Rapport: Slik endrer ny teknologi verdens energimarkeder

Hvert år analyserer Capgemini utviklingen i verdens energimarkeder og summerer det opp i sin World Energy Markets Observatory report. Nå foreligger årets utgave.

Rapporten byr ikke på noen enorme overraskelser, men den peker ut noen utviklingstrekk som forsterker seg. Ikke minst fordi også energibransjen påvirkes av nye forretningsmodeller basert på ny teknologi, som IoT, AI, chatbots og blockchain. Dette bidrar til at konkurransen øker fra nye aktører.

Alle segmenter i verdikjeden påvirkes av den digitale transformasjonen, fra hvordan man håndterer kunder og operative prosesser, via nett og interaktive tjenester.

• IPCC-forfattere: Neste rapport skal være mer relevant for ingeniører

Kina blir en gigant

Kina blir en dominerende aktør i energisektoren. Ikke bare utvikler og eksporterer de teknologi og utstyr, de er også aktive i oppkjøp i energisektoren i andre land.

Det globale energimarkedet øker som en følge av økonomisk oppsving, men det er ikke bare av det gode. Selv om prisene på fornybar energi faller kraftig, så er volumet i forhold til tradisjonell energiproduksjon lav og det gjør at Kina bygger og eksporterer kullkraftverk. I dag er 700 nye under konstruksjon og det er halvparten av alle som bygges rundt om i verden.

I fjør økte Kina importen av naturgass med hele 46 prosent, og nå står landet for 30 prosent av økningen i den globale etterspørselen.

På den annen side er Kina også den viktigste produsenten av solcellepaneler med halvparten av verdensproduksjonen. De er også store på vindkraft.

Capgemini-rapporten peker på at Kina er i ferd med å utvikle industri for elektrisitetslagring, elektriske kjøretøy og atomreaktorer som trolig bli den nye bølgen av kinesisk utstyrseksport. Det pekes også på at landet har enorme ressurser av sjeldne jordarter og andre metaller som det trengs mye av til det fornybare skifte som kommer.

Kina har i ti år hatt en politikk for å kjøpe opp ressurser og selskaper primært i Afrika, Sør-Amerika og Asia. Den er nå også utvidet til å omfatte europeiske elektrisitetsnett og -utstyr.

• Nettselskap greier ikke sende ut kundenes AMS-data: Elhub står i fare for å bli utsatt

Truede klimamål

Etter å ha flatet ut i tre år, økte klimautslippene med 1,4 prosent i fjor som følge av at økonomisk vekst øker behovet for energi. Dette kan true klimamålene som er fastsatt i Parisavtalen. Til tross for en betydelig økning i karbonpriser fra 5 euro per tonn tidlig i 2017, til 20 euro tidlig i september 2018.

— I 2017 førte en sterkere økonomi til at utslippene av drivhusgasser økte for første gang på mange år, og det kan resultere i at klimamålene for 2050 ikke blir møtt. EU har gjort en del tiltak, men de holder ikke til å oppnå en tilstrekkelig karbonpris på rundt 55 euro per tonn. For å oppnå dette er det behov for en bunnpris på enten regionalt eller nasjonalt nivå, sier seniorrådgiver innen energi- og kraftbransjen i Capgemini, Colette Lewiner.

Dessverre har utviklngen etter at rapporten ble publisert vist at 2018 snarere blir verre enn bedre enn i fjor.

Langt igjen i fleste land

Prisen på fornybar energi fortsetter å falle. Bare på ett år har prisen på solceller falt 20 prosent, og prisene på vindkraft faller også raskt.

Det betyr at storskala sol- og vindkraft nesten er konkurransedyktig over alt om man ser bort fra ekstra nettkostnader. Prisen på batterier viser samme trend.

Mange land, som Danmark, vil gjerne ha en 100 prosent fornybar energimiks, men det er ikke lett, peker rapporten på. Selv med batterilagring, er denne type nett ikke mulige i dag på grunn av begrensninger i teknologi, håndtering av uregulerbar kraftproduksjon, og enorme implementeringskostnader.

— I Norge ser vi at aktører som Equinor gjør investeringer i ny fornybar i form av offshore vindkraft. Vi ser også at tradisjonelle kraftprodusenter innen vannkraft utvider til å gjøre betydelige investeringer innen vind og sol. Statkraft er i sin strategi tydelige på at de har som mål å bli en ledende utvikler av onshore vind- og solkraftprosjekter, og også mindre energiprodusenter kjøper seg inn i sol-, vind- og energilagringsprosjekter, sier Gry Helene Pettersen fra Energisektoren i Capgemini Invent.

Hun mener at selv om vi i Norge produserer nok ren energi fra vannkraft, er utvikling av ny fornybar like nødvendig for oss som del av et integrert europeisk energimarked.

• Oljeingeniører nærmer seg snittlønna på en million: - Tiden for moderasjon er over (TU Ekstra)

Bedre for energibransjen

Den økonomiske situasjonen til aktører i kraftsektoren, spesielt i Europa, er blitt litt bedre. Prisene på strøm og gass har økt og antallet fusjoner og oppkjøp har ført til mer konsolidering. Ulike land har satt seg forskjellig mål for energisektoren både i Europa og i Asia hvor markedene dereguleres, samtidig om nye aktører gjøre seg gjeldene.

– Vi ser også en økt konsolideringstakt blant kraftselskapene i Norge; flere oppkjøp er varslet, med bakgrunn i behov for å tilpasse forretningsmodellene til å møte fremtidige kundebehov, ny teknologi og konkurranse fra nye aktører. Det er en tydelig globalisering av kraftmarkedet hvor aktører som legger til rette for strømforsyning til hjemmet like gjerne kan komme fra Kina eller USA som fra Norge, sier Pettersen.

Hun mener Norge har en viktig rolle i det europeiske kraftsystemet fordi vannkraften er så lett regulerbar. Den vil videreføres, men vil få konkurranse fordi prisen på batterier har falt mye mer enn man har trodd og at det nå planlegges flere store nye batterifabrikker i Europa og i resten av verden.

– Norske kraftselskaper har tradisjonelt vært langt fremme på å ta i bruk ny teknologi. Nå er kravet til hastighet i adopsjon av ny teknologi kraftig forsterket. Kostnadseffektivitet i produksjon og distribusjon av norsk vannkraft blir vesentlig for å kunne konkurrere med lokalprodusert sol og vindkraft i fremtiden, sier hun.

• Fornybar energi begynner å bli milliardindustri: Disse 10 selskapene omsetter mest (TU Ekstra)