Statkraft skal investere opptil 67 milliarder i norsk vann- og vindkraft

Mandag presenterer Statkraft sine planer for norsk vann- og vindkraft de neste årene. Det er snakk om investeringer på mellom 44 og 67 milliarder kroner i oppgraderinger av vann- og vindkraftanlegg i Norge, i tillegg til bygging av nye vindparker på land:

• 20-35 milliarder kroner i oppgradering og ombygging av norske vannkraftverk.
• 14-20 milliarder kroner i rehabilitering av dammer og modernisering av eldre vannkraftverk.
• 10-12 milliarder i fornying av eksisterende og bygging av nye vindparker på land.

Det vil innebære 2500 GWh eller mer vindkraftproduksjon, mer enn en dobling av dagens produksjon I tillegg kommer 1500-2500 MW økt effekt i vannkraftverkene – en økning på 20 prosent i installert effekt.

Totalt for vind- og vannkraftprosjektene skal det være snakk om en økt produksjon på 3 TWh.

– En god dag på jobb

Ifølge Statkraft skal investeringsplanene være de største i Norge på mange tiår.

– I vår vekststrategi har vi planer om fem store effektoppgraderinger av vannkraftanlegg og nye milliardinvesteringer i vindkraft på land. Oppgradering av vannkraften er viktig for å gjøre den enda mer regulerbar, og med det legge til rette for at fremtidig vekst i kraftbehov i hovedsak kan dekkes med vindkraft, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft.

Noen av prosjektene vil være ferdig innen 2030, noe vil være påstartet, men ikke ferdig innen 2030, mens noen prosjekter vil være besluttet, men ikke påbegynt innen 2030.

– Vi tror vi kan lykkes med å være ferdig med vindkraften innen 2030 og noe av vannkraften, sier Birgitte Ringstad Vartdal, Norden-sjef i Statkraft.

Energiminister Terje Aasland (Ap) er også til stede på presentasjonen.

– Dette er en god dag på jobb som energiminister, sier han.

– Den porteføljen fått presentert nå, med prosjekter på mellom 44 og 67 milliarder kroner, er innen fornybar sektoren veldig stort og viktig, understreker Aasland.

Han understreker at samspillet mellom vann- og vindkraft er unikt, og særdeles verdifullt i en tid hvor forbruksveksten og produksjonsveksten må dekkes opp med vindkraft.

Flere vannkraftprosjekter

Statkraft opplyser at de vurderer 10 til 15 prosjekter som kan være aktuelle for å utvikle ny energiproduksjon og effekt.

Selskapet har tidligere søkt om konsesjon for effektoppgradering av Mauranger kraftverk i Kvinnherad kommune. I tillegg arbeider selskapet emd å legge til rette for oppgradering av Aura kraftverk i Sunndal og installasjon av en tredje turbin i Alta kraftverk i Finnmark.

Først i løypa er et nytt Svean kraftverk i Nidelven i Trondheim, med planlagt investeringsbeslutning i 2024.

– Vannkraften vil fremdeles være ryggraden i det norske kraftsystemet, men det er vindkraft på land som realistisk kan gi Norge mer kraft innen 2030, understreker Vartdal.

Vind på land

Av vindkraft vurderer Statkraft å fornye vindkraftanlegget på Smøla, som ble bygget i 2002, for å kunne fortsette å produsere i 25 nye år.

I tillegg planlegges oppgradering av vindkraftanleggene på Hitra i Trøndelag og Kjøllefjord i Lebesby kommune i Finnmark. Dette er et av fire mulige vindkraftprosjekter i Finnmark som Statkraft nylig meldte inn til NVE. De andre er Nordkyn i Lebesby og Gamvik kommuner, Adamselv i Lebesby og Slettfjellet i Gamvik.

– Nettkapasitet og konsesjonsprosesser vil avgjøre hvilke prosjekter som finner de beste løsningene sammen med lokalbefolkningen, reindriften, kommunene og andre hensyn, som natur- og friluftsinteresser, skriver selskapet.

Statkraft opplyser videre at de i tillegg vurderer mange nye vindkraftprosjekter over hele Norge. De skriver videre at de er i god dialog med grunneiere, kommunene og berørte interessenter.

Statkraft har startet konsesjons- og planprosessen med NVE og Bjerkrheim kommune i Rogaland om å bygge ut 260 MW vindkraft på Moifjellet.

– Det blåser mye i Norge, og vi har fantastiske vindressurser både på land og til havs. Vindkraft på land er teknologien som raskest og billigst kan gi oss ny kraft. Vi bør derfor utvikle de beste vindprosjektene slik at vi kan bidra til både industriutvikling og utslippskutt i Norge, sier Vartdal.