Sintef: Dette koster havvind om ti år

I dag koster strømmen fra Equinors Hywind Tampen – verdens største flytende vindpark – rundt 140 øre per kilowattime.

En fersk Sintef-analyse antyder at prisen kan stupe til ned mot 40 øre/kWh innen ti år.

Det vil gjøre havvind konkurransedyktig mot andre energikilder – og potensielt lønnsomt.

Men ekspertene advarer: Prisfallet kommer ikke av seg selv. For å komme dit må man ha politisk vilje, og bransjen må bygge mer, lære raskt og standardisere teknologi.

Umoden teknologi gir høye kostnader

Hywind Tampen ble åpnet i 2023 med en prislapp på 7,4 milliarder kroner. Kraftprisen – LCOE – er beregnet til rundt 140 øre/kWh. Det er høyt, men speiler at teknologien fortsatt er umoden og preget av høye utviklingskostnader.

Mange av utfordringene er knyttet til flytende havvind. Teknologien er på et tidlig stadium, men kan samtidig legges til grunn for 75–90 prosent av havvindutbyggingen på Norsk sokkel de neste årene, ifølge en strategisk konsekvensutredning fra NVE.

Mange av kostnadsanslagene i debatten bygger på pilotprosjekter med skreddersydde løsninger. Sintef skriver at disse ikke er representative for fremtidige storskalaprosjekter. Fremtidige priser beskrives som usikre, med estimater som varierer fra svært lave til svært høye, avhengig av teknologiutvikling og markedsutvikling.

LCOE er gjennomsnittskostnaden per kWh over et anleggs levetid.

Prisene kan rase

Analytikere fra blant andre DNV og Enova forventer betydelige prisreduksjoner frem mot 2035, drevet av teknologi, standardisering og storskala bygging. Erfaringene fra bunnfast havvind viser potensialet: Globalt falt kostnadene med 59 prosent fra 2010 til 2023.

For flytende havvind peker forskerne på smartere design, lavere materialbruk, effektiv masseproduksjon og raskere installasjon som viktige faktorer. Samtidig fremheves behovet for et hjemmemarked der teknologien kan modnes.

Kontinuerlig læring kutter kostnader. Etter hvert som aktørene får erfaring, forbedres teknologi og prosesser, og driften blir mer effektiv, ifølge rapporten. Kunstig intelligens trekkes frem som et verktøy for smartere drift.

Større prosjekter gir lavere enhetskostnader og gjør det tryggere å investere i infrastruktur som kabler, dypvannshavner og spesialfartøy. Standardiserte løsninger øker kompatibiliteten og senker kostnadene ytterligere.

Krever politisk forutsigbarhet

Store kostnadskutt forutsetter tydelige signaler fra myndighetene. Felles forventninger til kostnadsutvikling og teknologi gir trygghet for investeringer.

Tidlig støtte kan redusere risiko og legge grunnlaget for infrastruktur som havnett. Energiminister Terje Aasland (Ap) har lovet at satsingen skal fortsette, og regjeringen har som mål å tildele områder for 30 GW havvind innen 2040. Likevel etterlyser bransjen raskere fremdrift og jevnlige utlysninger for å sikre forutsigbarhet.

Norge har vindressurser i verdensklasse og unik offshorekompetanse. Ifølge Sintef kan disse fordelene gi et nytt industrieventyr – hvis visjoner følges opp med handling. Da kan havvind om ti år levere billig, ren energi og store eksportinntekter.

40 øre krever en svært bratt kostnadsreduksjon

– Et kostnadsnivå på 40 øre/kWh for flytende havvind forutsetter en svært bratt kostnadsreduksjon frem mot 2030, langt raskere enn det andre analyser viser, sier Even J.A. Winje, partner i Menon Economics.

Han peker på at slike ambisiøse forutsetninger innebærer at teknologien må bli billigere på kort tid gjennom storskala utbygging, effektivisering og innovasjon.

Ifølge Winje legger NVE til grunn at kraftprisene fremover vil ligge over 60 øre/kWh. Det betyr at utbygging av flytende havvind kan være lønnsomt selv om kostnadene ligger 50 prosent høyere enn 40 øre/kWh.

– Det er derfor ikke et absolutt krav å nå dette lave kostnadsnivået for å få til markedsbaserte prosjekter, sier han.

Han understreker at et sterkt hjemmemarked er avgjørende for å bygge opp en konkurransedyktig eksportindustri.

– Norge har allerede en verdikjede på om lag 40 milliarder kroner, dominert av bunnfast havvind. En rask satsing på flytende havvind kan sikre en mer diversifisert næring basert på maritim og offshorekompetanse, og gi et solid grunnlag for økt eksport, sier Winje.