, sier områdesjefen.