Slik skal jukset ved Haldenreaktoren ha blitt skjult

Skjulte algoritmer som påvirket konverteringen av rådata fra temperaturmålere ved eksperimenter i Haldenreaktoren, var blant påstandene som granskerne undersøkte hos Institutt for energiteknikk (Ife). Kundene skal ikke ha fått høre om dem og de var ikke en del av de normale datarutinene.

Omtalt som «temperature issues», var det ett av tre hovedtemaer som ble saumfart i granskingen. Algoritmene skal ha blitt brukt for å manipulere programvaren som Ife-forskerne brukte for å konvertere rådata fra reaktorforsøkene til lesbare data.

I midten av mai offentliggjorde Ife at det har funnet sted misligheter i fire kundeprosjekter ved Haldenreaktoren. Ytterligere tre kundeprosjekter er fremdeles under gransking. TU kan her gi flere detaljer om hvordan jukset skal ha foregått.

Krevde svar om manipulert programvare

Mistanken om forskningsjuks har vært undersøkt siden 2019. Allerede sommeren 2019 fikk Ife pålegg fra norske atomsikkerhetsmyndigheter om å redegjøre for prosjektresultatene som de da mistenkte at det var blitt jukset med.

Samme dag som fristen løp ut, 1. september 2019, redegjorde Ife for hvorfor de hadde valgt å gjennomføre en uavhengig gransking, foreløpige resultater fra granskingen og hvilken informasjon som var sendt til berørte kunder og andre lands myndigheter.

TU har forsøkt å få innsyn i brevet, men det blir hemmeligholdt av norske myndigheter.

Kort tid etter, ba Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) om mer dokumentasjon fra Ife om manipuleringen av data. Myndighetene ba om en detaljert beskrivelse av hvordan konverteringsrutinene ble manipulert.

De krevde også informasjon om «tittel og versjon på programvaren som ble manipulert, informasjon om hensikten og bruken av programvaren, og dokumentasjon om verifisering og validering av programvaren», går det frem av et brev TU har fått innsyn i.

– Programvaren det er snakk om er konvertering av rå-data fra eksperimenter til lesbare verdier, har avdelingsdirektør Kristin Elise Frogg i DSA forklart til TU.

Også Ifes svar på DSAs krav om mer dokumentasjon, blir hemmeligholdt av norske myndigheter.

Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt at en kanadisk kunde som ble varslet om jukset, fikk utført bestrålingstester av zirkoniumlegeringer i Haldenrektoren.

– Utspekulert

Miljøorganisasjonen Bellona har reagert på hemmeligholdet. I mai sendte de en rekke spørsmål til Ife og DSA.

Ife svarte dem at de forstod ønsket om informasjon, men de hadde begrensede muligheter til å gi offentlig informasjon i denne saken fordi granskingen pågår og saken er overlevert Økokrim. Miljøorganisasjonen ble imidlertid invitert på et møte hos forskningsinstituttet 10. juni.

– Bellona er overrasket over hvor utspekulert dette jukset har vært. Man har rett og slett programmert inn subrutiner i systemene som har gjort at man har kunnet massere funnene når rådataene har blitt lastet inn i databasene. Her har man sørget for at ufullstendig rådata blir fullstendig i databasen, forteller Oskar Njaa i Bellona etter møtet.

Ifølge ham har Ife selv eksemplifisert det med at en temperaturmåler som ikke fungerte under deler av eksperimentet likevel ser ut til å ha fungert feilfritt og gitt målinger kontinuerlig når man ser på dataene som er sendt ut til kundene.

– Bakgrunnen for manipulasjonen var at man ikke kunne fikse feil på for eksempel måleutstyr uten å skru av reaktoren, og siden man gjorde flere parallelle eksperimenter i reaktoren samtidig, så fikk feil med ett eksperiment fort konsekvenser for gjennomføringen av flere, forteller han.

– Om instrumentene sviktet valgte man altså å manipulere dataene for å skjule svikten, og man sa ingenting til kundene. Såpass mange må ha hatt en rolle i dette, at det ikke kan kalles noe annet enn en totalsvikt når praksisen ikke ble oppdaget, innmeldt og stoppet mens det foregikk, mener han.

Forstår reaksjonen

Teknisk Ukeblad har forsøkt å få Ife til å kommentere opplysningene om manipulasjonen av programvaren. De oppgir at de ikke kan ikke kommenterer dette ytterligere av hensyn til den pågående granskingen og siden saken er overlevert til Økokrim.

– Vi forstår godt reaksjonen fra Bellona, svarer Nils Morten Huseby, administrerende direktør ved Ife.

– Granskingen har vist at forholdene har vært svært godt skjult, fortsetter han.

Han legger til at mislighetene skjedde for flere år siden, og at Ife de siste årene har arbeidet systematisk med sikkerhetskultur og organisasjonskultur.

– Vi hadde ikke kunnet avdekke forholdene uten at arbeidet med sikkerhet- og organisasjonskultur har ført til at ansatte følte seg trygge på å varsle om disse alvorlige forholdene, og vi har fått gjennomført en svært grundig og omfattende gransking, svarer han.

– Ife tar forholdene svært alvorlig og tar fullstendig avstand fra dem. Dette er på ingen måte representativt for hva Ife har stått for og står for som forskningsinstitutt. Vi har valgt å være åpne om hendelsene og hvordan vi håndterer dem, og inviterte Bellona til møte for å informere om saken ettersom de representerer et viktig fagmiljø, forteller Huseby.

Tidligere har han uttalt at de ikke hadde klart å finne ut av saken uten varsling.

— Man har gjort seg flid, det er blant annet laget skjulte datarutiner, uttalte Huseby til universitetsavisen Khrono kort tid etter at granskingsresultatene ble lagt frem, uten at dette ble utdypet.

Rekonstruerte konverteringsprosess

Å rekonstruere prosessen for å konvertere rådata fra forsøk i reaktoren til lesbare data, var et av målene til granskerne. Det går det frem av den åpne sammendraget av granskingsrapporten. De forsøkte å rekonstruere de ulike fasene i hvert av kundeprosjektene.

Siden en felles rådatafil fra forsøkene i Haldenreaktoren ikke var ødelagt, så var det mulig å gjøre datarekonstruksjon med hjelp fra ansatte ved Ife i Halden.

«Denne øvelsen var vellykket og viste seg å være veldig nyttig for forståelsen av effekten endringene hadde på resultatene», skriver granskerne.

Manipulering av temperaturdata – «temperature issues» – var som sagt ett av tre hovedtemaer som ble undersøkt i granskingen. De andre var påstander om uregelmessige endringer i oppsett – «configuration issues» og påstander om feilrapportering av data om flux (flyt av nøytroner) – «flux issues».

Påstandene rundt oppsett gjaldt at reaktorforhold, slik det var spesifisert i testkravene, ble feilaktig presentert og rapportert for å løse forsinkelser eller manglende oppnåelse av betingelser angitt i spesifikasjoner, ifølge sammendraget av rapporten.

Granskerne konkluderte med følgende: «Funnene angår hovedsakelig «temperature issues» og ett «configuration issue». Ingen feil med flux ble bekreftet.

Tidligere har Ife-sjefen forklart følgende til Teknisk Ukeblad om mislighetene:

– Ved testing av materialer og brensel for kunder i andre land har man hatt et rigg av instrumenter nede i reaktoren. Så har man avlest måledata fra disse instrumentene og når man har oppdaget at disse ikke var innenfor de strenge spesifikasjonskravene som gjelder for kjernekraft, er dataene blitt endret. Man har rapportert feil for å unngå en vanskelig diskusjon med kunden, sa Huseby til Teknisk Ukeblad samme dag som de la frem de første resultatene fra granskingen.

Hemmeligholder rapporten

DSA har fremdeles en åpen tilsynssak mot Ife på grunn av granskingen.

– DSA er i gang med å gjennomgå og vurdere granskningsrapporten og vurderer videre oppfølgning, opplyser Victoria Marciuch Sevenoaks i direktoratet.

Teknisk Ukeblad er blitt nektet innsyn i mesteparten av den skriftlige kommunikasjonen som har gått fra Ife til DSA i saken. Blant annet hemmeligholder direktoratet granskingsrapporten som Ife sendte over i midten av mai, som gikk under navnet Project Hepatica.

Direktoratet viser blant annet til en bestemmelse om taushetsplikt i atomenergiloven som begrunnelse for å unnta flere av dokumentene fra offentlighet.

«Dokumentene inneholder opplysninger om forretningsforhold som det er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningene angår. Dette skyldes at spredning av opplysningene vil kunne føre til økonomiske tap for virksomhetene enten direkte eller ved at konkurrenter utnytter opplysningene», heter det i direktoratets begrunnelse.

Også Ife mener at opplysningene må hemmeligholdes fordi de er bundet av lovpålagt taushetsplikt.

Intet nytt hos Økokrim

Økokrim opplyser at det ikke er noe nytt i saken. De uttalte følgende til TU i mai:

– Jeg kan bekrefte at Økokrim har mottatt en anmeldelse fra Ife – Institutt for Energiteknikk. Anmeldelsen gjelder forhold som beskrives som forskningsjuks innenfor nukleærforskning. Økokrim skal vurdere anmeldelsen nærmere, uttalte konstituert Økokrim-sjef Hedvig Moe Ellen.

– Vi noterer oss at forholdene ligger langt tilbake i tid, og det er derfor for tidlig å si om dette er en sak for politiet, fortsatte hun.