energi
– Statsråden sviktet i Frøya-konflikten
Han er vindkraftutbyggeren. Hun er ordføreren som sa nei. Begge mener at rikspolitikerne trakk seg unna da det stormet som verst på Frøya.
– Hvem som sviktet? Stortingspolitikerne, og først og fremst statsråden.
Det er det kontante svaret fra Berit Flåmo. Hun var Frøyas ordfører da vindkraft-striden raste på øya våren 2019. Flåmo forteller om en konflikt som splittet familier og venner, og som gjorde at folk sluttet å hilse på lokalbutikken.
– Statsråden og andre rikspolitikere skulle reist oppover og møtt folket. Hvor var de hen? Det spør jeg meg om nå. De torde ikke, og vi sto veldig alene. De sitter i Oslo og gjør vedtak, og aner ikke hvilke konsekvenser det har lokalt, sier Flåmo.
– Ikke noen vinnersak
Nå er Trønderenergi i full gang med utbyggingen på Frøya. Flåmo sier at situasjonen har roet seg betraktelig, til tross for at noen få aksjonister holder stand.
Torsdag var Berit Flåmo innleder på Trønderenergis juleseminar, til tross for at det bare er noen måneder siden Trønderenergi krevde 700.000 kroner i saksomkostninger fra Frøya kommune, etter at kommunen hadde stoppet arbeidet med Frøya vindpark, et vedtak som senere ble kjent ugyldig.
At det var valgår var nok en medvirkende årsak
Og selv om kommunen og kraftselskapet sto på hver sin side i konflikten, så de situasjonen likt: De følte seg forlatt av de nasjonale politikerne da konflikten var på det heteste.
– Ønsket om mer vindkraft i Norge er vedtatt av Stortinget. Jeg var overrasket over at det ikke var noen politisk oppmerksomhet om hvorfor vi var på Frøya og skulle bygge ut. At det var valgår var nok en medvirkende årsak. Det var ikke noen vinnersak, sier konsernsjef i Trønderenergi, Ståle Gjersvold.
Politikerne snudde
Han opplevde at de samme politikerne som hadde ivret for mer vindkraft i Norge, plutselig gjorde vedtak mot flere utbygginger.
– Selv om de ikke tok direkte parti med ulovlige aksjoner, opplevde jeg at motstanderne fikk den moralske støtten. Det var spesielt å se på hvor raskt stemningen snudde, sier Gjersvold.
Vindkraftmotstanden i Norge hadde ulmet lenge, men det eksploderte i april i år. Da hadde NVE nylig lagt fram nasjonal rammeplan for vindkraft. Og bare dager etter var det byggestart på Frøya, hvor aksjonistene sto klare til kamp:
– Når jeg snakket med sentrale politikere om dette, så de ikke på Frøya som en nasjonal sak. Jeg mener det er helt opplagt at det ville hjulpet både Frøya kommune og oss hvis flere sentrale politikere hadde vært til stede i debatten tidligere, sier Gjersvold.
– Jeg tror det ville hjulpet både ja- og neifolket på Frøya. Jeg angrer på at jeg ikke sto hardere på for å få stortingspolitikere på besøk, sier Flåmo.
Vil ikke bygge mer vindkraft i Trøndelag
Mens Gjersvold trekker fram energiminister Kjell-Børge Freiberg som et hederlig unntak som sto i stormen, er Flåmo skuffet over at statsråden ikke tok turen til Frøya. Også Frøya Frp var i dialog med sitt moderparti.
– Men de fikk ingen til å komme oppover. Valgkampen hadde begynt. Man skulle vinne valget. Dermed stilnet også opposisjonen og egentlig alle partier, sier Flåmo.
Ved kommunevalget i september gikk Flåmos parti, Arbeiderpartiet, tilbake 18,3 prosentpoeng. På grunn av vindkraftstriden, mener Flåmo. Hun stilte ikke til gjenvalg som ordfører, og skal nå begynne å jobbe for den lokale havbruksnæringen.
Og hva med Trønderenergi; har de mistet lysten på å bygge ut mer vindkraft?
Trøndelag er ganske fullt, så her har vi bygget nok
– Vi er en kraftprodusent og dette er en kjernevirksomhet for oss. Men Trøndelag er ganske fullt, så her har vi bygget nok. Nå er det bare én konsesjon på ytre Vikna igjen. Ut over det må det bli i andre deler av landet eller i Sverige, sier Gjersvold.
– Men med den kompetansen vi tross alt har, skal vi nok bygge mer. Vi er en attraktiv samarbeidspartner, faktisk, sier han og ler forsiktig.
– Men det blir ikke mer på Frøya, fastslår Flåmo.
– Nei, bekrefter Gjersvold.
– Mer vind i Trøndelag var en bestilling fra politikerne
Han mener likevel at «alle» forstår at det blir mer vindkraft i Norge
– Men det må bli mer igjen for kommunene, og det må bli færre konfliktområder. Dessuten, vi skal ikke legge skjul på at det har vært litt bonanza fram mot 2021, når de grønne sertifikatene opphører.
Gjersvold sier at han ikke forventet heder og ære for utbyggingene Trønderenergi har gjort.
– Men vi har vært pådrivere for å bygge ut vindkraft i Trøndelag, noe som var en bestilling fra politikerne. Jeg tror ikke det hadde vært bygget ut like mye vindkraft uten oss. Vi var for eksempel med og snudde Fosen-utbyggingen. Men historien får dømme oss, sier Gjersvold.
Borten Moe: – Frøyas ja var avgjørende
Han som ga den opprinnelige konsesjonen til Frøya vindpark, tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp), var også til stede på seminaret.
Han mener vindutbyggingene på Trøndelagskysten var en del av et større energipolitisk grep med både nett- og kraftutbygging.
– Man kan ikke se vindmøllene isolert fra kraftledningene. Begge deler skulle gå opp i en samfunnsøkonomisk beregning, som omfattet både trasévalg og samkjørte konsesjonsprosesser.
Bakteppet var en kraftkrise i Midt-Norge med dårlig forsyningssikkerhet og skyhøye priser.
– I stort er jeg fornøyd – og ikke rent lite stolt. Dette er investeringer for til sammen 15–20 milliarder kroner. Få andre landbaserte prosjekter kan vise til så mye investeringer i aksen Surnadal – Nord-Fosen, sa Borten Moe fra scenen.
Ville gjort det samme igjen
Han brukte også anledningen til å slå tilbake mot motstanderne og kommunen:
– Det går kort tid fra folk føler at de trenger strøm, til de spør hvorfor i alle dager man skal bygge
Det går kort tid fra folk føler at de trenger strøm, til de spør hvorfor i alle dager man skal bygge disse møllene
disse møllene. Og ingen har fått konsesjon uten å ha bedt om det. Frøya kommune sa ja den gang, og det vektla jeg tungt – det var faktisk helt avgjørende, sier Borten Moe.
Han fikk også spørsmål om rikspolitikerne var for feige da det stormet som verst.
– Kanskje, kanskje ikke. På den ene sida kan man si at de har gjort sitt. Konsesjonsbehandlingen var sluttført i tråd med lokale ønsker. Så snur vinden. Ingen vil gå inn i et landskap der konsesjoner kan trekkes tilbake fordi stemningen snur. Man skal være forsiktig med hva man ønsker seg, for plutselig kan man få det, sa Borten Moe.
Og ville han gjort det samme igjen?
– Ja.
Olje- og energidepartementet har ikke besvart TUs henvendelser om denne saken.