«Snublet» over teknologi som har spart oljeselskapet for 4 mrd. på ett år

Det var på oljemessa ONS i Stavanger i 2024, at Peder Solum Witsø i Equinor fikk tips av noen kolleger om en interessant teknologi i den nederlandske paviljongen.

Det tok ikke lang tid før Witsø fikk bekreftet at dette var en løsning på et reelt problem, som kan spare selskapet for store summer.

For vakuum-teknologien til Valvetight kan sikre oppetid ved vedlikehold, som vanligvis ville ført til nedstenging av en hel plattform.

Bare syv måneder etter messa ble teknologien tatt i bruk på Troll-feltet. Den ene operasjonen er beregnet å ha spart selskapet for 1,5 milliarder kroner – og det skal være en konservativ beregning.

På fem oppdrag på ett år, har de spart hele 4 milliarder kroner.

Første gang på ONS

Witsø er oppgaveleder i forsknings- og utviklingsavdelingen til Equinor, med ansvar for ny teknologi innen vedlikehold.

Det var første gangen han deltok på ONS, da han fikk en melding fra en kollega, som mente han burde se nærmere på en leverandør i den nederlandske paviljongen.

– Jeg møtte dem, og de viste meg konseptet for teknologien sin. Og vi var enige om at dette hørtes relevant og interessant ut, sier Witsø til TU.

Teknologiselskapet har erfaring fra andre operatører og petrokjemiske anlegg i Europa og andre steder i verden, men har aldri vært på norsk sokkel tidligere.

– Det er et relativt lite selskap, og jeg hadde aldri hørt om dem før. Det hadde heller ingen andre jeg snakket med, forteller Witsø.

Tilbake på Fornebu-kontoret til Equinor går de gjennom de vanlige stegene for en ny teknologi.

– Noen som kjente problemet bedre enn meg hadde jo allerede tipset meg om teknologien, som er en god indikasjon. Og etter at jeg snakket med driftsmiljøene, fikk satt opp et businesscase og forankret at dette behovet er reelt – da fikk vi fort bekreftet at dette potensielt hadde en stor oppside.

Gjentakende problem

Selve teknologien brukes ved vedlikeholdsarbeid som krever at deler av anlegget må stenges ned.

Da må man stenge igjen rør og annen infrastruktur med ventiler, for å sørge for at gass ikke skal komme til i det området hvor arbeidet utføres.

Problemet oppstår om man har lekkasje, eller mistanke om en lekkasje, i disse ventilene. Dette skjer ofte nok til at det er et gjentakende problem, ifølge Witsø.

I verste fall får du hydrokarboner der hvor du skal utføre arbeidet ditt, som kan være direkte farlig. Naturgass er eksplosivt og det skal relativt små mengder til.

I slike tilfeller er alternativene få, og hele anlegget kan måtte stenge ned av sikkerhetsårsaker.

På Troll A var det snakk om en større overhaling av de fire kompressorene, som sørger for at trykket i gasseksportrørene er stort nok. Da er det et trykk på over 100 bar med gass som presser på disse ventilene.

Vakuum

Teknologien til Valvetight bygger på velkjente vakuumprinsipper. Den kobles til seksjonen mellom to ventiler som skal stenge for rørstrømmen, eller til hulrommet i én enkelt ventil.

Ved hjelp av vakuum dannes det et undertrykk. Uansett om det er lekkasje i én eller begge disse ventilene, vil gassen uansett ikke kunne lekke inn i det sikre arbeidsområdet, men i stedet strømme inn i slangene som er koblet til teknologien.

Slik kan de sikre at det aldri kommer gass inn i det området hvor vedlikeholdsarbeidet foregår.

De overvåker også systemet kontinuerlig, og kan dermed se hvor stor en lekkasje er, samt følge eventuelle endringer i lekkasjens utvikling mens arbeidet pågår.

Da trenger man kun stenge den delen av anlegget hvor det faktiske arbeidet utføres.

Løsning på dilemma

Jeroen Pronk er gründer og leder for selskapet Valvetight. Han jobbet som anleggssjef på et gassanlegg i Nederland, og så selv at det var behov for en løsning for å få gjennomført vedlikehold, selv om ventilene ikke er tette.

– Dette var et dilemma jeg til stadighet kom over. Skal jeg stenge ned hele anlegget, eller sende vedlikeholdsmannskapet hjem igjen og utsette hele arbeidet? sier han til TU.

Han kom selv frem til at vakuum-teknologi burde kunne brukes som løsning, og gikk i gang med å finne en leverandør av en slik teknologi – men det var det ingen som hadde.

– Jeg tenkte at det ikke burde være mulig at etter 100 år med olje- og gassindustri, så var det ingen som har tenkt på dette. Men jeg sluttet å lete, og utviklet løsningen selv heller, forteller han.

Det ble starten på selskapet, og i 2017 fikk de patent på teknologien DBB-Saver. Valvetights første kunde var Pronks tidligere arbeidsgiver, og da Shell samme år inngikk en avtale med dem, begynte ballen å rulle.

Nå har de 40 ulike selskaper på kundelisten i 30 land og er 18 ansatte.

Konservativ industri

Pronk påpeker at det er svært ulike holdninger til sikkerhet og risiko ulike steder i verden. Norge er blant markedene som passer produktet deres godt, mener han.

Derfor tok de turen til ONS for første gang i 2022, men det ble et lite fruktbart besøk. To år senere dro de likevel tilbake.

De store oljeselskapene har digre utstillinger, men det er samtidig mye folk, og det viste seg å være vanskelig å få tak i de operative folkene, som kunne se potensialet i teknologien.

– Det var mest ansatte innen markedsføring og kommunikasjon, påpeker han.

Men hellet snudde da en ansatt fra Equinor tilfeldigvis fant dem på deres lille stand.

– Vi kom i prat med han, og så har det rullet videre fra det, sier gründeren.

Pronk understreker at petroleumsindustrien er konservativ, og at det kan være svært vanskelig å nå gjennom med ny teknologi.

– Så du må komme i kontakt med den rette personen i et selskap, som tror på løsningen og som kan tilrettelegge for at du får en fot innenfor. Det er det vanskeligste for små selskaper som oss.

Blir sikrere

Det tok altså ikke mer enn syv måneder fra Equinor-ansatte snublet over teknologien på oljekonferansen i august, til den ble tatt i bruk på en Equinor-plattform for første gang.

– I Equinor-sammenheng er dette veldig raskt, poengterer Witsø.

Effekten bare av den første implementeringen alene ble konservativt anslått til å ha spart produksjonen på Troll A tilsvarende 1,5 milliarder kroner.

Den økonomiske virkningen blir gjerne større på plattformer med høye produksjonstall, som nettopp Troll A, fordi en nedstengning koster mer i form av tapt eller utsatt produksjon. Troll A alene produserer 691.000 fat oljeekvivalenter med gass per dag.

I tillegg fungerer teknologien som en ekstra barriere, slik at de kan ivareta sikkerheten bedre, og de slipper å fakle ved en eventuell nedstenging.

– Det har en stor verdioppside på spart produksjon, men også et sikkerhetselement og et utslippselement, oppsummerer han.

Witsø er klar for ny runde på oljemessa i august, og har lagt lista høyt for seg selv.

– Det er nok ikke forventet fra min leder jeg kommer tilbake med noe som gir milliarder i kassen innen et år.

– Men altså, «eg har troå».