Derfor er Grønland militært viktig for USA

Trump har ikke rukket å bli innsatt som president ennå, men har klart å skape internasjonale bruduljer med uttalelser om Panama-kanalen, Canada og Grønland.

Under en pressekonferanse tidligere denne uken gjorde han det klart at han ønsker å erverve den selvstyrte delen av Danmark, og utelukket verken å utøve militært eller økonomisk press for å få det til.

Amerikansk kontroll over Grønland er ingen ny idé. Selv uttrykte Trump ønske om dette i 2019. Også etter andre verdenskrig tilbød USA å kjøpe øyen fra Danmark.

President Andrew Johnsons administrasjon jobbet også med å undersøke muligheter for å kjøpe både Island og Grønland fra Danmark i 1867, da Alaska ble kjøpt av Russland. Flere andre administrasjoner har diskutert det samme.

Dagens amerikanske interesse har en litt annen form. Det handler blant annet om den militære betydningen av Grønland for USA.

Strategisk viktig for varsling av missiler

Det som gjør Grønland militært viktig for USA i dag er aktivitetene ved Pituffik Space Base, tidligere kjent som Thule Air Base. Tidligere var den viktig som fremskutt base for B-52 bombefly, mens den i dag fungerer primært som en radar- og romovervåkingsinstallasjon under US Space Force.

Tor Ivar Strømmen, forsker ved Sjøkrigsskolen, sier til TU at basens rolle alltid har vært strategisk varsling.

– Grønland er akkurat på midtpunktet av kurvene fra der de strategiske ubåtene til Russland opererer og målområdene på østkysten av USA. Den korteste ruten går akkurat over Thule, sier han.

Dermed er amerikansk tilstedeværelse her avgjørende for varsling av innkommende interkontinentale missiler.

Russiske ubåter skjule seg utenfor Grønland

– Det andre er at en av aksene som er veldig dårlig dekket når det gjelder uttrenging av russiske ubåter til Atlanterhavet er spesielt på østsiden av Grønland. Det er mye is, ingen befolkning og ingen infrastruktur å snakke om der.

Å kunne gå ned langs iskanten der er en viktig mulighet for russiske ubåter som skal ut i Atlanterhavet uten at Nato klarer å spore dem, forklarer han.

Dersom Grønland var på amerikanske hender, ville de hatt mulighet til å bygge infrastruktur som for eksempel lyttekabler som kunne tettet det hullet. Det er ikke en oppgave Danmark eller Grønlands selvstyremyndigheter er villige til å ta på seg, hevder Strømmen.

– Det tredje er å skaffe seg bedre tilgang til flybaser i Arktis. I dag får USA operere fra Thule, men med begrensninger. Og de har Keflavik på Island, også med begrensninger. Hadde Grønland vært amerikansk territorium hadde de ikke hatt noen begrensninger, sier han.

Det ville gitt USA et helt annet eierskap til Arktis enn de har i dag, som bare er Alaska. For fremtiden, når det er ventet at det vil bli mulig å seile over Nordpolen, vil kontroll over disse havområdene være viktig for USA i et langtidsperspektiv.

Gir ikke fra seg land frivillig

– Hvilke konsekvenser ville det hatt for Danmark å miste sin militære innflytelse over Grønland?

– Rent isolert, så har ikke Grønland stor betydning for Danmark. Det har potensial for økonomisk gevinst i fremtiden, men måten selvstyremyndighetene og rikssamarbeidet er organisert vil gjøre at det meste av pengene vil gå tilbake til Grønland.

Strømmen påpeker at Grønland er en utgiftspost for Danmark, og at det antakeligvis er de historiske båndene som er det viktige for dem.

– Veldig mye av ressursene Danmark bruker på marinen sin er bundet opp til kystvaktvirksomhet rundt Grønland. Det er ressurser de ikke hadde hatt behov for å bruke.

Som Færøyene også er et underskuddsprosjekt for Danmark, så er de en del av riket, påpeker han.

Store strategiske ressurser

I tillegg kommer de strategiske ressursene på Grønland, som byr på en enorm mineralrikdom. Det er ressurser USA ønsker å sikre seg slik at de er mindre sårbare for kinesisk dominans i råvaremarkedet, forklarer Strømmen.

Det har blitt utvunnet kull, gull, sølv, kobber, sink, grafitt, olivin og kryolitt på Grønland tidligere.

I dag gjenstår kun et forsøk på å utvinne rubiner, ifølge geologiprofessor Axel Müller ved Naturhistorisk museum.

Det kan være mulig å utvinne sjeldne jordarter, gull, sølv, kobber, kull, grafitt og uran. Sistnevnte har høy markedspris for tiden, påpeker han i en e-post til TU.

Mye av øya fortsatt er uutforsket og at flere selskaper ser på Grønland som et nytt Klondike, spesielt siden isen er forventet å trekke seg tilbake.

– Trump og hans rådgivere vet om potensialet, sier Müller.

Problemet er imidlertid at Grønland ligger langt fra industrisentrene i Europa og Nord-Amerika. Transportkostnadene for malm må legges til utvinningskostnadene. Flere forsøk på å starte utvinning har derfor blitt liggende.

– Men det kan endre seg når selskapene bestemmer seg for å investere i bearbeidingsanlegg der malmen blir for-anriket (produksjon av mineral/metall-konsentrat) før det skipes ut, sier Müller.

18 milliarder fat svart gull

Det er også anslått at det er et uutforsket potensiale på rundt 18 milliarder fat olje i Vest-Grønland. US Geological Survey (USGS) har tidligere anslått at det er ytterligere 36 milliarder fat naturgass og råolje å finne i Øst-Grønland, men anslaget er omdiskutert.

Den grønlandske regjeringen, Naalakkersuisut, besluttet imidlertid i 2021 å droppe all fremtidig oljeleting på og rundt verdens største øy.

Dette ble gjort dels av hensyn til klimaet, dels for å ta vare på det sårbare arktiske miljøet, naturressursene, den voksende turismen og landets viktigste inntektskilde, jakt og fiske.

Til sammenligning hentet Danmark mellom 1972, da oljeutvinningen startet, og 2015, 3,8 milliarder fat olje og gass fra Nordsjøen.

Grønlands utvikling avgjøres av Grønlands folk

Naalakkersuisoq for selvstendighet og utenrikspolitikk, Vivian Motzfeldt, sa i en uttalelse i går at Grønlands utvikling og fremtid utelukkende avgjøres av det grønlandske folket.

Hun sier at de er åpne for samarbeid med stater som er interessert, og ønsker konstruktivt samarbeid med sine naboer.

– Grønland ser frem til å drøfte mulighetene for næringssamarbeid, utviklingen av Grønlands råstoffsektor, inkludert kritiske mineraler, og andre relevante områder med USA, sier Motzfeldt.

Hun sier at Grønland er bevisste på den sikkerhetspolitiske situasjonen i Arktis, og ser frem til samarbeid med den kommende Trump-administrasjonen og andre Nato-allierte om å sikre sikkerhet og stabilitet i Arktis.