Forsvarsbygg vil erstatte dieselaggregater med kjernekraft i felt

Forsvarsbygg har bedt regjeringens kjernekraftutvalg utrede mikroreaktorer. Det kommer fram i et høringsbrev fra tidligere i sommer.

TU har tidligere skrevet at etaten vurderer mikroreaktorer for sivile og militære behov «som en del av infrastruktur til understøttelse av militære operasjoner og samfunnsberedskap».

– Robust energiforsyning er en vesentlig faktor, skriver Stig Nilsen, tidligere avdelingsdirektør i Forsvarsbygg, i brevet.

– I en militær kontekst, men òg knyttet til samfunnsberedskap, synes imidlertid mikro-reaktorer å kunne utgjøre en vesentlig faktor, skriver han videre.

Forsvarsbygg spesifiserer imidlertid ikke hvilke militære og sivile behov de tror mikroreaktorer kan dekke ut over å fungere som «robust energiforsyning».

Vil få ned høyt drivstofforbruk

– For fjerntliggende lokasjoner som basestasjoner eller forskningsanlegg er dieselaggregat ofte den primære kraftkilden, skriver Forsvarsbygg-direktør Thorbjørn Thoresen i en e-post til TU.

Ifølge Thoresen er forbruket av fossilt brennstoff høyt for militære operasjoner i felt. Men det er likevel langt mindre enn transportforbruket.

– Slik situasjonen er i dag, med forsyning av fossilt drivstoff til ulike feltmessige lokasjoner, er forbruket i forbindelse med transporten større enn forbruket i felt. I militær sammenheng snakker man gjerne om et forholdstall på 1:8 i forbindelse med logistikk-planlegging, sier han.

Thoresen sier at det fort kan binde opp store mengder ressurser og personell.

– Dette medfører til tider enorme logistikk-haler når man trenger understøttelse av større forband, fortsetter han.

I militær sammenheng refererer en «logistikk-hale» til den delen av en styrke som er ansvarlig for forsyning, understøttelse og støttefunksjoner til de soldatene som faktisk deltar i kamp. Begrepet beskriver de ikke-stridende elementene som sørger for at frontlinjestyrkene skal kunne kjempe effektivt.

Tann-til-hale-forholdet angir hvor mange som jobber i kamproller (tann) kontra hvor mange som arbeider i støtte- og logistikkroller (hale).

– Det er heller slik at stabil fossilfri kraft fra moderne mikroreaktorer bør være primærkilden og at dieselaggregat kun nyttes som nødstrøm, sier Thorsen.

Sivile og militære behov – samtidig

Han mener at mikroreaktorer vil kunne dekke driften av alt fra sambandsinstallasjoner og kommunikasjoner til større anlegg og baser.

Sivile behov, som drift av anleggsplasser, sykehus og kraftkrevende industri, tror han også mikroreaktorer kan dekke – og mener at et «dual-use-perspektiv», at eventuelle reaktorer også dekker sivile behov, er å foretrekke.

– Man bør kunne anta at disse anleggene vil kunne bidra positivt til regional produksjonskapasitet og sikre stabil fossilfri kraftforsyning til «aktuelle forbrukere», fortsetter han.

Nato er interressert

Det pågår flere forsknings- og utviklingsprosjekter innenfor militær anvendelse av mikrokjernekraftverk, blant annet gjennom Natos egne innovasjonsakselerator Defence Innovation Accelerator for the North Atlantic (Diana).

I fjor sommer ble kjernekraftselskapet Last Energy tildelt en Diana-kontrakt for å utforske muligheter for utplassering av mikrokjernereaktorer på Nato-baser.

Formålet er å forske på og undersøke militære anvendelser i felt. Selskapet utvikler et reaktorkonsept som etter planen skal utgjøre et fullverdig modulbasert anlegg som krever minimalt med vann og i prinsippet kan driftes hvor som helst. Målet er å utvikle enheter som kan levere 20 MW elektrisk og 60 MW termisk effekt over en levetid på 40 år, ifølge Word Nuclear News.

Besvarer ikke spørsmål om sikkerhet

Forsvarsbygg har ikke besvart spørsmål om hvordan de vurderer sikkerheten til mikrokjernekraftverk i felt, håndtering av atomavfall eller hva slags personell som kan få ansvar for å sikre og drifte anlegg, men legger til følgende:

«Forsvarsbygg innehar ikke kompetanse til å svare på spørsmål knyttet til sikkerhet eller håndtering av avfall. Når det gjelder drift av mikroreaktor-anlegg er det for tidlig å svare på dette. Erfaringene fra utviklingsprosjektene vil kunne si mer om det i årene som kommer. Disse spørsmålene er det vi ønsker at kjernekraftutvalget skal undersøke nærmere. Når det gjelder sikkerhet så har vi kun innsikt i det som pr nå forefinnes av åpen informasjon om denne type reaktoranlegg. Moderne kjernekraftanlegg oppgis å være langt sikrere enn tidligere teknologi. De forholdene vi ønsker at kjernekraftutvalget skal undersøke, er de samme forholdene ulike forsknings-, utviklings- og innovasjonsprosjekter også skal undersøke. Vi er ikke kjent med om NATO eller European Defence Agency sitter på annen informasjon», skriver pressevakt Beate Ingebritsen i en e-post.