Statnett vurderer energiøy i Nordsjøen

Innen 2040 skal Norge bli en havvindnasjon. Det har regjeringen og Stortinget bestemt. Målet er 30 gigawatt (GW) havvind fordelt på flere store havområder. For å realisere målet, kan det bli aktuelt å bygge såkalte energiøyer også i Norge.

– 30 GW i Norge er et stort tall. Det tilsvarer hele det norske kraftsystemet i dag, uttaler Håkon Borgen, konserndirektør for hav i Statnett.

Statnett planlegger nå for et energinett til havs. Målet er en samfunnsøkonomisk rasjonell tilknytning av havvind til land.

Vurder å bygge øy

Så langt er to store områder åpnet for havvind i Norge. Dette er Sørlige Nordsjøen II og Utsira Nord. I disse områdene jobber regjeringen nå med å legge til rette for gjentatte runder med åpning og tildeling av areal til ulike utbyggere. I begge områder vil det bli flere ulike havvindparker og flere ulike operatører. Da må mattilførselen til land planlegges.

På et seminar rett før sommeren redegjorde Statnett for hvordan de jobber med planene:

– Vi skal starte helt fra scratch med å bygge en helt ny del av kraftsystemet på mest mulig bærekraftig måte. Da må vi sikre gode ressurseffektive løsninger, ikke mange kabler som går på kryss og tvers, uttalte Bente Haaland, som er Statnetts leder for plan- og utvikling, under seminaret.

Statnett vurderer derfor å bygge energiøyer, der kraft fra de ulike parkene samles, før den ledes til land.

– En koordinert utbygging vil være praktisk. En koordinert ilandføring vil føre til færre kabelføringer til land, som kan være viktig i et bærekraftsperspektiv, uttalte Amund Ljønes, som er nettplanlegger i Statnett.

Han understreket at ingen valg enda er tatt, men at ulike løsninger må undersøkes.

– En transformatorstasjon på en øy er relevant om det skal bygges mer havvind på et seinere tidspunkt. Og vi ønsker å se på utviklingen i et langsiktig og helhetlig perspektiv, uttalte han.

Selskapene må bære kostnaden?

Danmark planlegger nå en stor energiøy utenfor kysten av Jylland, der kraft fra flere havvindparker skal konverteres til likestrøm. Det kan også bli tale om å produsere hydrogen, eller ammoniakk på øya. Tyskland og Nederland er med i et samarbeidsprosjekt om utbyggingen som skal levere kraft til kontinentet. Slike øyer er det skepsis til her i landet.

En eventuelt energiøy på Utsira Nord vil bli langt mindre enn den danske. Etter hva TU forstår er det i første omgang bare tale om å bygge en konverteringsplattform for å kunne få en samlet ilandføring av kraft.

– Utsira-øya ligger innenfor grunnlinja, og ligger under Statnetts planansvar under energiloven. Men når vi sier at vi vil se på alternativet, så betyr ikke det nødvendigvis at vi vil bygge det ut. Vi åpner for å ta del i en dialog for å komme fram til den beste helhetlige løsningen, sa han.

Hvem som skal bære kostnaden for en slik plattform er uklart, men etter hva TU forstår jobber Statnett for en løsning der utbyggerne selv må bære kostnaden for å føre kraft til land.

For kraftnettet på Vestlandet vil havvind være bra, mener Statnett. Det foreligger store planer for økt industrialisering på Haugalandet, sør for Haugesund. Samtidig er nettkapasiteten mellom øst og vest i regionen svak, påpeker Statnett. Derfor vil mer kraftproduksjon være positivt. En ny kraftforbindelse på 420 kV er planlagt mellom Blåfalli og Gismarvik. Gismarvik ansees også som et egnet sted å føre i land kraft fra havvind på Utsira Nord.

Vet ikke hvor parkene kommer

– Gismarvik er gunstig lokasjon for tilknytning, uttalte Ljønes i Statnett.

Ifølge Statnett er det utfordrende for dem å planlegge nettutbygging, når de ikke vet hvor de nye havvindparkene faktisk vil bli lokalisert. Det siste er det regjeringen som bestemmer gjennom de planlagte konsesjonsprosessene. TU har vært i kontakt med Olje- og energidepartementet for å få svar på når de første utlysningene kan finne sted, men foreløpig ikke fått svar.

270 milliarder kroner, ble investert i havvind i Europa i fjor. Norsk Aibel har allerede ordrereserver på mange milliarder på å levere konverterings-plattformer til havvindparker rundt om i verden.

TU har tidligere skrevet om spanske verft som allerede har levert understell til flere flytende havvindparker. Norske verft er på etterskudd, men ifølge sjefen for bransjeorganisasjonen Norsk Industri, vil konverteringsplattformer og energiøyer representere en ny stor mulighet:

– Dette innebærer store muligheter for norsk leverandørindustri, som allerede er godt forberedt, uttalte Stein-Lier Hansen i Norsk Industri, om energiøyer, til TU i fjor.