Statkraft-sjefen om Fosen-saken: Det er ikke slik at vi ikke kan produsere fram til vi har funnet en løsning

Statkraft er hovedeier i Fosen Vind, som igjen eier Storheia vindkraftverk – ett av to vindkraftverk som det nå er store demonstrasjoner mot.

Høsten 2021 fastslo Høyesterett at konsesjonene til Storheia og Roan vindkraftverk er ugyldige, fordi de krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse. Men fortsatt produseres det strøm i begge kraftverkene.

Fosen Vind har ikke lagt fram sitt årsregnskap enda, men opplyser likevel at Storheia produserte nærmere 1 TWh kraft i fjor, mens Roan vindkraftverk ga 0,9 TWh.

– Det blir et menneskerettighetsbrudd over tid

– Hvordan føles det å ha store inntekter fra et område hvor det pågår et menneskerettighetsbrudd?

– Høyesterett sier at det vil bli et problem over tid. Det er ikke slik at vi ikke kan produsere fram til vi har funnet en løsning. Det er et reservebeiteområde, dette, sier Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen til TU.

Han la i dag fram Statkrafts årsresultat, som viser et rekordoverskudd på 54,4 milliarder kroner i fjor.

Også Geir Fuglseth, kommunikasjonsansvarlig for Fosen Vind, var til stede på fremleggelsen og bryter inn:

– Det blir et menneskerettighetsbrudd over tid når næringsgrunnlaget er svekket. Det vil skje over tid hvis man ikke gjennomfører tiltak, sier Fuglseth.

– Vårt mål er sameksistens

Dette er i tråd med hvordan regjeringen ser på Fosen-saken. Olje- og energidepartementet (OED) tolker dommen som at menneskerettighetsbruddet kommer først senere, når vindkraften eventuelt har gjort det vanskelig eller umulig å drive reindrift i området.

Storheia er ett av tre vinterbeiter for sør-gruppen på Fosen, og brukes særlig i år når det legger seg is på de andre beitene. Man veksler også mellom beitene for å unngå slitasje.

– Det er OED som skal ta en beslutning. Men de har ikke engang funnet enighet om prosedyren. Problemet er å få en prosess som alle parter mener er god nok. Så det er en ganske krevende situasjon, dette, sier Rynning-Tønnesen.

– Vårt håp er at prosessen som OED legger opp til – som har tatt tid – ender med en løsning hvor vi kan ha både vindkraft og reinbeite i de samme områdene. Vårt mål er sameksistens.

– Fosen vil sette presedens i Norge

Rynning-Tønnesen sier at det er komplisert å få enighet med så ulike virksomheter og parter, i en situasjon som «egentlig aldri har vært prøvd før».

Han peker på at mange områder i Norge er beite for rein, og at man må finne ut hvilke virksomheter man kan ha på disse områdene.

– Den dommen må respekteres fullt ut. OED legger opp til å gjøre dette ordentlig. Det vil sette presedens for resten av Norge.

– Skal det være vinterbrøytede veier eller ikke? Kan man bruke alternative beiteområder? Hva slags logikk skal legges til grunn når det er reinbeite i et område? Denne saken er mye større enn bare Fosen.

– Både vi og kommunene mister inntekter

Toppsjefen sier at Statkraft ikke har regnet nøyaktig på hvor mye de vil tape dersom løsningen blir å rive vindparkene.

– Men både vi og kommunene mister inntekter. Skatteinntektene forsvinner og grunneiere mister årlige inntekter.

– Statsministeren advarer om at det kan komme søksmål også hvis vindparkene rives. Vil Statkraft stå for et slikt søksmål?

– Det kan jeg ikke si… Ikke vet jeg det, og ikke er det klokt å si noe om det, svarer Rynning-Tønnesen.

Det sveitsiske selskapet BKW er deleiere i anlegget. På spørsmål fra Vårt Land skriver de at de vil vurdere rettslige skritt mot den norske staten om kompensasjon hvis vindturbinene blir fjernet. BKW sier ikke noe om hvor mye det kan bli snakk om.

– Det var riktig å bygge ut Fosen

Statkraft sa i 2015 nei til å bygge ut vindkraft på Fosen, fordi de mente det ikke var lønnsomt. Dette tok regjeringen på sengen, og daværende næringsminister Monica Mæland (H) krevde en redegjørelse fra Statkraft. Tre uker etterpå hadde Statkraft snudd.

Statkraft-sjefen ler når han blir spurt hvordan det føles i dag å ha blitt presset til å bygge ut Fosen:

– Hehe. Trøndelag hadde mangel på energi. Statnett leide på den tiden inn to flytende gasskraftverk i tilfelle tørre år. Disse kunne fjernes etter Fosen-utbyggingen, så jeg mener jo at det har vært riktig å bygge ut. Vi fikk redesignet hele prosjektet på de premissene vi trengte, og fikk et lønnsomt prosjekt, svarer Rynning-Tønnesen.

– Prosjektet som sådan har gått veldig bra, rent utbyggingsmessig. Men vi må ta til etterretning at konsesjonsprosessen ikke var grundig nok.

Han sier også at planene i sin tid ble reprosjektert for å ta hensyn til reinbeite-rettigheter, og at de kom til en enighet om erstatning for veibygging og andre inngrep under utbyggingen. De har ikke fått til en slik enighet om tiltak i driftsfasen.

Vil ha mer vindkraft på land

Rynning-Tønnesen ble også spurt av pressen om Fosen-saken gjør ham skeptisk til fremtidig vindkraftutbygging i Norge.

– Jeg blir ikke skremt. Jeg har stor respekt for dem som demonstrer. Det er faktisk viktig å ta hensyn til samisk kultur. Vi fortsetter å se på muligheter for vindkraft i Norge, men man må se på hvordan beiterettigheter håndteres. Det er bra i et demokrati at folk gir uttrykk for det de føler.

– Jeg mener det bør komme mer landbasert vind i Norge, men ikke ubegrenset. Det er viktig med uberørt natur. Så avveiningene har flere dimensjoner enn rein-aspektet.