Verktøyet til Bryne-selskapet skal kunne kutte pluggekostnadene dramatisk

Å sikre de brønnene på norsk sokkel som ikke lenger er i bruk er en nødvendig, men svært kostbar, affære. Det er også snakk om omfattende arbeid – det er mellom 2000 og 3000 brønner på norsk sokkel som før eller senere må plugges, ifølge Oljedirektoratet.

Teknologi som kan gjøre jobben raskere og billigere er dermed svært etterspurt i bransjen.

Vanligvis brukes rigg for å gjennomføre pluggearbeidet i brønnene. Med verktøyet til Aarbakke Innovation kan operasjonen flyttes over til et fartøy. Bare dét reduserer trolig kostnadene med rundt 30 prosent, ifølge Aker BP.

Det handler om at selskapene kan la selve rørene stå igjen i brønnen. Da sparer de kostnad og risiko knyttet til arbeidet med transport og deponering av rørene på land.

78 prosent dekkes av skattebetalerne

Oljeselskapene har et ansvar for å rydde opp etter seg ved å sørge for permanent plugging av oljebrønner, men gjør det i liten grad fordi det er dyre operasjoner, som ikke gir avkastning – og har blitt omtalt som «det kjedeligste man kan gjøre som et oljeselskap».

Regningen for plugging vil komme på mange hundre milliarder, og det er dessuten skattebetalerne som får den i fanget, siden 78 prosent av kostnadene dekkes av staten. Dermed vil teknologi som får ned kostnadene ved å plugge brønner være svært kjærkomment.

En rapport fra Norsk olje og gass som kom i 2014 anslo at det ville ta 15 rigger 40 år å plugge alle brønnene på sokkelen. Samtidig ble det også etterlyst mer kostnadseffektive løsninger.

Det var denne rapporten som ble utgangspunktet for teknologien til Aarbakke Innovation.

– Det var en del oljeselskap som tydelig signaliserte behov for rimeligere løsninger for plugging og forlating. Da hadde vi både et marked og et potensial, vi skulle finne en løsning på de direkte utfordringene bransjen hadde, sier daglig leder Reid Skjærpe til Teknisk Ukeblad.

Så er det ikke gitt hvordan et slikt problem bør løses – hva slags teknologi de skal satse på. Men seks år senere nærmer de seg et ferdigutviklet verktøy.

Som en swiss army-kniv

Teknologien, «Micro Tube Remover» (MTR), er et lettintervensjonsverktøy. Dermed trenger de ikke rigg for å gjennomføre oppgaven, men kan bruke et fartøy som er langt billigere i drift.

Når brønnen skal plugges, må oljeselskapene være sikre på at brønnen blir tett, og at det ikke er fare for lekkasje fra brønnen og opp til sjøbunnen. For å få det til, med rørene stående igjen, må de fjerne deler av den såkalte kontrollinja. Det er en kabel, som enten har blitt brukt som en hydraulisk forbindelse, til å pumpe kjemikalier gjennom til reservoaret, eller det kan være elektriske ledninger. Regelverket tillater ikke at kontrollinjene går gjennom en barriere, som vanligvis er sement, fordi de er hule og kan være et lekkasjepunkt.

I dag trekker man ut hele produksjonsrøret for å kunne få ut kontrollinjene, og for å få til det trenger man en rigg. Men det er egentlig ikke nødvendig, så lenge man klarer å identifisere hvor kontrollinjene er og kan fjerne dem i den seksjonen man vil plugge. Det er dette MTR-verktøyet gjør.

Skjærpe sammenligner verktøyet med en swiss army-kniv. Det utfører en rekke ulike funksjoner som må til for å gjennomføre operasjonen.

Kontrollinjene ligger på utsiden av produksjonsrøret, i det som kalles for ringrommet i brønnen. Rundt ringrommet igjen ligger foringsrøret, eller casingen. Verktøyet senkes ned i produksjonsrøret ved hjelp av wireline, en stålkabel som holder verktøyet og forsyner den med elektrisitet og signaler fra overflaten.

Bruker ultralyd

Den første oppgaven er å finne ut hvor kontrollinjene ligger. Til dette har de tatt i bruk ultralyd.

– Det er samme teknologi som du bruker på et sykehus. Du sender ut lydbølger, og ut ifra hvordan de sprer seg og kommer tilbake igjen til verktøyet, får du et bilde du kan tolke, forklarer Skjærpe.

Når de vet hvor kontrollinjene er, må de lage et lite hull i produksjonsrøret med en liten nedihulls fres, som er del av MTR-verktøyet. Da får de et lite vindu ut til kontrollinjen og kan kutte den med en avfyringsmekanisme. Deretter flytter de seg oppover og gjentar prosessen, bare at denne gangen tar en gripearm på verktøyet tak i linjen, slik at når den er kuttet av, så kan verktøyet dra den med seg inn i produksjonsrøret og ta den med opp til overflaten.

Dette kan de gjøre i 12-, 24- eller 36-metersintervaller. Er det ønskelig å fjerne mer enn 36 meter av kontrollinja må de gjenta operasjonen.

– Så kan de tette igjen med sement eller annet tetningsmateriell, selv om produksjonsrørene står igjen. Da har du en barriere over intervallet hvor kontrollinja tidligere stod, forklarer Skjærpe.

Vinn-vinn

Aker BP er blant dem som har støttet utviklingen av verktøyet. Selskapet har også sagt seg villige til å stille med en pilotbrønn, når verktøyet er klart for å testes offshore. Selskapets fagleder innen brønnplugging, Martin Knut Straume, forklarer at det å flytte brønnplugging fra rigg til fartøy er en langsiktig strategi selskapet har jobbet med siden 2014. Men teknologiutvikling tar tid, og det trengs flere nye teknologier, for å kunne nå målet.

– Verktøyet til Aarbakke Innovation er én av de teknologiene vi trenger for å få dette til. Det er en interessant og veldig nyttig teknologi, sier han til Teknisk Ukeblad.

Hvor mye de totalt vil kunne spare på en slik operasjon, har de foreløpig ikke gjort nøyaktige beregninger på, men 45 prosent av kostnadene ved brønnplugging går til rigg. Å få bort den kostnaden er den store gulroten. Men det er ikke gratis å leie fartøyet som skal til for å gjennomføre brønnintervensjon. Straume anslår at de kan trekke fra en tredel av det de sparer på redusert rigginnleie, slik at de lander på rundt 30 prosent i ren besparelse.

– Det er et ganske akseptabelt tall. Kan du flytte operasjonen fra rigg til et fartøy, kan du flytte mye penger.

Han understreker at å få ned kostnadene for brønnplugging er noe alle har interesse av, fra oljeselskapene til finansministeren til skattebetalerne, siden det er staten som må ta en stor del av regningen for disse operasjonene.

– Dette er vinn-vinn. Derfor støtter vi denne typen teknologiutvikling. Vi trenger gründere som kan komme med slike ideer, så vi kan komme i mål med dette, poengterer Straume.

Billigere og sikrere

I tillegg til verktøyet fra Aarbakke Innovation, gjenstår noen problemstillinger som må løses, før riggen kan tas helt ut av operasjonen. For at rør skal kunne stå igjen i bakken må de være sikre på at det er gode nok barrierer på utsiden av produksjonsrørene, at de står inni sementerte foringsrør.

I dag konstrueres nye brønner med dette spesielt i tankene, men mange av brønnene som ble boret på 60-, 70-, og 80-tallet har ikke papirer på om de har ytre barrierer på plass eller ei. Det var andre krav på den tiden, og dermed har de ikke verifikasjon på at de gamle brønnene har de barrierene som skal til etter dagens krav.

– Det vi må gjøre da er å fjerne litt av produksjonsrøret for å kunne verifisere om det faktisk allerede er en ytre barriere på plass. Og dette må vi gjøre i alle sonene som kan inneholde strømmende hydrokarboner, sier Straume.

Å kunne la rørene stå igjen i brønnen vil også være svært kostnadsbesparende. Rørene de tar ut av brønnene kan selges som skrapjern, men siden mange av dem har innvendig belegg for eksempel etter vannflømming av reservoaret blir rørene å regne som spesialavfall som må rengjøres, før de går til skraping. I tillegg kommer kostnader knyttet til håndteringen ved å ta dem ut av brønnen, lasting, transport og lagring.

– Det er billigere at de står igjen i brønnen, og i tillegg er det et HMS-element knyttet til håndteringen av rørene på riggen, på plattformen, på båten og i mange omganger på land, som det er godt å eliminere, påpeker Straume.

– I løpet av de neste fem årene har vi forhåpentligvis fått på plass andre teknologier, som sammen med MTR kan gjøre mesteparten av brønnpluggingen riggløst, legger han til.

Snart i mål

Aarbakke Innovation selv tror det vil være mulig å redusere pluggekostnadene med mellom 60 og 80 prosent ved å bruke verktøyet deres, når du tar med alt av sparte kostnader til rigg og håndteringen av rør.

De har stor tro på teknologien, og har også selv gått inn med en god sum penger i prosjektet, i tillegg til støtten de har fått fra Aker BP, Forskningsrådet gjennom Petromaks og Innovasjon Norge. Neste skritt på veien blir å søke om penger fra Demo2000 til ferdigstilling av verktøyet.

– Får vi midler derfra er vi i mål med finansieringen. Nå har vi kommet så langt at vi er klare til å lage verktøyet ferdig, og vi har modulene klare for produksjon. Så vil den siste fasen vil bli utført med en vellykket pilottest. Den satser vi på å gjennomføre i midten av 2021, om det klaffer med en brønn da. For mange er dette en stor hump i veien, så at Aker BP vil ta den kostnaden det er å teste verktøyet i brønnen, det er en ting vi setter veldig pris på, sier Skjærpe.

Han understreker at de har jobbet en del i motvind. Selv om plugging av brønner var et hett tema da de startet opp, har det siden vært ganske stille. Oppfatningen deres er at en del operatørselskap helst vil skyve litt på oppgaven.

– Nå har vi holdt på i seks år med utviklingen, og det begynner å se veldig lyst ut etter et langt og utfordrende løp. Så når markedet etter hvert blir klart, da skal vi være klare, påpeker Skjærpe.