Stort toppmøte i København: Slik kan havvind løse EUs klimaknipe

København: Havvind kan spille en avgjørende rolle for å dekarbonisere hele EU. Det mener EU-kommisjonen. Denne uken er hele havvindindustrien samlet i København. Der diskuterer de hvordan man kan få det til. Og det danske selskapet Ørsted spiller en aktiv rolle.

På konferansen tirsdag presenterte selskapet planene om å gjøre Bornholm til et knutepunkt for havvind i hele Østersjøen.

Bornholm blir knutepunkt

– Vi trenger klynger med havvindparker. Slike klynger med offshore vind, kan levere kraft til flere land og er nødvendig om vi skal utløse havvindens enorme potensial, uttaler Ørsteds konserndirektør for offshore vind, Martin Neubert.

På havvindkonferansen i København diskuterer hele 9000 delegater fra hele verden hvordan man kan realisere EU-kommisjonens ambisjon om å bygge ut 450 gigawatt med havvind innen 2050.

Ambisjonen er enorm. Til sammenlikning er det bygd ut 20 GW med havvind i Europa de siste tjue år.

Men prisene på havvind stuper, og utbyggingene skjer nå raskere enn noen gang. Nylig ble et fellesforetak bestående av Equinor og SSE Renewables gitt muligheten til å bygge tre ulike havvindparker på Doggerbank i Nordsjøen på til sammen 3,6 GW. Parkene blir så store at de kan levere kraft til hele 4,5 millioner britiske husstander. Den første elektrisiteten vil bli levert i 2023 til en pris på GBP 39.65/MWh (etter 2012-priser). Det utgjør rundt 55 øre per kWh etter dagens valuttakruser.

Men for EU-kommisjonen er det ikke nok. Under en plenumsdebatt her i København uttalte Ditte Juul Jørgensen, generaldirektør for energi i EU, at det må bygges 450 GW havvind i Europa, om man skal nå klimamålene.

– Vi mener det må til for at vi skal nå målet om å bli karbonnøytrale innen 2050, sa hun. Konferansen ble åpnet av den danske kronprins Fredrik. Også han var optimistisk.

– Offshore vind er i ferd med å vise sin enorme kraft, sa kronprinsen.

– Trenger supergrid

Diskusjonene går om hvordan havvind kan bidra til en total dekarbonisering av hele EU. Da blir nettopp nettforbindelser mellom ulike land viktig, slik Ørsted planlegger på Bornholm. For om havvind bygges ut i stor skala, langs kontinentets periferi, må det bygges ut en nettforbindelse som knytter strømmen til de store byene i Sentral-Europa.

– Vi har fem år på oss for å nå FNs mål om å stabilisere den globale oppvarmingen å 1,5 grader. Vi har 30 år på oss, om vi skal nå togradersmålet. Er det noen som tror at vi kan nå disse målene uten et bedre energisamarbeid mellom land, spurte Eddie O'Connor, en av veteranene i vindindustrien og grunnlegger av SuperNode. Selskapet jobber for få på plass raske nettforbindelser, såkalt supergrid, et supernett, på tvers av kontinentet.

Nå mener Ørsted at deres plan for Bornholm og Østersjøen kan være første skritt på veien mot en supergrid.

– Jeg ser at det er voksende enighet om skifte til fornybare energikilder og å bygge ut et bedre nett på kontinentet, uttalte Ulrik Stridbæk, viseadministrerende direktør i Ørsted på konferansens første dag.

– Første skritt er å bygge en havvindpark som ikke bare leverer strøm til ett land, men til to land. Hvorfor går ikke flere land sammen og blir enige om dette, spurte Stridbæk retorisk fra podiet.

– Det er den type beslutninger vi trenger. Vi som representerer industrien er klare for å gjøre det. Det er penger å spare på å rasjonalisere utbyggingene på denne måten, og det vil legge til rette for mer effektive utbygginger, sa han.

Vil lage hydrogen

Teknisk Ukeblad har tidligere fortalt om planene om å bygge kunstige øyer i Nordsjøen, som kan levere elektrisitet til hele kontinentet. Men Ørsted mener det er mer realistisk å starte med mindre prosjekter, der man knytter sammen noen land.

– Før vi bygger kunstige øyer i Nordsjøen, foreslår vi å bruke allerede utpekte havvindområder ved en eksisterende øy, nemlig Bornholm, skriver konserndirektør Neubert i en pressemeldingen.

Selskapets visjon er å bygge ut 5000 megawatt (MW) med havvind i områdene rundt den populære ferieøya. Til sammenlikning er verdens største havvindpark i dag på 1100 MW. Den danske regjeringen har allerede utpekt flere områder rundt Bornholm som aktuelle for nye havvindparker. Klyngen med havvindparker rundt Bornholm ønsker Ørsted å knytte til Polen og Danmark, men kanskje også Sverige og Tyskland.

Den danske energileverandøren er helt verdensledende på havvind, og opererer parker i blant annet Storbritannia, USA og Taiwan. Men for Ørsted er det et mål at parkene ikke bare skal levere energi, men også hydrogen. Slik kan havvind være med på å gjøre transportsektoren ren, med hydrogen til biler, fly og båter.

Ulrik Stridbæk mener likevel det langt fra er sikkert at man når målet om å bygge ut 450 GW havvind innen 2050.

– Alt dette avhenger også av etterspørselssiden, sa han under konferansen tirsdag.

– Vi er helt avhengige av at de andre sektorene dekarboniseres og etterspør ren energi, om dette skal skje. Det gjelder transportsektoren, byggsektoren og industrien.

Ørsted ønsker å bygge ut klyngen på Bornholm etappevis. Første utbyggingstrinn vil være en offshore vindpark på 1000 megawatt ved Rønne Banke. Dette området er allerede utpekt av danske myndigheter som et potensielt område for å bygge ut havvind.

Den danske regjeringen satt seg nylig ambisiøse mål om å kutte klimagassutslippene med hele 70 prosent innen 2030. Klimaminister Dan Jørgensen innrømmer at det ikke blir lett.

– Vi vet ikke engang sikkert hvordan vi skal gjøre det. Men hadde vi visst hvordan vi skal gjøre det, hadde det ikke vært et ambisiøst mål. Men vi vet at vindkraft vil bli avgjørende for å få det til, sa han i sin tale.