Reininteresser tvunget til å utlevere GPS-data før ny rettssak om vindkraftverk

I slutten av mai starter en ny rettssak om vindkraft og samiske reindriftsrettigheter, som på mange måter likner den betente Fosen-saken. Denne gangen gjelder det Norges største vindkraftverk, på Øyfjellet i Mosjøen.

Også i Øyfjellet-saken er partene er uenige om det meste, også om bevisene i saken. For omtrent et år ble reindriftsinteressene pålagt av retten til å utlevere GPS-data fra reinsdyr i området.

Dataene består av sporlogger fra såkalte GPS-bjeller som enkelte av reinsdyrene i flokken har rundt halsen.

Nektet å gi ut sporlogger

Forhistorien er at selskapet Øyfjellet Wind, som er part i saken mot reindriftsinteressene, i 2021 ba om å få utlevert alle GPS-data fra reinbeitedistriktet. Motparten Jillen-Njaarke Reinbeitedistrikt nektet å gi dataene fra seg.

Det endte med at vindkraftselskapet i fjor gikk til retten og krevde GPS-dataene utlevert. Reinbeitedistriktet forsøkte å kjempe imot, men lyktes ikke. I en kjennelse fra 1. april i fjor, slår Helgeland tingrett fast at dataene må utleveres.

I rettssaken som starter 30. mai er gyldigheten av konsesjonen til vindparken på Øyfjellet tema, i tillegg til fastsetting av erstatning for grunn og rettigheter som reindriftsinteressene måtte gi fra seg.

Vindkraftselskapet mener GPS-dataene er av sentral betydning for begge temaene. Dataene vil vise hvor reinen historisk har vært og hvilke områder som brukes gjennom året, går det frem av kjennelsen.

«GPS-materialet er ett av få begivenhetsnære bevis som kan kaste lys over faktisk bruk av de ulike områder i distriktet de siste årene», gjengir dommeren fra utbyggerens argumentasjon

Betydningen av området, er et av mange punkter partene er helt uenig om. Utbyggeren mener også at GPS-dataene vil kunne få frem endringer i reindriften under anleggsperioden, sammenliknet med hvordan området har vært brukt tilbake i tid.

– Svært bekymret

Torstein Appfjell, som leder Jillen-Njaarke Reinbeitedistrikt, ønsker ikke å kommentere uenigheten om GPS-dataene nå.

– Vi ønsker ikke å forhåndsprosedere saken, sier Appfjell.

Han viser til argumentasjonen deres, slik den kommer frem i kjennelsen. Også advokaten deres, Pål Gude Gudesen, viser til det som står i kjennelsen. Motparten har fått GPS-dataene, bekrefter advokaten.

Bevisverdien av data fra GPS-bjellene er «høyest begrenset», fordi kun mellom 25 og 35 reinsdyr i en flokk på over 2000 dyr har slike bjeller, argumenterte de til retten.

«Distriktet har utfordringer med å forstå hva GPS-dataene skal brukes til», gjengir dommeren i kjennelsen.

De viser til at utbyggeren krevde komplett tilgang til alle GPS-data over mange år fra reinbeitedistriktet, og peker på at det er svært omfattende mengde data som kan vidløftiggjøre deler av saken.

«Distriktet er samtidig svært bekymret for at dataene ikke vil bli behandlet med et objektivt blikk. Saksøkers manglende vilje til å samarbeide med distriktet og reindriftsutøverne om tolkningen av GPS-data, vil føre til store utfordringer for eventuell påstått bevisverdi», skriver dommeren.

– Åpenbart relevant

Eolus Vind ville ikke kommentere reindriftsdistriktets bekymring eller påstanden om at de har manglet vilje til å samarbeide med distriktet og reindriftsutøverne om tolkningen av GPS-dataene. Den svenske vindkraftgiganten Eolus Vind prosjekterte og bygget Øyfjellet vindpark, og bistår nå i rettssaken.

– Vi kommer ikke til å forhåndsprosedere denne saken før den skal behandles i retten. Generelt, er det viktig for oss å sikre at retten har tilgang på all relevant informasjon og alle fakta, skriver Karin Wittsell Heydl, kommunikasjonssjef i Eolus Vind i en e-post.

– GPS-data er en måte å se hvordan forskjellige områder har blitt brukt av distriktet de siste årene. For oss er dette åpenbart relevant for spørsmålene retten må vurdere. Det vil så være opp til retten å vurdere dette, fortsetter hun.

Reindriftsdistriktet fikk ikke gjennomslag hos dommeren. Retten slo fast at GPS-dataene kan ha betydning for grunnlaget for å avgjøre i saken.

«Den faktiske bruken av området som berøres av utbyggingen vil være sentral for vurderingen av både spørsmålet om konsesjonsvedtakets gyldighet og erstatningsspørsmålet», slår retten fast.

Retten viser at reinbeitedistriktet mener det er beiteområder i planområdet på Øyfjellet og at dette er et av bevistemaene i saken.

Avgjørelsen om bevistilgang ble ikke anket av noen av partene.

Kranglet også om statens rolle

Spørsmålet om bevistilgang er ikke den eneste disputten som gjelder gjennomføringen av rettssaken etter Øyfjellet-utbyggingen.

Senere i fjor vår erklærte staten ved Olje- og energidepartementet partshjelp til fordel for Øyfjellet Wind i saken. Reindriftsinteressene bestred også dette. Tingretten slo i fjor vår fast at partshjelpen fra staten måtte tillates. Reindriftsinteressene anket, men vant heller ikke frem i lagmannsretten.

– Jeg synes det blir helt feil av staten å være partshjelp, så lenge de også skal ivareta samiske interesser, uttalte Berit Kristine Hætta, som er en av partene i saken til TU torsdag.

Olje- og energidepartementet har avvist at de har gått inn i saken for å forsvare Øyfjellet-utbyggerens økonomiske interesser i retten.