Stigs smarthus er en effektbombe

– Disse to sensorene er koblet til snøsmelteanlegget. Den ene måler temperatur og den andre måler fuktighet. Hvis det er både er fuktig og kuldegrader, så går anlegget på, forklarer Stig Schibbye.

Huset hans på Nordstrand i Oslo har sensorer over alt. Det har også rikelig med varmekabler i hele innkjørselen. Sensorene ved garasjen snakker med smarthuset, som igjen kommuniserer med varmekablene i trappa.

– Så når sensorene setter i gang snøsmeltingen får trappa beskjed via huset om at den også skal slå seg på. Men den skal bare stå på i to timer, for betonglaget i trappa er ikke like tykt som steinlaget i innkjørselen, forklarer Schibbye.

Tilsammen drar de utendørs varmekablene en effekt på godt over 9000 watt.

Snøsmelting, elbiler og induksjon

Men det stopper ikke der. For Schibbye og kona har også to elbiler.

– Når huset sier at strømmen er billig, da får denne boksen strøm, sier Schibbye og klapper på elbilladeren i garasjen.

På en skjerm i gangen kan han se om bilen lader, hvem som er hjemme, hvilke lys som er på, om dørene er låst og om er katta er i varmekassa si på verandaen. Alarmmodus går automatisk på når ingen er hjemme, og når det blir mørkt tennes julelys i trærne utenfor.

Inne på kjøkkenet står en ny komfyr med induksjonskoketopp. Schibbye kjører en test og skrur alle fire platene på full guff. I Tibber-appen går søyla rett i taket.

– Det ser ut som dette tar rundt 7000 watt. Så sammen med varmekablene og elbilen er det greit å ha litt styring på huset så ikke sikringene går. Hvis alt går på samtidig, nærmer jeg meg nok toppen av det som det er lagt opp til her, sier Schibbye med øynene festet på mobilskjermen.

Effektbruk på do

Noe annet som trekker mye effekt hos Schibbye og familien, er toalettet.

– Vi har såkalt spyletoalett som trekker opptil 2000 watt. Det kan ikke smartifiseres. Altså er det kroppen som avgjør når den drar full effekt, ikke appen, sier Schibbye.

Å ha så mange effektkrevende innretninger i et hus kan bli dyrt. På nyåret skal NVE legge fram sitt forslag til ny nettleie i Norge. I dag er denne basert på hvor mye strøm man bruker. Men NVE vil endre dette og i stedet prise effektforbruket, altså hvor mye strøm man bruker på én gang.

Schibbyes hus er designet for å bruke lite strøm. Men per i dag hindrer ikke algoritmene at effektforbruket til tider er skyhøyt.

– Men det kan jeg endre. Jeg kan sette de parameter jeg ønsker for å enten jevne ut strømforbruket mest mulig eller kjøpe når strømmen er billigst. Så jeg er forberedt på hva enn som måtte skje, sier Schibbye.

Varmer gulv og dusjvann med bergvarme

Og det er dette NVE ønsker seg:

– Det handler ikke om at folk skal stå opp og dusje midt på natta, men at man skal investere i duppeditter som fordeler effekten ut over døgnet, sier NVE-direktør Kjetil Lund.

Og duppeditter er det mye av i Schibbyes hjem. For tiden sysler han med å lage en helautomatisk varmeboks til katten ute på verandaen, og i kjelleren ligger det klart et styringssystem som skal brukes til å automatisere porten.

Hjertet av smarthuset ligger i kjelleren.

– Hele sikringsskapet er byttet ut for å få nye kurser, men også to energimålere. Der kan jeg lese av hvor mye varmepumpa gir ut, og jeg kan se hvor mye energi varmekablene i oppkjørselen trekker.

I kjelleren står også bergvarmepumpa, som er husets eneste varmekilde. Varmepumpa inneholder en liten varmtvannsbereder som varmer opp dusjvannet i huset, og ved siden av står en ekstra akkumulatortank.

Følger forbruket fra telefonen

– Her har vi boret 200 meter ned for å trekke ut varmeenergi derfra. Akkumulatortanken har vi for å unngå for mye start/stopp av kompressoren. Den gir også varmepumpa noe å gjøre når det er varmt nok i huset, forklarer Schibbye.

I dag styrer varmepumpa etter fabrikkinnstillingene. Men om effekttariffene skulle slå inn, vil Schibbye rigge om anlegget.

– Varmepumpa er ikke brukt så smart som den kan brukes. Men hvis effekttariffene slår dårlig ut for meg, så er den koblet til smarthuset så jeg kan jevne ut forbruket også med den, sier Schibbye.

Han husker tiden da alle husstander hadde en strømmåler på veggen over komfyren som viste forbruk og overforbruk.

– Og overforbruk var dritdyrt. Nå finnes det apper, i mitt tilfelle Tibber, som viser hvor mye strøm man bruker. Bare å bli bevisst på egen forbruk, gjør at man kan spare strøm, sier Schibbye.