Smart styring av nettet kan spare store nettutbygginger

Se for deg at en smart nettløsning skrur av varmtvannstanken din mellom klokken 16 og klokken 17 hver dag. Skjer det samme med tusenvis av andre varmtvannstanker samtidig, kan mulighetene for å spare strøm være enorm.

Nå har Troms Kraft Nett og Ishavskaft, sammen med flere andre partnere, undersøkt akkurat hvor mye strøm de kan spare på slike smarte løsninger. Svaret er langt over en kilowattime (kWt) per husstand.

– Det viser at det er potensial for å redusere toppene i de periodene hvor strømforbruket er høyest, sier informasjonsrådgiver Johannes Fjell Hojem, i Smart Senja-prosjektet, til Teknisk Ukeblad (TU).

Smart styring

Senja ligger på enden av det elektriske kraftnettet og har relativt stort behov for strøm i forhold til samfunnets størrelse. Nytt og robotisert fiskemottak tar mye kraft og krever stabil spenning. Det er også planlagt mer industri, men nå er det ikke mer kapasitet i strømnettet.

– Problemstillingen er reell, det er problemer med nettet, forklarer Hojem.

Å bygge ut nytt kraftnett er dyrt og tar tid. Det jobbes med en ny kraftlinje til Nord Senja, men når denne vil stå klar er enda ikke kjent. I mellomtiden har Ishavskraft og Troms kraft Nett, med flere, satt i gang prosjektet Smart Senja som jobber med å få til smart strømstyring av nettet på øya.

– Tanken er at Ishavskraft skal kunne tilby fleksibilitet gjennom avtaler med forbrukerne, sier Hojem.

TU har tidligere skrevet om hvordan Nergårds kjøleanlegg fikk betalt for å skru av kompressoren på kjøleanlegget en time. Slik ble 0,3 MW ekstra energi tilgjengelig i nettet.

Trodde på 1 kWh, fikk nesten 2

Nå er det privatmarkedet Smart Senja har undersøkt. Men enda er ikke et smart energistyringssystem installert hos alle husstander. For å undersøke potensialet har man derfor styrt strømforbruket etter direkte avtale med kundene. Forsøksprosjektet hadde til hensikt å finne ut hvor mye effekt man kunne spar hos privatkundene.

– Vi trodde vi kunne hente ut 1 kWh per husstand, men vi klarte å spare hele 2 kWh, per husstand sier Hojem. Det tilsvarer forbruket til en stor panelovn i en time pr. husstand.

– Folk har vært veldig motiverte. Vi har kjørt tre tester nå, og ser en naturlig nedgang i hva vi sparer av strøm i runde to og tre. Men snitter på hvor mye strøm den enkelte sparer ligger fortsatt på rundt 1,5 kWh per husstand, sier kommunikasjonsrådgiveren, som kaller resultatet lovende.

Smartstyring blir viktig

– Det viser at om volumet er stort nok kan man hente ut en hel del fleksibilitet hos privatkundene, sier han.

Gjennom testene har kundene blitt varslet per sms når de skal skru av panelovner og annet. Men Hojem understreker at dette må automatiseres om det skal ha noen funksjon.

– Det er lite hensiktsmessig at forbrukerne følger med på det markedet hver dag. Det må smartløsninger til der man automatisk kobler ut varmtvannstanker og lignende under effekttopper, sier han. han mener testene har vært viktige.

– Når ladebehovet i samfunnet øker blir problematikken mer og mer aktuell. Se for deg at elfergene ikke får ladet på grunn av dårlig kapasitet i nettet. Da kan det utvikles løsninger der man tar ned forbruket hos privatkundene i en periode hvor fergen lader, forklarer han.

– Jeg tror ikke det vil bli aktuelt å sette i verk denne type tiltak uten at det er nettutfordringer et sted. Det vil være for å unngå flaksehalser i korte perioder i bestemte geografiske områder, forklarer han.

Skal sette inn batterier

På Senja har de hatt utfordringer med såkalte «blink», som er korte strømavbrudd. Disse blinkene er spesielt utfordrende for fiskeindustrien fordi de kan forårsake korte eller lange stopp i produksjon. I tillegg til å utvikle smartløsninger for å spare energi jobber derfor Smart Senja også med batteriløsninger.

– Vi har tro på at batteriene vil hjelpe fiskeindustrien og fjerne en del blink. I noen tilfeller vet vi ikke ennå om batteriene vil kunne klare å reagere raskt nok til å motvirke disse kortvarige spenningsfallene. Vi jobber derfor tette med forskningsmiljøet på UiT Norges arktiske universitetet som er partner i prosjektet, sier Julien Mosain, som er prosjektleder Smart Senja.

Planen er å plassere ut et batteri på 2 MWh på Husøy og et på 0,8 MWh i Senjahopen. Begge batterianlegg blir ganske store i norsk sammenheng. Batteriet på Husøy vil bli landets største om ingen andre større installasjoner kommer i mellomtiden. Batterianlegget på Husøy vil være stort nok til å kunne forsyne hele samfunnet, inkludert fiskebruket, i ca. en time. På Senjahopen vil batteriet kunne forsyne den automatiserte delen av fiskebruket, i ca. en time.

Batteripakken er støttet av ENOVA og kjøpes inn av Troms Kraft Nett. Batteriene er planlagt installert i løpet av 2021