Fyller garasjen med nye kjøretøy – vil endre militære operasjoner

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har i flere år jobbet med ubemannede kjøretøy (UGV) og brukt den beltegående Milrem Themis som plattform for ulike typer eksperimentering.

Når FFI og Hæren jobber på med å klekke ut smarte måter for å utnytte denne teknologien, er det med tre nyinnkjøpte kjøretøy i garasjen:

Det anskaffes to UGV-er av typen Viking fra IDV Robotics og én Mission Master XT fra Rheinmetall, begge hjulgående.

– Det primære målet er å teste mulige bruksområder og finne mest mulig effektiv utnyttelse av slike systemer. Å finne ut hvilke oppdrag der ubemannede kjøretøy kan bidra med de største fordelene og slik utvikle Forsvaret videre, sier Kim Mathiassen som er forskningsleder for kampkjøretøy og soldat ved FFI.

Testet i Finland og Sverige

IDV Robotics er en nyetablert forretningsenhet etter at Iveco Defense Vehicles overtok majoriteten av UGV-virksomheten i britiske Horiba Mira.

Mission Master-familien utvikles av det tyske konsernet Rheinmetalls kanadiske datterselskap. Foreløpig det kun rheinmetallroboten som er levert til Norge.

Rheinmetall oppgir av Mission Master XT veier 2217 kg og har en nyttelastkapasitet på 1000 kg. Framkommeligheten burde være bra, da navnet står for «extreme-terrain», noe som ifølge leverandøren ble demonstrert på mobilitetsprøver i kaldt klima i Finland sist vinter.

For øvrig var de vinteren før på besøk til Älvdalens skjutfält i Trängslet i Dalarna i Sverige, ikke så langt øst for Trysil, for å demonstrere Mission Master SP i en ildstøtterolle der den skjøt laserstyrte Thales-raketter av typen FZ275 LGR.

UGV-en er dieseldrevet og har en rekkevidde på 750 km, mens batteripakka kan bidra til driftsstrøm i seks timer («silent watch»).

Viking er et 6x6-kjøretøy som ifølge leverandøren veier cirka 1300 kg og har en nyttelastkapasitet på 750 kg. Drivlinja er en dieselelektrisk parallellhybrid med en rekkevidde på rundt 250 km. Den skal være i stand til 20 kilometer helelektrisk kjøring, samt over et døgn «silent watch».

Autonomi

– Vi er særlig spente på å se hvor langt de ulike leverandørene har kommet innen autonom kjøring, sier Mathiassen.

Det overrasker neppe at det er atskillig mer komplisert å ta fram fullstendig autonome farkoster for kjøring i terrenget enn det er for eksempel i lufta og på sjøen. Tidligere har ubemannede kjøretøy i stor grad vært basert på fjernstyring.

Det finnes et spekter av selvkjøringsfunksjoner og mer avansert fjernstyring som gir økt assistanse til operatøren og som gir økt grad av autonomi.

For eksempel en UGV som automatisk følger etter en person eller i hjulsporene etter et annet kjøretøy. For sistnevnte mister man imidlertid fordelen med å ha den ubemannede plattformen først i løypa og dermed ta den største risikoen, eksempelvis fra miner.

Uansett er det FFIs klare konklusjon at introduksjon av UGV, spesielt etter hvert som de blir mer autonome, på linje med introduksjon av droner, vil tilsi vesentlige endringer i operasjonsmønsteret.

Det var også budskapet på en demo på Rena, der Teknisk Ukeblad var til stede. Parallelt med at teknologien utvikles, må det også utvikles nye konsepter for hvordan UGV-ene skal operere i en mekanisert manøverstyrke. Hvordan bemannet/ubemannet samvirke kan skje i norsk kontekst, det viktige begrepet som på engelsk heter det som på engelsk betegnes som «Manned-Unmanned Teaming» (MUM-T).

Mathiassen forteller at de nå samarbeider enda tettere med Forsvaret for denne typen testing og forsking. Det skjer med Combat lab (Combined Arms Battle Laboratory) på Elverum under parolen «Morgendagens kampenhet».

FFI publiserte tidligere i år en rapport med et lignende navn, der et av kapitlene tar for seg ubemannede plattformer. (Et annet kapittel tar for seg aktive beskyttelsessystemer (APS) som for eksempel skal integreres på kommende Leopard 2A8 NOR-stridsvogner).