Sverige og Danmark reagerer sterkt på Norges ønske om eksportbrems

Siden i fjor sommer har regjeringen sagt at den vil innføre en styringsmekanisme som automatisk skal begrense eksporten på kablene når vannstanden faller ned mot et kritisk lavt nivå, beregnet ut fra flerårsmagasinene i områdene med en presset kraftsituasjon.

Planene vakte sterke reaksjoner fra Statnetts søsterselskaper i Sverige, Finland og Danmark. I en felles pressemelding advarte de mot å strupe eksporten og skrev at de var «dypt bekymret» for at Norge vil inspirere andre land til restriksjoner.

ESA: Vi følger nøye med

I dag la regjeringen frem sine ferdige planer. Der er det ingen konkrete vannivåer eller generelle eksportbegrensninger. Derimot fokuserer regjeringen på å kunne begrense produksjonen hvis kraftsituasjonen er anstrengt.

Men det siste punktet på listen er at det «av hensyn til forsyningssikkerheten kan fastsettes begrensninger på utenlandsforbindelsene i situasjoner der det er reell fare for knapphet på energi». Regjeringen anser dette å være innenfor dagens EU-/EØS-regelverk, og ikke noe som må avstemmes med EU først.

Men: Eftas overvåkingsorgan Esa varsler fredag ettermiddag at de vil gå i dialog med norske myndigheter om dette punktet. Esa kontrollerer at EØS-avtalen blir fulgt.

– Eventuelle tiltak som kan føre til restriksjoner på kraftmarkedet i EØS-området, er av bekymring, sier kommunikasjonssjef Jarle Hetland til NTB.

Han sier at Esa har notert seg forslaget fra den norske regjeringen, og følger nøye med på hva som skjer i det norske kraftmarkedet.

– Undrer meg en smule

Johannes Bruun, direktør for elmarked i den danske systemoperatøren Energinet, skriver til Teknisk Ukeblad at det i utgangspunktet er positivt at Norge nå fokuserer på å løse utfordringen gjennom regulering og planlegging av vannressursene.

– Men samtidig undrer det meg en smule at den norske regjeringen fortsatt holder muligheten åpen for å innføre eksportrestriksjoner. Ikke minst da den norske hydrobalansen (og dermed forsyningssituasjon) i dag er forbedret betydelig, sammenlignet med situasjonen etter sommeren 2022, skriver Bruun.

– Hele «fortellingen» i Norge er feil

Han skriver at Energinet har sympati for at man har fokus på forsyningssikkerheten.

– Men verktøyet som den norske regjering overveier, er feil, skriver Bruun.

– Åpne grenser hjelper på forsyningssikkerheten, begrensninger er tvert imot skadelige. I Danmark spiller nettopp våre mange mellomlandsforbindelser en vesentlig rolle for å kunne opprettholde forsyningssikkerheten.

Bruun fortsetter:

– Jeg synes at hele «fortellingen» i Norge er feil: Det er snakk om utenlandsforbindelser som avhengig av markedet kan sende strømmen både den ene og den andre veien. Det er ikke «eksportkabler» som potensielt kan skade den norske forsyningssikkerheten. Tvert imot vil forbindelsene understøtte den norske forsyningssikkerheten, da de vil føre til import av strøm til Norge i timer hvor forsyningssituasjonen er presset og prisene blir høye.

Bruun tror ikke at eksportrestriksjonene faktisk innføres:

– For det første har der vært mye kritikk fra bransjen og aktørene i både Norge og resten av Norden, og i tillegg er de juridiske mulighetene for å begrense eksporten, meget små. Denne siste vurderingen deles også av de norske regulerende myndigheter (NVE), skriver Bruun.

Svenska Kraftnät: ville påvirke markedet mycket negativt

Mårten Bergman, leder for kraftoverføring og engros i Svenska Kraftnett, tar forbehold om at han ikke kjenner regjeringens forslag annet enn gjennom TUs artikkel.

– Men rent generelt er eksportbegrensninger et alvorlig inngrep i kraftmarkedet. Det nordiske samarbeidet har gagnet strømkundene og forsyningssikkerheten i Norden vel, og der er fri handel uten eksportbegrensninger mellom prisområdene helt avgjørende.

– Det har også ledet til en mer effektiv utnyttelse av de samlede ressursene. Om Norge innfører slike tiltak, er risikoen at det sprer seg videre. Det ville påvirke det nordiske og europeiske strømmarkedet mycket negativt, skriver Bergman.

Statnett: Gode tiltak

Også Statnett har tidligere advart mot tiltak som begrenser eksport og import av strøm.

– Vi er veldig opptatt av å ha tilgang på import i anstrengte situasjoner. Det opplever vi at regjeringen også vektlegger i sine tiltak. Men det vil være – hvis det er helt krise og verden står i brann – situasjoner der man kan sette eksportrestriksjoner, sier Henrik Glette, kommunikasjonsdirektør i Statnett.

Han tror ikke muligheten for eksport-stans vil bli brukt særlig ofte:

– De gode tiltakene som de foreslår, sammen med tilgang på import, gjør at vi i de aller, aller fleste tilfeller vil klare å løse utfordringene uten at det blir aktuelt å bruke eksportrestriksjoner også med regjeringens nye tiltak.

Vurderer ikke langsiktig energisituasjon i dag

– Tiltakene er jo utformet som en trapp, hvor tiltakene i seg selv vil bidra til å løse og håndtere anstrengte situasjoner. Da vil det være svært unntaksvis at man har behov for de aller mest inngripende tiltakene, fordi god magasindisponering, import og forbruksreduksjoner bidrar til å løse situasjonen, slik vi også så gjennom høsten nå sist.

– Ligger dette handlingsrommet i regelverket vi følger allerede?

– Vi setter allerede i normalsituasjonen kapasitet i nettet ut fra vurderinger om hva som er trygg drift. Det innbefatter normalt ikke vurderinger av langsiktig energisituasjon. Det som tydeliggjøres nå, er at vi i svært pressede energisituasjoner kan bruke kapasitetsfastsettelsen som virkemiddel når alle andre virkemidler er brukt og det er hensiktsmessig å begrense kapasiteten.

Sverige fikk nei fra Acer

Også EU-organet Acer selv har advart mot at EU-land skal begrense eksport av energi i disse krisetider. Sverige fikk i oktober nei fra Acer til å strupe strømeksporten til Danmark og Finland for å sikre egen forsyning.

Allerede noen dager etter at Aasland lanserte styringsmekanismen, skrev RME (Reguleringsmyndigheten for energi) at eksportbegrensninger på kraft i utgangspunktet er i strid med internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

RME skrev at forsyningssikkerhet er et relevant hensyn, mens beskyttelse mot høye priser ikke er det. EUs regler sier at minimum 70 prosent av kapasiteten på mellomlandsforbindelsene skal være tilgjengelig for handel.