Turbinblader kan brukes i ski og biler

Etter en vindturbins levetid kan det meste av konstruksjonen gjenvinnes og resirkuleres, men flere steder i USA og Europa skal det ha blitt laget dype gravplasser for turbinblader.

Alternativt er turbinblader blitt kuttet opp og brukt som fyllmasse, for eksempel til veibygging. Noen komponenter er dessuten blitt brukt som industribrensel og til innblanding i sement.

– Nedgraving trenger ikke utgjøre et miljøproblem, men det er en omfattende sløsing med verdifulle ressurser. Bærekraft er en del av vindkraftindustriens DNA, derfor må det bygges opp en sirkulær økonomi rundt utrangerte vindturbinblader, påpeker Øistein Schmidt Galaaen, som er direktør for produksjon og bærekraft i Fornybar Norge.

Han sier videre at teknisk og praktisk er det nå mulig med gjenvinning, men denne industrien trenger volum for å få fart på utviklingen av verdikjeden.

– Det vil kunne skje dersom forbud mot nedgraving innføres. Næringen ønsker krav fra myndighetene velkommen. Organisasjonen Wind Europe ber om at et slikt forbud innføres i hele Europa. Vi har sendt brev til NVE, hvor vi ber om at myndighetene setter resirkulering som vilkår når nye konsesjoner for vindkraftanlegg skal tildeles. For havvindauksjoner bør en plan for resirkulering være en del av prekvalifiseringen, sier Galaaen.

Vil bygge nye fabrikker

En norsk bedrift ligger helt fremst i løypa når det gelder gjenvinning av turbinblader. Gjenkraft i Høyanger i Sogn har levert resirkulert materiale fra turbinblader til framstilling av randonnee-ski og til raske briller i navnet til en svært populær norsk skiløper.

En pilotfabrikk er satt opp i Høyanger, blant annet ved hjelp av penger fra EU (33 millioner kroner fra Horizon-programmet) og med løyve fra norske myndigheter til å kunne produsere 5000 tonn gjenvunnet materiale årlig. Hittil har anlegget tatt imot utrangerte turbinblader fra Norge og Nederland, og 400 tonn er produsert i året.

– Vi mottar forespørsler fra flere land og selskaper om vi kan ta imot turbinblader, sier Arvid Lønne.

Han er gründer, styreleder og en av fire medeiere i Gjenkraft. Lønne sier videre at kapasiteten skaleres opp til 1000 tonn årlig i Høyanger.

– Litt lenger fram i tid, når vi går fra prosjektstadiet til jevn produksjon, er målet å bygge opp en kapasitet på 100.000 tonn årlig fordelt på fem anlegg. Ett av dem blir i Høyanger med rundt 35 ansatte i produksjonen.

Ligger litt foran

Turbinbladene de mottar, er bygget opp med en kjerne, hvor balsatre har vært flittig benyttet. Nå benyttes i økende grad PET-skum, en type skummateriale laget av polyetylentereftalat. Dette er en type plast basert på polyester. Utenpå kjernen legges glassfiberduk eller i økende grad det langt lettere materialet karbonfiber. Som bindemiddel benyttes oftest epoxy.

Hos Gjenkraft separeres de ulike materialene mest mulig fra hverandre før de hver for seg kuttes eller knuses. Dette skjer i en kuttemaskin som gründerne i stor grad har utviklet selv. Deretter benyttes en pyrolyseprosess, hvor oppkuttet materiale varmes opp til temperaturer som varierer for de ulike materialene og deres senere bruksområde.

Hovedproduktene fra Gjenkraft er glassfiber og karbonfiber. I tillegg utvinner de syntetisk gass og olje.

Ifølge Lønne har de innledet samarbeid med et japansk selskap som produserer karosserideler til bilindustrien av gjenbrukt glassfibermateriale. Karbonfiber er foruten benyttet i produksjon av randonnee-ski og briller, også i båtbyggingsindustrien og i bil- og flyindustrien.

– Vi er trygge på teknologien vår, som er prøvd i liten og i mellomstor skala. Utfordringen videre er storskalaproduksjon, nye markeder og å få til jevn produksjon og drift, sier daglig leder Marcin Rucin i Gjenkraft.

Han legger til at under den store vindkraftmessen Wind Energy Hamburg 2024 nylig, var Gjenkraft eneste utstiller på dette feltet ved siden av et kinesisk firma.

– Vi ligger trolig ett år foran de andre aktørene i utvikling, sier Rucin.

Innovasjonspris

Ifølge interesseorganisasjonen Wind Europe skal 15.000 vindturbinblader tas ut av drift de neste fem årene.

– Til å håndtere dette betydelige volumet kreves logistiske og teknologiske løsninger for innsamlingen, transport og avfallshåndtering, skriver de.

Under energimessen ONS i Stavanger i høst ble innovasjonsprisen tildelt Siemens Gamesa, en av gigantene innen fabrikasjon av vindturbiner og tilbehør. De mottok prisen for å ha utviklet et nytt konsept for gjenvinning av turbinblader.

Jonas Pagh Jensen, som har ansvar for bærekraft i Siemens Gamesa, tok imot prisen. Han forklarer at det nye konseptet for gjenvinning av turbinblader er basert på en ny type bindemiddel kalt resin. Det er et harpikslignende stoff som syntetisk framstilt oftest består av epoxy eller polyester.

Ifølge Jensen har Siemens Gamesa i sin fabrikk i Ålborg allerede produsert flere turbinblader ved å benytte dette nye bindemiddelet.

115 meter lange turbinblader

– Når disse turbinbladene skal utrangeres, kan de bli gjenvunnet ved først å senke dem ned i en væske som hovedsakelig består av eddiksyre og vann. Dette er en tilsvarende væske som mange i dag benytter hjemme på kjøkkenet til avkalking av sin kaffemaskin, sier Jensen.

Han forklarer at i badet blir resin-stoffet eller bindemiddelet frigjort, og de forskjellige komponentene i komposittmaterialet sendes videre til behandling og gjenvinning langs hvert sitt spor.

Ifølge prismottakeren blir bindemiddelet til en flytende masse som kan gjenbrukes til støping av nye plastkomponenter.

– Fiber kan gjenbrukes blant annet i bilindustrien og flyindustrien, enten som større biter og matter eller som mer bearbeidet materiale. Vår metode medfører hverken utslipp av støvpartikler eller støy, men det blir behov for betydelige mengder energi til oppvarming av eddiksyre og vann, sier Jensen. Han legger til at det må bygges store anlegg til å ta hånd om turbinblader med denne metoden.

– Vi vil samarbeide med resten av verdikjeden om dette. Nye anlegg vil bli reist når volumet er stort nok, sier Jensen.

Han forteller at de lengste turbinbladene som Siemens Gamesa nå produserer, er på 115 meter og vil egne seg til en turbin på 15 MW.

Ingen krav til gjenvinning

Norske myndigheter stiller bare vage krav til hva som skal skje med utrangerte vindturbinblader.

– I dag har vi ikke et vilkår som beskriver hva som bør skje med ulike komponenter fra vindkraftverket etter at de er fjernet fra planområdet, sier kommunikasjonsrådgiver Christina Dvergsdal Prestegård i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

NVE gir tillatelse til bygging, drift og nedlegging av anlegget, mens Miljødirektoratet forvalter forurensningsloven.

– Dette inkluderer avfallsregelverket. Håndtering av utrangerte turbinblader er en viktig problemstilling der det kreves bedre løsninger enn de vi har sett så langt, sier Prestegård i NVE.

Seniorrådgiver Hanna Gjessing i Miljødirektoratet sier dette:

– Vi har per i dag ingen særregler som gjelder for utrangerte turbinblad.

Utrangerte turbinblad er å anse som næringsavfall og skal håndteres i tråd med kravene i forurensningsloven § 32. Det vil si at de enten må leveres til et godkjent avfallsanlegg eller gjennomgå gjenvinning.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 5/2024