Snø- og bresmelting holdt kraftproduksjonen oppe i tørkeåret 2018

Fra rekordtørr sommer til rekordvåt høst: 2018 var et ekstremt år på alle måter. Totalt kom det 13 TWh mindre nedbør enn normalt - noe som tilsvarer 9 prosent av Norges totale kraftproduksjon.

Likevel var tilsiget til vannmagasinene bare én terrawattime under normalen, ifølge NVEs oppsummering av kraftåret 2018. Den viktigste årsaken var at man startet året med et snømagasin som var 10—11 TWh over normalen.

En annen årsak var bresmelting og tilsig av grunnvann.

– Breene har trukket seg langt tilbake i fjor, og det har vært nedgang i de grunnvannsbrønnene NVE har målinger fra. Dette har ført til mer tilsig i magasinene enn det nedbøren alene skulle tilsi, forklarer seksjonssjef i NVE, Vegard Willumsen.

• Kunne fått mer ut av vannkraftverkene: Skattereglene favoriserer vind - og svensk vannkraft (TU Ekstra)

Mye strøm fordampet i sommer

Den norske kraftproduksjon endte i fjor på 145,7 TWh, en nedgang på 3 TWh sammenlignet med året før.

Den rekordvarme sommeren førte også til at mye vann rett og slett fordampet.

Ifølge NVEs modellsimuleringer fordamper vanligvis 13 TWh vann i perioden mai-juli. Samtidig pleier det å komme nedbør tilsvarende 31 TWh.

I 2018 fordampet hele 15 TWh, mens det bare kom 21 TWh nedbør. Altså satt man igjen med bare 6 TWh «effektiv nedbørenergi».

– Våre beregninger går tilbake til 1958. Vi har aldri tidligere hatt så liten effektiv nedbørenergi disse månedene som i år. Forrige minimum var i 2014 med cirka 10 TWh, sier Willumsen.

• Flom, skred og storm: Skader for 600 millioner kroner i fjor

Plantene tar vannet

Likevel var fordampingen større sommeren 2014, da hele 17 TWh dunstet bort.

– 2014 var en sommer hvor det heller ikke regnet så mye, men hvor regnet var godt fordelt gjennom hele sommeren. Årsaken til at det ikke fordampet like mye i fjor sommer, er at vi hadde mye lengre perioder uten nedbør. Det ga et tørrere jordsmonn og mindre vann tilgjengelig for fordampning og vannopptak til plantene, sier Willumsen.

Han legger til at det er opptak av vann til planter i nedbørsfeltet over kraftverkene som er den største kilden til fordampning, ikke direkte fordamping fra snø eller vannoverflater.

Dyr strøm og uvanlig lite snø nå

Selv om høsten 2018 var usedvanlig våt, har ikke Norge mye vann og snø i bakhånd. Ved årsskiftet var det 10 TWH mindre snø enn normalt. Gir det grunn til bekymring?

– Det er fortsatt tidlig på vinteren, og vi følger med hvordan det utvikler seg. Forsyningssikkerheten er god nå, så vi håper at det ikke blir altfor kaldt. Nå er det først og fremst et stort oppsving i forbruk, lang vinter eller større feil i kraftsystemet som kan endre dette, sier Willumsen.

Strømprisen ligger nå på over 50 øre/kWh og temperaturen i hele landet er ventet å synke utover i uka. Det fører til at tilsiget til vannmagasinene denne uka er ventet å bli 0,5 TWh, noe som er 40 prosent under normalen.

• Nye algoritmer og satellitt-data: Skal forbedre flom- og skredvarslingen

– Heldigvis har vi kabler til utlandet

– Når kraftproduksjonen holdes oppe fordi breene smelter, spiser vi av lageret på en måte. Dette er et forvarsel om at klimaendringene kan ha utslag for oss som vannkraftnasjon, med store nedbørsvariasjoner fra et år til et annet, sier Marius Holm i miljøstiftelsen Zero.

Han peker på at forsyningssikkerheten i Norge er god, mye på grunn av utenlandskablene.

– Heldigvis har vi kabler til utlandet! Nå ser vi at kraftkablene ikke bare et er klimatiltak, men også et klimatilpassingstiltak som sikrer oss mot mer uforutsigbar kraftforsyning. Det samme gjelder vind- og solenergi, sier Holm.

• Faktisk.no: 11 ting du må vite om ACER og EUs tredje energimarkedspakke

Strømforbruket økte

Samtidig som kraftproduksjonen gikk litt ned, ble det nok en gang satt rekord i strømforbruket i Norge i fjor, med 135,4 TWh.

Én av forklaringene er at kaldt vær i mars og april trakk opp strømforbruket. Faktisk hadde Norge nettoimport av kraft i disse månedene.

I tillegg har elektrifiseringen av biler, båter og skip begynt å synes i kraftstatistikken. Samtidig økte strømforbruket både i kraftkrevende industri og i petroleumssektoren i 2018.

– Det var en oppgang i forbruket både på Troll/Kollsnes og på Melkøya. På Melkøya er det tilbake til normalt forbruk, etter noe nedstengning og vedlikehold i 2017, sier Willumsen.

• Equinor: Vil halvere utslipp med landstrøm og hybride forsyningsskip

Vindkraften kommer

Gode skatteordninger og mer effektive turbiner har gjort at vindkraft i Norge ligger an til å bli lønnsomt uten subsidier. Det har ført til stor interesse fra utbyggere og investorer, både norske og utenlandske.

Vindkraftproduksjonen i Norge økte fra 2,7 TWh i 2017 til 3,3 TWh i fjor. Dermed var det Norge og Finland som sikret en økning i den nordiske vindkraftproduksjonen i fjor. Vindkraftlandene Sverige og Danmark hadde derimot en nedgang, og endte på henholdsvis 16,2 og 13,4 TWh.

NVE sier at de har begynt å merke økningen i vindkraftproduksjon i Norden.

– Ja, vindkraft har absolutt gjort sitt inntog, og påvirker ofte prisen i Norden. Vindkraft har en del å si fra uke til uke, sier Willumsen.

– Noe som øker verdien på den norske, regulérbare vannkrafta?

– Ja, vi tror det. Særlig vil det skje i framtida. Vind kan gi mer volatile priser som god, regulérbar vannkraft kan tjene på, sier Willumsen.

• SV: Vil ha slutt på at hvem som helst kan kjøpe opp norsk vindkraft