Zelenskyj trygler EU om energi før vinteren

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.

Siden USAs president Donald Trump gjorde en avtale med Russland om å kjøpe omtrent to millioner tonn diesel, har reaksjonene i Brussel vært sjokk og skuffelse.

Men Ukrainas president har funnet trøstende armer iblant europeiske kollegaer.

– Støtten fra Den europeiske unionen forblir så sterk som den noen gang har vært. Dette er ingen tid for å trekke støtten til Ukraina. Dette er ingen tid for å lette på sanksjonene mot Russland, sier EU-rådspresident Antonio Costa.

– Kjære Volodymyr, du kan stole på oss, ikke bare for å støtte dere gjennom krigen, men viktigst mot deres fremtid som medlem i EU, sier kommisjonspresident Ursula von der Leyen.

– Jeg er så takknemlig for at jeg har enorm støtte fra EU, rådet, kommisjonen, og lederne. Ekte ledere, svarer Zelenskyj.

Han er spesielt opptatt av én ting under toppmøtet: Å få tak i energiforsyninger og hjelp til å beskytte energiinfrastruktur. Russiske angrep mot ukrainsk strømnett og kraftverk fører til omfattende strømbrudd og rasjonering, mens gradestokken kryper stadig nedover.

– På vår agenda står energibehov. Det er punkt nummer én. Og selvfølgelig vil vi ende denne krigen så fort som mulig. Vi må forberede oss på vinteren, med vinterpakken. Det er ikke bare energi, men også luftforsvar og finansiering, sier Zelenskyj.

Strømbrudd

Donald Trump kunngjorde søndag at Ukraina og Russland hadde blitt enige om en «energi-våpenhvile» som går ut på å avstå fra å angripe energiinfrastruktur.

Analytikere har pekt på at ukrainske angrep på russiske oljeraffinerier bidrar til å skape mer knapphet i et allerede presset marked. Men angrepene bidrar også til å senke russiske oljeinntekter og dermed svekke krigsøkonomien.

Russlands utenriksminister uttalte ifølge BBC på mandag at Ukraina ikke fortjener «avbrekket» en våpenhvile ville bragt. Allerede på tirsdag hadde seks energianlegg blitt angrepet, ifølge ukrainske myndigheter. Det har ført til strømstans i regionene Kharkiv, Donetsk og Zaporizjzja, ifølge nettoperatøren Ukrenergo.

Von der Leyen sier EU vil gjøre det de kan for å støtte Ukraina gjennom de kaldere månedene. Temperaturen i Ukraina sank under 20 minusgrader forrige vinter, og landet opplever ofte kalde vintre.

– Selvfølgelig skal vi snakke om forberedelsene til vinteren, altså hvordan vi kan støtte Ukraina gjennom vinteren. Russland gjør alt hva de kan for å ødelegge energi- og vanninfrastrukturen, men vi står ved deres side, sier kommisjonspresidenten.

Hun sier det er uaktuelt for EU å løfte sanksjonene mot Russland og lover en ny runde snart. EUs utenriksministerråd vedtok nylig den 22. runden med sanksjoner, noe som utvider listen over rammede aktører med 1600 personer og organisasjoner.

– Selvfølgelig støttet vi president Trumps energivåpenhvile. Men den har ikke blitt respektert, ikke ett eneste minutt. I stedet eskalerte Russland, og derfor må vi øke presset på Russland. Nå jobber vi med den 22. sanksjonspakken, og la meg være tydelig: Vi løfter ingen sanksjoner før Russland stopper krigen, sier von der Leyen.

Vanskelig energidebatt

Støtten er ikke uten kostnader for EU, som de seneste månedene har sett drivstoffprisene skyte i været og sliter med å fylle gasslagrene. En debatt under toppmøtet i Brussel torsdag sporet fullstendig av etter at Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn krevde en debatt om hvordan EUs klimapolitikk øker energiprisene.

Landene har en svært fossilavhengig kraftmiks og hevder at rundt 25 prosent av energiprisene skyldes kvoteutgifter. De ønsket formuleringer om at kvoteprisen i EUs kvotesystem ETS ikke blir for høye.

I forkant av møtet hadde både Sverige, Finland og Danmark nok en gang tatt til orde for et sterkt kvotesystem som styrker investeringsgrunnlaget i fornybar energi. De mener dette er veien ut av Europas kostbare fossilavhengighet.

De østeuropeiske landene ønsket også å få til en enighet om å utsette EUs nye kvotesystem for drivstoff og gass til oppvarming: ETS 2. Kvotesystemet skal etter planen tre i kraft fra 2028, og det vil føre til en videre økning i prisen for diesel, bensin og gass. Men nordeuropeerne mener det er for tidlig å si hva energiprisene vil være i 2028 allerede i 2026.

Flere diplomater Energi og Klima har snakket med, uttrykte frustrasjon over rådspresident Antonio Costas håndtering av debatten, som varte hele torsdagen og førte til en avlysning av en pressekonferanse.

Til slutt ble landene enige om to lite forpliktende formuleringer. Rådet minner om behovet for et «velfungerende, forutsigbart karbonmarked som effektivt beskytter mot karbonlekkasje» og «minner om ETS' nøkkelrolle i å drive frem klima- og energitransisjonen». I tillegg bes rådet om å oppdatere sin analyse av konsekvensene av ETS 2.

EU-kommisjonen valgte tidligere i uken å utsette innfasingen av kravene i metanforordningen, som skal sikre at utslippene av klimagassen metan er så små som mulige. Industrien mener en utsettelse vil føre til mer forsyning og lavere priser. Rådet ønsket dette velkommen.

I tillegg har president von der Leyen tatt initiativ til at EU-land skal gå sammen om å kjøpe gass for å unngå konkurranse seg imellom og for å ha bedre forhandlingsmakt. Hun har også foreslått å bygge felles strategiske energilagre for å øke beredskapen i unionen.

Ingen av tiltakene vil sannsynligvis føre til store kortsiktige reduksjoner i energiprisene på kontinentet.

Omvendt CO2-avgift skrotes – frykter klimaprosjekter kan ryke