Forsvarsekspert mener Norge har lite å frykte fra ny Pentagon-ledelse

Pentagon ble mandag satt under midlertidig ledelse av president Donald Trump. Kandidaten hans som forsvarsminister, Pete Hegseth, er ennå ikke godkjent av Senatet og det er fremdeles ikke klart når dette vil skje.

Tormod Heier, som er professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole, tror ikke den nye administrasjonen i det amerikanske forsvarsdepartementet vil få merkbare konsekvenser for Norge.

– Uavhengig av hvem som styrer departementet, så er det de lange linjene som dominerer når det gjelder Pentagons syn på Norge, sier Heier.

Professoren mener Norge er det europeiske landet som har minst å frykte etter at Pentagon har fått ny ledelse.

Fungerende forsvarsminister

Mandagen startet med en mangel på klarhet over hvem som skulle fungere som fungerende forsvarsminister, samt fungerende ledere for de tre militærgrenene, rapporterte Breaking Defence.

– Som øverstkommanderende har jeg ikke noe høyere ansvar enn å forsvare landet vårt mot trusler og invasjoner, og det er akkurat det jeg kommer til å gjøre, sa Trump da han ble innsatt.

Omtrent to og en halv time etter at Trump ble tatt i ed som president, la Det hvite hus ut en liste over fungerende ledere for en rekke departementer.

Da ble det klart at Pentagon blir satt under midlertidig ledelse av fungerende forsvarsminister Robert Salesses.

Det ble videre klart hvem som blir midlertidige ledere for hæren, luftforsvaret og marinen i USA, henholdsvis Mark Averill, Gary Ashworth og Terence Emmert.

Det er ikke bare toppledelsen i Pentagon som det blir endret på. Trump har allerede fått tatt ned bildet av pensjonerte general Mark Milley, som beskrev Trump som «fascist to the core», ifølge Nytimes.

– Viktig lytte- og varslingspost

– Norge er det viktigste landet for Pentagon i Europa, sier Heier til TU.

Han begrunner det med at vi er en viktig lytte- og varslingspost for amerikanerne, slik at de hele tiden har kontroll på det som de ser på som sin mest akutte kjernefysiske trussel: stillegående russiske undervannsbåter.

– Hvis de kommer ut gjennom Bjørnegapet og klarer å gjemme seg i dypet for USAs østkyst, særlig med ubåter i Jasen-klassen, da blir USA satt under press, sier Heier.

Jasen-klassen er atomdrevne angrepsubåter utstyrt med kryssermissiler med kjernefysiske stridshoder. Ifølge Heier har amerikanerne store problemer med å finne disse ubåtene.

– Og dermed kan russiske myndigheter ta Chicago og New York og Washington D.C. som gisler med atomraketter utenfor USAs østkyst, fortsetter han.

Heier trekker frem norske kapasiteter som etterretningskipet Marjata, samt Globus II, radaranlegget i Vardø, samt baser som amerikanerne kan bruke.

– Norge er de som har minst å frykte. Fordi vi er så veldig viktige i forsvaret av sikkerhetsgarantisten selv, USA, sier Heier.

– De mest avanserte truslene beveger seg utenfor den norske kysten, utenfor Finnmarkskysten. Dette vet hele Pentagon, og dermed løftes Norge opp med sin strategiske tomteverdi, fortsetter han.

Han mener det derfor blir mye enklere for norske myndigheter å få personlig kontakt og med de viktigste strategiske beslutningstakerne i Pentagon.