Statnett mener uværet Hans er hovedgrunnen til prisforskjellene

Mens Øst- og Vestlandet har hatt «gratis» strøm i hele september, har Sørlandet hatt priser på 80–90 øre. Lørdag er strømprisen i øst og vest -2,55 euro/MWh (tilsvarer i grove trekk øre/kWt, avhengig av valutakursen), mens det sørligste området må betale 65,33 euro/MWh.

TU har bedt Statnett forklare hva som er årsaken til den store forskjellen, og hva de kan gjøre for å utjevne forskjellene. Konserndirektør Gunnar G. Løvås peker på ekstremværet Hans:

– Hovedårsaken til prisforskjellene denne sommeren har vært et stort innestengt kraftoverskudd som ikke kan lagres i NO1 og NO5. Årsaken er en kombinasjon av ekstremnedbør med «Hans», høyt tilsig, mye elvekraft og vannkraft med små magasiner, og lavt forbruk nå på sommeren, skriver Løvås, som har ansvar for for kraftsystem og marked i Statnett.

Prisområdene for strøm følger ikke fylkesgrensene, men i grove trekk er områdene inndelt slik

• NO1 = Østlandet
• NO2 = Sørlandet (Agder og Rogaland)
• NO5 = Vestlandet

Løvås skriver at det er begrenset overføringskapasitet både mellom NO5/NO1 og NO2 – og fra NO1 til Sverige. I sommer har det ført til priser tidvis under null i NO1 og NO5.

– Mye overføringskapasitet til naboland fra dette området

Torsdag svarte kraftmarkedsanalytiker Olav Botnen på en rekke spørsmål fra TU om de store prisforskjellene. Han sa at kablene til utlandet, til sammen 5000 MW, er utslagsgivende. Også olje- og energiminister Terje Aasland skriver til Stortinget at «ingen bestrider» at strømprisen i Europa påvirker prisen på Sørlandet.

Løvås i Statnett sier at normalt sett er hele Sør-Norge preget av prisene på Kontinentet og i Storbritannia, med priser som ligger litt under disse landene.

Mens vannkraftverkene på Øst- og Vestlandet har flommet over etter uværet, har NO2 store magasiner som både «kan og skal» spare sommerens store nedbørsmengder til vinteren, ifølge Statnett. En bieffekt er at prisene har holdt seg oppe gjennom sommeren.

– Det er mye overføringskapasitet til naboland fra dette området. Produksjonen som eksporteres kommer ikke fra NO2 alene, men også fra andre prisområder med overskudd, skriver Løvås.

Øst- og Vestlandet vil komme etter

– Og fordi prisene på kontinentet og i UK fortsatt er på et høyere nivå enn de har vært historisk, drevet av høyere gass- og CO2 priser, er prisnivået vi har hatt i NO2 også høyere enn det har vært historisk. Dette har bidratt til en ekstra stor avstand mellom prisene i NO2 og i NO1/NO5 gjennom sommeren 2023, skriver Løvås.

– Når forbruket øker utover høsten vil prisene i NO1 og NO5 nærme seg prisene i NO2, gitt at det blir normale værforhold.

Både i fjor og i år skilte prisene på Sørlandet lag med resten av Sør-Norge i uke 22, altså i slutten av mai. I fjor samlet prisene seg igjen i uke 35, altså i starten av september.

I fjor sommer forsvant flaskehalsen tidligere fordi tilsiget til kraftverkene i NO1 og NO5 var mye lavere, ifølge Statnett.

– Hvorfor skjer dette om sommeren?

– (...) det er på sommeren vi har kombinasjonen lavt forbruk og mye produksjon som ikke kan lagres. (...) I tillegg er overføringskapasiteten generelt noe lavere når det er varmt, for å unngå at ledningene siger for nærme bakken når metallet i dem utvider seg, skriver Løvås.

Statnett utfører også vedlikehold om sommeren, når forbruket minst. Vedlikeholdsarbeid som påvirker dette området vil i år pågå til uke 47, i slutten av november.

– Nesten like snittpriser i 2028

– Hvor lenge vil prisforskjellen mellom NO2 og resten av Sør-Norge vedvare?

– Det ligger an til å bli mindre forskjeller allerede de nærmeste årene, før de store nettforsterkingene er på plass. I vårt basisscenario går den gjennomsnittlige prisforskjellen time for time betydelig ned og reduseres til i snitt kun 5 €/MWh i 2028. Det samme gjelder forskjellen i gjennomsnittlig pris. I 2028 er snittprisene nesten helt like.

– Kommer det alltid komme til å være slik at prisene skiller lag om sommeren?

– Det er fortsatt flaskehals inn til NO2 i så å si alle år på sommeren, men prisforskjellene er langt mindre. I tillegg er prisforskjellen motsatt vei på vinteren høyere, skriver Løvås.

Det har to årsaker:

• Lavere europeiske priser senker prisen i NO2
• Økt forbruk øker prisene i NO1 og NO5 – særlig i år med lavt tilsig.

– I år med ekstra stort tilsig vil det fortsatt kunne bli priser ned mot null i perioder på sommeren i NO1 og NO5, med tilhørende prisforskjeller.

– Helt avhengig av flere prisområder

– Kan man slå sammen hele Sør-Norge til ett prisområde for strøm? Og hva ville skjedd med strømprisen om man gjorde dette?

– Det er begrensningene i overføringskapasiteten mellom regionene som definerer hvor i kraftsystemet man setter grensene for prisområdene. Inndelingen i prisområder gjør at kraftressursene kan utnyttes effektivt, det gis signaler til markedet om knapphet og overskudd, og prisområdene bidrar til å sikre en forsvarlig drift av kraftsystemet.

– Vi er helt avhengig av prisområdene for å utnytte nettet effektivt og sikre balanse mellom produksjon og forbruk til enhver tid - innen grensene for hva nettet tåler, skriver Løvås.

Han skriver at Statnetts mål er at hele sentralnettet skal være 420 kV. De jobber nå med:

• Ny ledning over Sognefjorden og ny stasjon, som vil øke kapasiteten mellom Midt-Norge og Vestlandet. Ledningen er planlagt ferdig i 2025 og stasjonen i 2027.
• Å styrke forbindelsen mellom Sogndal og Sauda, som Statnett beskriver som en viktig brikke i det sentrale strømnettet.
• Flere prosjekter i Bergensområdet og Haugalandet som etter planen skal være i drift innen 2030.

Tiltak på Vestlandet hjelper også i øst

– Mer kapasitet nord-sør på Vestlandet bidrar også til å redusere prisforskjellene mellom Sør og Østlandet, skriver Løvås.

Statnett anbefaler også en ny 420kV kraftledning mellom Sørlandet og Grenlandsområdet, og å erstatte 300 kV ledninger videre til Oslo og Østfold.

– Hva skjer med strømprisen da?

– Dette demper de interne prisforskjellene, også i scenarioer med vesentlig vekst i forbruk og produksjon. Over kortere perioder kan og vil det fortsatt være flaskehalser og prisforskjeller, men i mye mindre grad enn vi har i dag, skriver Løvås.