Rekord-inntekter fra utenlandskablene

Statnett hadde i 2020 rekordhøye inntekter fra flaskehalser i forbindelse med kraftutveksling til utlandet, ifølge årsrapporten som ble publisert i ettermiddag.

Flaskehalsinntekter oppstår når det overføres kraft fra områder med lav kraftpris til områder med høy kraftpris. I 2020 var prisforskjellen mellom Norge og nabolandene (Norden, Nederland og Tyskland) rekordstor.

Det gjorde at flaskehalsinntektene økte fra 587 millioner kroner i 2019 til 2.408 millioner kroner i fjor. I 2018 var totale norske flaskehalsinntekter 991 millioner kroner. Mer-inntekter for Statnett skal gå til å justere fremtidig nettleie.

Snø, regn og vind

De ekstremt lave strømprisene i Norge kom av svært mye snø i fjellet, mye nedbør gjennom året og økt vindkraftproduksjon. I tillegg var det mange feil på utenlandskablene og utkoblinger for vedlikehold i nettanlegg i Sverige.

Norske vannmagasiner ble dermed så fulle at kraftselskapene måtte sende vann forbi turbinene. Det er anslått at 15 TWh potensiell kraftproduksjon gikk til spille i 2020.

For første gang ble det i enkelttimer registrert negative kraftpriser i Sør-Norge, noe som i teorien skal være umulig i vannkraftlandet Norge.

I tillegg til vesentlig lavere kraftpriser i Norge, var også den norske krona svak, målt mot svenske kroner og euro, skriver Statnett i årsrapporten.

Mye vann gikk til spille

Statnett mener at dette viser viktigheten av nok handelskapasitet for å utnytte en variabel kraftproduksjon:

«Økt handelskapasitet gir verdiskapning i form av at kraftverksparken i Nord-Europa utnyttes mer effektivt. Når det for eksempel er mye vindkraft og lave priser på kontinentet og i UK, kan Norge importere mer. Dermed kan vannkraftverkene spare vann, som kan brukes til kraftproduksjon på et senere tidspunkt med mer knapphet og høyere priser i markedet», heter det i rapporten.

Statnett skriver at gevinsten vil være ekstra høy i år med ekstremt mye nedbør, som i 2020. Hvis linjer og kabler hadde fungert som de skulle, ville store mengder energi som gikk til spille kunne bli solgt til Europa, skriver Statnett.

Fortsatt kabeltrøbbel til Danmark

Kapasiteten på NorNed var redusert i flere lange perioder på grunn av feil på et filter i Nederland og feil i det nederlandske nettet. Det var også skader på de to eldste Skagerak-kablene til Danmark. Den nyeste kabelen, Skagerrak 4, har fortsatt en feil på jordkabelen på dansk side.

Kapasitet til Sverige har også vært begrenset av flere forhold, blant annet varmegang i SF6 anlegget i Tegneby stasjon.

På grunn av ledningsarbeider på Sør-Vestlandet vil man i lengre perioder ikke kunne utnytte kablene til Danmark, Nederland og Tyskland fullt ut samtidig. Arbeidet pågår fram til høsten 2021.

Statnett har tidligere varslet begrensninger på kablene helt til 2023/24, hovedsakelig ved vedlikehold og feil på Vestre korridor.