Verdens dypeste energibrønn skal gi kokvarm bergvarme til samme kostnad som vindkraft

Bergvarme er noe vi forbinder med Island. Riktignok har vi tusenvis av borehull her i landet som forsyner bergvarmepumper med vann på noen plussgrader, men når vannet skal være varmt nok til å kjøres rett inn i et fjernvarmeanlegg, må det mye mer til. På Island er det lett. Da skal man ikke langt ned i den vulkanske øya før vannet koker. Slik er det ikke i Norden ellers. Da må man mye dypere.

Laaangt ned

Det nordiske energiselskapet St1 er nå i sluttspurten med den andre av to brønner. Den første ble boret ned til 6,4 kilometer i fjor. Den andre er nå over halvveis og skal være ferdig i februar neste år.

– Dette er et såkalt enhanced geothermal system, som er dypt nok til at vi kommer opp i en betydelig temperatur. I den første brønnen er det rundt 130 grader varmt og det er typisk for berget her i Norden. Her stiger temperaturen med mellom 17 og 20 grader for hver kilometer, sier produksjonssjef for St1 Deep Heat, Tero Saarno på telefon til TU.

Kunstig reservoar

Siden den første brønnen ble ferdig, har St1 pumpet ned rundt 20 millioner liter vann for å etablere et kunstig reservoar.

– Vi pumper vannet ned under høyt trykk og etter hvert som det fyller de tørre sprekkesystemene der nede, utløser trykket mikrojordskjev. De er ikke spesielt store, med et utslag på Richters skala på 1,9. Det et nok til at det kan høres på overflaten, men ikke nok til at det kan føles. Da må man over 2,5, sier Saarno.

Opp i neste brønn

De to brønnene bores i hard finsk granitt inne på universitetsområdet ved Aalto University. Selv om de to hullene starter ti meter fra hverandre på overflaten, vil de ende opp flere hundre meter fra hverandre på dypet. Hvor mange hundre meter vil ikke Saarno ut med. Det er en bedriftshemmelighet.

Når vannet pumpes ned i det første hullet, vil det sirkulere gjennom det kunstige reservoaret og komme opp i det andre borehullet. Når det kommer til overflaten, vil det fortsatt ha en temperatur på mellom 115 og 120 grader. Temperaturen er høy nok til at vannet kan kjøres rett inn på fjernvarmeanlegget med et trykk på 10 bar. Når vannet er varmevekslet til fjernvarmeanlegget, vil det pumpes ned i brønnen igjen.

Borehullene fôres ut med casing i stål hele veien ned til 6,4 kilometer. Det betyr at man starter med en formidabel diameter på 1,2 meter og avslutter nede på dypet med et 21 cm hull.

Rent forskningsprosjekt

Brønnen skal kobles på fjernvarmeanlegget og vil dekke opptil 10 prosent av byen Espoos behov for fjernvarme. Byen har 284.000 innbyggere. Likevel er dette et forskningsprosjekt. Ifølge Saarno vil det koste mer enn de kommersielle anleggene som selskapet ser for seg å bygge senere.

– Vi regner med å trenge rundt et års driftserfaring før vi tar en beslutning om neste anlegg, som vi da tror vil koste rundt 40 millioner euro. Det vil si en million euro per MW, eller omtrent det samme som i en vindpark, sier han.

Selv om finske St1 regner seg som et nordisk energiselskap med Norden som hjemmemarkedet, har de ingen planer ennå om å etablere tilsvarende geotermiske anlegg i Norge. Men Saarno utelukker ikke at det kan blir aktuelt i fremtiden.

Se St1s video om dyp geotermisk energi her.