energi

Vindkraftforeningen om konsesjonspause: – Vi kan ikke vente ti år

Staten varsler ti års utbyggingspause for vindkraft. – Alvorlig for bransjen og for Norge.

NVE har ikke tildelt noen nye vindkraftkonsesjoner siden 2019. Nå frykter vindkraftforeningen at markedet tørker helt ut.
NVE har ikke tildelt noen nye vindkraftkonsesjoner siden 2019. Nå frykter vindkraftforeningen at markedet tørker helt ut.

Hjerneflukt og kapitalflukt. Det blir konsekvensen om utbyggingen av vindkraft her til lands stopper helt opp, frykter vindkraftforeningen (Norwea).

De siste to årene er det bygd mye vindkraft her til lands. Men etter at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) varslet en såkalt konsesjonsstopp i 2019, er det ikke gitt noen nye konsesjoner.

Nå varsler staten, gjennom NVE, at det kan ta ytterligere ti år før det blir bygd ny vindkraft.

– Det er alvorlig for bransjen og for Norge, dersom det går ti år før det blir tildelt nye konsesjoner, sier Øistein Galaaen som er direktør i vindkraftforeningen (Norwea).

Frykter forvitring av bransjen

Det var i august NVE-direktør Kjetil Lund varslet «full stopp» for landbasert vindkraft her til lands. Han pekte på at det skal utvikles et helt nytt konsesjonssystem for vindkraft, og at dette kan ta tid.

Norsk vindkraft

  • NVE har sagt at ingen vindkraftkonsesjoner vil fornyes etter 2021.
  • Dette har ført til stort utbyggingstrykk. I 2020 ble det installert 15 nye vindkraftverk i Norge.
  • Ved utgangen av 2020 er årsproduksjon fra alle utbygde vindkraftverk på 12,9 TWh.
  • Innen utgangen av 2021 vil det være rundt 70 vindkraftverk i landet.
  • Etter 2019 er det ikke tildelt noen nye konsesjoner og langt færre vindkraftverk vil bli bygd i 2022, kanskje ingen i 2023.

– Det vil ikke bli bygd ut noen særlig mer vindkraft i Norge på fem til ti år, uttalte Lund til TU.

Dette får vindkraftforeningen til å reagere. I et leserbrev i Teknisk Ukeblad skriver Norwea-sjefen at bransjen ønsker reformen velkommen, men at det ikke må ta ti år å få den ferdig.

– Olje- og gassbransjen peker ofte på behovet for nye leteområder for å holde aktiviteten oppe. Men også i vår bransje er det behov for forutsigbare rammer, sier han. Han frykter en konsesjonsstopp på ti år kan få alvorlige følger.

– Vi har gjennom flere år nå bygd opp en bred kompetanse i samfunnet på hvordan vi skal bygge vindkraft. Det gjelder både i det private og det offentlige. Uten nye prosjekter vil miljøene kunne forvitre. Kompetansepersoner både hos industrien og myndighetene kan finne seg annet å gjøre, sier han. Å bygge opp igjen kompetansen om ti år, vil bli krevende, tror han.

– Sektoren er avhengig av en kontinuitet. Det er dårlig butikk for A/S Norge å bygge opp masse kompetanse for å så la den forvitre, sier han.

Sverige bygger mer vindkraft

Samtidig som det er konsesjonsstopp i Norge fortsetter Sverige og Danmark og bygge vindkraft. Galaaen frykter kapitalflukt.

– Norsk kraftbransje har blitt løftet av utenlandsk kapital de senere årene. Slik har norsk kraftbransje fått anledning til å løfte og eie og drifte, lokale driftsorganisasjoner, sier han. Uten nye prosjekter i Norge, tror han mye av investeringene vil forsvinne ut av landet. I Sverige ønsker naturvernorganisasjoner vindkraft velkommen.

Galaaen sier Norwea er positive til de flere av forslagene om å forbedre konsesjonsregimet. De forstår og er innstilt på at det vil ta tid å forbedre konsesjonsregimet, men mener ti år er altfor lenge.

Sektoren er avhengig av en kontinuitet.

Øistein Schmidt Galaaen (Norwea)

– Vi oppfatter at signalene fra vindkraftmeldingen er målrettede og gode. Det skal lages frister for hvor lenge man kan sitte på en konsesjon før man må bygge ut. Det vil kreves større forutsigbarhet rundt endringer i prosjekter, blant annet på turbinhøyde og størrelse. Dette er vi positive til, sier han.

Øistein Schmidt Galaaen er direktør i vindkraftforeningen (Norwea) Foto: Norwea
Øistein Schmidt Galaaen er direktør i vindkraftforeningen (Norwea)

– Men vi tror ikke nødvendigvis disse reformene trenger å ta så lang tid, sier Galaaen.

Det han er mer bekymret for er stortingsvedtaket om at vindkraft, i motsetning til vannkraft, skal behandles etter plan- og bygningsloven. Her må regjeringen komme med en avklaring, mener han.

– Regjeringen må avklare arealkrav

– Det er åpenbart en viktig sak at regjeringen finner en god løsning på hvordan arealavklaringene skal gjøres etter plan- og bygningsloven. Stortinget behandler vanligvis lover i vårsesjonen, noe som betyr at et nytt lovforslag må fremmes før påske, sier han.

– Det er viktig at flere problemstillinger fortsatt behandles etter energiloven. Virkninger av vindkraft over kommunegrenser, må vurderes nasjonalt, sier han.

Norwea er imidlertid positive til at lokalsamfunn og kommuner involveres bedre i konsesjonsprosessene, ikke minst i konsekvensutredningene.

– Gjøres det riktig kan vi få et smartere og mer effektivt system som demper konflikter. Det trenger ikke å bety at konsesjonsbehandlingen tar lengre tid. Tvert imot, får vi fram de beste prosjektene, kan det også føre til at vi får færre konflikter, noe som kan gi kortere konsesjonsbehandlingstid, sier han.

– Man bør ha som ambisjon at de beste prosjektene når fram fortere, sier Norwea-direktøren.

– Hvordan kan prosessene forbedres?

– Vi syns for eksempel det er en veldig god ide at NVE involverer kommuner i planleggingsfasen gjennom samråd med utviklere og lokale interesserte. Dette ble foreslått i vindkraftmeldingen. Vi vil gjerne bidra konstruktivt rundt hvordan det skal foregå, svarer Galaaen.

– Men mye kan gjøres med tydeligere, og bredere involvering etter energiloven.

Powered by Labrador CMS