– Vi må bygge et økosystem av løsninger, produkter og kompetanse rundt CCS

Hvis alt går slik Bru håper, vil Langskip-prosjektet om 10 år ha skapt flere industriarbeidsplasser i Norge, det vil ha blitt starten på noe nytt vi kan leve av i fremtiden og et viktig bidrag i den globale klimadugnaden. Norge vil ha demonstrert en teknologi som verden trenger og som andre tar i bruk, og norsk sokkel er blitt etablert som lager for Europas CO2-avfall.

Skal vi få til det, er det på tide å begynne å snakke om hvordan fullskalaprosjektet for CO2-fangst og -lagring kan blir starten på en industriutvikling og en verdiskapning knyttet til CCS, påpeker hun.

– Vi må bygge et økosystem av løsninger, produkter og kompetanse. Vi må få nye selskaper og nye leverandører som ser muligheter i alt det som vil skje rundt Langskip, sier Bru til Teknisk Ukeblad.

– Norge går foran

Når det nå kun gjenstår et formelt vedtak av Langskip-prosjektet, er det meste klart for å sette i gang byggearbeidet, slik at både CO2-fangstanlegg og lager står klart i 2024.

Det skal fanges CO2 fra Norcems sementfabrikk i Brevik, som skal fraktes med skip til Øygarden, hvor den skal mellomlagres, før den føres i rør ut til CO2-lageret i Nordsjøen. I tillegg kan CO2-fangst fra energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo kobles på, dersom de får nok ekstern finansiering.

Det blir verdens første verdikjede og infrastruktur for CO2-fangst og -lagring. Flere selskaper i Europa har alt meldt sin interesse for å fange CO2 og lagre den i lageret. Ifølge Bru er det stor interesse for prosjektet også utenfor landets grenser.

Det er også det regjeringen har utpekt som sitt viktigste suksesskriterium; at prosjektet får flere til å fange og lagre CO2.

– Det er denne målestokken vi bruker i dette prosjektet, og hvis ingen andre følger etter, så har det ikke vært vellykket. Men jeg tror det vil skje, sier Bru.

Hun viser til at det for prosessindustrien finnes få alternativer til CCS, som gjør det mulig å nå klimamålene på en kostnadseffektiv måte. Bru viser også til at både FNs klimapanel og det internasjonale energibyrået (IEA) er tydelig på at det er nødvendig med CCS for å nå klimamålene i Parisavtalen.

– Med dette prosjektet går Norge foran.

Må bygge en industri

En del av denne infrastrukturen vil være en verdikjede, som det kan bygges en industri rundt. Bru påpeker at hun ikke sitter på alle svarene. Det viktige er å identifisere mulighetene som finnes her, og at næringslivet fatter interesse. Derfor var hun vertskap for flere aktører denne uken et i et første webinar om industriutvikling og næringsutvikling knyttet til CCS.

– På sikt skal dette bli et marked. Vi må begynne å se på hvordan industrien kan bidra inn i dette markedet. Om det er løsninger vi allerede har innen maritim eller prosessindustrien, om det er hyllevare eller om vi må utvikle noe helt nytt. Det er mange spennende muligheter her, sier hun.

Spesielt vil hun trekke frem digitale løsninger til bruk innen CO2-fangst og -lagring.

– Her vil det bli behov for software-teknologi, big data, sensorteknologi, ramser ministeren opp.

I tillegg kommer alt av maskinering, utstyr, vedlikehold, logistikk, alle elementer som vanligvis er en del av en industriell kjede.

– Spørsmålet nå er hva mer kan vi bygge rundt Langskip, når andre følger etter. For å ta Danmark som eksempel. De har nå sagt at de skal avslutte sin olje og gassvirksomhet, og peker på muligheten for å lagre CO2 i sine tomme reservoarer. Her er det muligheter for å hjelpe i gang de som har mindre erfaring enn Norge, poengterer Bru.

Hun viser til Aker Carbon Capture som eksempel, som i tillegg til å fange CO2 fra Norcems sementfabrikk, har en kontrakt med et energigjenvinningsanlegg i Nederland, hvor de venter på klarsignal fra myndighetene.

– Dette er teknologi de har utviklet blant annet med støtte fra Climit, og som nå også får fotfeste andre steder på grunn av den utviklingen vi ser på CSS.

– Først i verden

Med Langskip-prosjektet ligger vi et hestehode foran resten av verden på CCS, mener olje- og energiministeren, både på teknologi og kompetanse.

Samtidig har prosjektet blitt utsatt en rekke ganger. Et fullskala anlegg skulle etter Stortingets opprinnelige vedtak ha stått klart innen 2020, men ble siden utsatt til 2022. Nå er planlagt oppstart i 2024. I tillegg jobber flere andre land med fullskala CCS-prosjekter, deriblant Nederland og Storbritannia.

Bru er ikke enig i at prosjektet har vært utsatt, men påpeker at dette er noe regjeringen og en rekke industriaktører har jobbet med siden 2013.

– Vi har jobbet jevnt og trutt, alt skal kvalitetssikres, og vi har gått så fort frem som er ansvarlig å gjøre i et så stort og komplisert prosjekt. Norge blir uansett først i verden med å realisere en hel verdikjede for CCS – og dette er den største investeringen i klimateknologi i norsk industri noensinne, påpeker hun.

Lagringskapasitet

Hun trekker dessuten frem at Northern Lights blir det første lageret med mulighet til å ta imot CO2 fra tredjepartsaktører. Lageret har i først fase en kapasitet på 1,5 millioner tonn CO2 i året.

– Her ser vi jo også at det er interesse fra andre. Vi ligger godt an til å kunne høste av dette arbeidet, når CCS skyter fart i Europa, noe jeg tror det vil gjøre ganske snart, sier Bru.

– Dersom det blir fangst fra både Norcem og Klemetsrud vil halve kapasiteten til lageret være brukt opp. Hvis interessen er så stor, er prosjektet ambisiøst nok?

– Ja, i første runde er vi ambisiøse nok. Det vil være kapasitet på fem millioner i fase 2 av lageret, og det vil ikke være noe problem å legge til rette for det om behovet er så stort. Og på lengre sikt, så er norsk sokkel svær, så det skal gå bra, understreker ministeren.

– Å prise utslipp fungerer

En annen viktig del av Langskip-prosjektet blir dessuten å få ned kostnadene ved å fange CO2. Det er fortsatt en kostbar teknologi, hvor man i stor grad er avhengig av støtte.

– Gjennom å bygge dette prosjektet håper vi å lære såpass mye at det neste blir enklere å realisere. Vi har mulighet til å fange CO2 også fra andre industriprosesser i Norge, både i kvotepliktig og i ikke-kvotepliktig, og vi har mål for begge. Vi håper dette etter hvert kan bidra til å få ned utslipp på en kostnadseffektiv måte, påpeker Bru.

Det tror hun de vil oppnå i en kombinasjon av å få ned kostnadene, statlig støtte gjennom program som Enova og Climit og en strengere klimapolitikk.

– Norge har erfaring med at det å prise utslipp fungerer. Å sette en pris på å slippe ut CO2 beveger industrien og andre aktører fremover. Det vil lønne seg å ta grønne valg, det skal være hovedvirkemiddelet i politikken.