Tydelig EU-nei til norsk olje og gass fra Barentshavet

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.

Først sa talspersoner i EU-kommisjonen i september at EUs forbud mot nye, norske olje- og gassprosjekter i Arktis lå fast. For bare noen dager siden ble signalene tolket annerledes: Da ble en lekket versjon av EUs Arktis-strategi omtalt i flere medier. Tolkningen var at ordlyden rundt forbundet var dempet.

Det har vært mye om og men. Men nå er det kanskje tydeligere enn noen gang.

EU vil ikke ha nye olje- og gassprosjekter i nord og vil ikke kjøpe norsk olje og gass fra Barentshavet.

– Poenget er at de nye plattformene ikke vil være bygget i tide, sier Jozef Sikela, EUs kommissær for internasjonale partnerskap, til Energi og Klima om Norges nye oljeplaner i nord.

– Det var på tide at vi fikk en ny Arktis-strategi, sier kommisjonspresident Ursula von der Leyen i Strasbourg, idet hun legger frem dokumentet, som skal styre EUs arbeid i det høye nord.

Hun vektlegger behovet for å forstå og kjempe mot klimaendringene og lover å holde fast ved overgangen til ren energi.

– Arktiske værmønstre endrer våre økosystemer, landbruket og vannsystemer. Det er derfor strategien holder på ambisjonene om å beskytte miljøet og fortsette med overgangen til ren energi, sier Von der Leyen.

Hun sier hun vil jobbe nært sammen med «arktiske partnere som Canada», men nevnte ikke Norge eksplisitt i sine bemerkninger for pressen.

Nederlag for Norge

Strategien er i stort et nederlag for den norske regjeringen og oljenæringen, som de siste årene har åpnet store nye leteområder i Barentshavet, nord for polarsirkelen, og foreslått et nytt gassrør til de nye feltene.

Regjeringen har argumentert med at norsk olje og gass vil være viktig for europeisk energisikkerhet, men her får de altså et tydelig «nei, takk» fra EU-kommisjonens øverste ledelse.

– Det vi sier er fullt og helt på linje med det vi sa i 2021: Kull, olje og gass skal forbli i bakken, også i Arktis. Vi vil enkelt sagt levere på vår forpliktelse til Paris-avtalen, og holde på klimamålet vårt. EU er den desidert største investoren i det grønne skiftet og energitransisjonen, så vi må hindre alle nye prosjekter som skaper en trussel for Arktiske økosystemer, sier Sikela, på spørsmål fra Energi og Klima.

– Men vi respekterer beslutningene fra den norske regjeringen og Norges rett til å bore, legger han til.

På spørsmål fra Energi og Klima om planlagte utbygginger i Barentshavet, sier en høytstående tjenesteperson i Kommisjonen at Europa ikke vil kjøpe ressursene fra slike prosjekter.

– Vi støtter ikke boring, og vi vil ikke kjøpe oljen som kommer fra disse utbyggingene, sier han til Energi og Klima.

Han understreker at budskapet også er rettet mot aktører utenfor EU som vurderer å bore i Arktis.

– Signalet vi gir, også til dem utenfor unionen som vurderer å bore, er svært tydelig: Det vil ikke være et marked i Europa for dette.

EU lanserte i sommer sin handlingsplan for elektrifisering, som anslår at etterspørselen etter gass vil reduseres med to tredeler innen 2040, og oljeetterspørselen skal halveres. Unionen vil også kutte klimagassutslipp med 90 prosent innen 2040. Beskjeden begrunnes også med Europas fremtidige energibehov.

– Analysen er at vi ikke vil trenge disse ressursene, selv om enkelte land har planer om å lete etter og utvinne dem.

Strategien skal stake ut EUs kurs i en region der klimaendringer, tilgang til råvarer og økende sikkerhetsspenninger griper inn i hverandre.

Mildere ordlyd om forbud

Mandag omtalte Energi og Klima et lekket utkast som demper de konkrete planene om et internasjonalt oljeforbud.

I 2021 lovet Kommisjonen å arbeide med partnere for en juridisk bindende, multilateral forpliktelse mot utbygging av nye petroleumsressurser i Arktis og tilgrensende områder. Den skulle også omfatte kjøp av ressursene dersom de likevel ble produsert.

Den endelige strategien viderefører målet om at olje, kull og gass skal bli liggende i bakken, men gjentar ikke løftet om en slik juridisk forpliktelse.

I stedet skal EU prioritere fornybar energi og fossilt brensel som ikke er produsert i Arktis. Kommisjonen skal samarbeide med partnere for å hindre utbygginger som «utgjør en trussel mot det arktiske økosystemet».

Tjenestepersonen erkjenner overfor Energi og Klima at formuleringen om å arbeide mot en multilateral traktat er endret.

– Vi må også erkjenne at verden er i endring, og at det fem år senere er vanskeligere å få til slike multilaterale beslutninger, gitt de ulike aktørenes posisjoner, sier han.

Samtidig fastholder Kommisjonen at den politiske linjen står fast: Europa skal ikke være et marked for nye arktiske utbygginger.

Uklarhet

Strategien er ikke i seg selv et juridisk bindende importforbud. Kommisjonen sier at den politiske posisjonen hittil ikke har behøvd å bli omsatt i juridiske virkemidler.

Men på spørsmål om videre oppfølging åpner tjenestepersonen for at det kan bli aktuelt.

– Vi må selvsagt se hvordan ting utvikler seg, og hvordan og om vi trenger å omsette denne politiske posisjonen i ytterligere virkemidler.

Tjenestepersonen mener at den politiske linjen allerede påvirker beslutninger om nye prosjekter i Arktis.

– Det vil ikke være kjøpere. Sett fra EUs side vil det ikke være et forretningsgrunnlag, og det holder faktisk igjen mange investeringer.

Han sier at signalet har skapt frustrasjon blant enkelte land og investorer som vurderer utbygginger i Arktis. Han gir ingen konkrete eksempler på hvilke prosjekter dette gjelder. Den norske regjeringen, stortingspolitikere og lobbyister fra den norske oljenæringen har i praksis reist i shuttle-trafikk mellom Norge og Brussel de siste månedene for å overbevise kommisjonen om å omtale norsk olje og gass mer positivt.

Energi og Klima spurte også hvordan budskapet henger sammen med at EU allerede kjøper flytende naturgass (LNG) fra Hammerfest og fra Yamal i russisk Arktis, men fikk ingen svar på dette spørsmålet.

I fjerde kvartal i 2025 fikk EU omtrent fire prosent av LNG-en sin fra Melkøya-annlegget utenfor Hammerfest, viser tall fra EU-kommisjonen Det tilsvarer under to prosent av den totale gassimporten.

Mer vekt på sikkerhet

Olje og gass er én del av en bredere omlegging av EUs tilnærming til Arktis.

Strategien beskriver en region preget av russisk militær opprustning, kinesiske ambisjoner og økende konkurranse om ressurser, transportveier og innflytelse. Klimaendringene gjør samtidig området mer tilgjengelig og øker presset på natur og lokalsamfunn.

EU vil etablere et «nordlig naboskap» med likesinnede partnere, blant dem Norge, Island og Canada. Samarbeidet skal få en tydeligere politisk ramme og regelmessige toppmøter.

Strategien legger opp til et maritimt sikkerhetssenter og et eget kabelsenter. EU vil også styrke kapasiteten til å operere i Arktis, blant annet med isbrytere.

Kommisjonen opplyser at antall fartøy, finansiering, anskaffelser og sentrenes geografiske dekning må avklares med medlemslandene og partnerne. Samarbeidet skal utfylle det NATO allerede gjør.

Ren energi og råvarer

Samtidig vil EU bidra til økonomisk utvikling i nord gjennom fornybar energi, kraftnett og tilgang til kritiske råvarer.

På Grønland vil unionen støtte overgangen fra dieselgeneratorer til fornybare energikilder. Kraftproduksjonen skal blant annet legge til rette for lokal økonomisk aktivitet og foredling av råvarer.

Mellom Finland og Sverige trekkes kraftforbindelsen Aurora og arbeidet med en ny forbindelse frem som tiltak for å redusere flaskehalser og knytte kraftmarkedene tettere sammen.

Strategien fremhever blant annet kobberprosjektet Nussir i Finnmark, Sakatti i Finland og ReeMAP i Sverige som strategiske råvareprosjekter.

Kobbergruven Nussir har strategisk EU-status, men har møtt sterk motstand på grunn av planene om sjødeponi og inngrep i samiske reinbeiteområder.

Sametinget har fordømt prosjektet. Samtidig slår EU fast at samarbeidet med urfolk skal bygge på fritt og informert forhåndssamtykke til beslutninger som kan berøre dem.

Energi og Klima spør kommissær Jozef Síkela hvordan EU vil sikre samenes rettigheter når Sametinget mener det ikke er blitt hørt i Nussir-saken.

Síkela viser til at han selv har møtt lokalsamfunn i flere arktiske land. Når det gjelder råvareprosjektene, mener han det er viktig å forklare hvilke muligheter de gir.

– Jeg tror dette handler om kommunikasjon, om å forklare hvilke fordeler prosjektene gir lokalsamfunnene, svarer han.

Kommissæren peker på at gruvedrift kan skape verdier lokalt og bidra til skoler, utdanning og bedre transportforbindelser.

– Vi ønsker selvsagt ikke å gjøre dette uten lokalbefolkningens oppslutning, sier Síkela.

Han svarer ikke konkret på hvordan EU vil følge opp konflikten om Nussir.

Samtidig fastholdes motstanden mot gruvedrift på havbunnen inntil kunnskapshull er tettet og kravene til miljøbeskyttelse er oppfylt.

Kommisjonen understreker at politikken skal utvikles sammen med befolkningen i Arktis, inkludert urfolk. Strategien inneholder ikke noe samlet budsjett for gjennomføringen.

Energibyråtopp avviser betydelig rolle for thorium
de neste 50 til 80 årene