Prisen på kabler har økt med 40 prosent

Arendal: – Kabler er det produktet som har økt mest i pris av alle innsatsfaktorene til vindkraftsektoren. Det er en av hovedgrunnene til at vindprosjektene blir så dyre, sier energianalytiker Jarand Rystad, grunnlegger av Rystad Energy.

Siden bunnen under covid-pandemien, har prisen nå økt med nesten 40 prosent. Hovedårsaken er stor etterspørsel og skvis i leverandørkjeden, ifølge Rystad.

– Kobberprisen var også høy en periode, men ikke så høy lenger. Det er kapasiteten til å produsere kabler og frakte dem ut i verden som er flaskehalsen. I og med at hele verden elektrifiseres, så er det veldig press i den sektoren.

– For en del er det nå så høye priser at det er vanskelig å få besluttet konkurransedyktige vindkraftanlegg neste år, sier Rystad.

Tror vi har nådd pristoppen

Han tror imidlertid at vi befinner oss på pristoppen nå.

– Det er mye ny kapasitet på vei inn, så om 18–24 måneder tror jeg vi prisene begynner å komme ned igjen.

Rystad sier at produksjonen foregår i Europa, Kina og Sør-Korea. I Norge har det franske kabelkonsernet Nexans 1600 ansatte og fabrikker på Rognan, i Halden og på Langhus.

Går for fort: Rekker ikke å høste fordelene

Men selv om prisen på kraftkabler skulle komme tilbake til et mer normalt nivå, peker Rystad også på en annen utfordring for vindkraftbransjen:

– På den ene siden trenger du innovasjon og nye teknologier. Men på den andre siden trenger du å jobbe lenge nok med samme teknologi, slik at den skalerer. Nå har offshore vindturbiner blitt større og større. Så man har ikke rukket å høste fordelen med å skalere én størrelse, før man må bygge en enda større.

– Derfor har kostnadene holdt seg høye, for det har vært i pilotfase hele veien. Teknologiutviklingen har gått litt for fort, sier Rystad.

– Er det noen tegn til at dette stopper?

– Jeg tror kanskje vi begynner å lande på turbinstørrelser nå. Da snakker vi kanskje 15 megawatt for bunnfast. For flytende havvind vil vi se masse innovasjon og helt nye typekonstruksjoner, tror Rystad.

Kan se helt nye turbintyper

– Flytende havvind kan spille på mange andre dimensjoner, som gjør at de kan se helt annerledes ut. De trenger ikke vertikale propeller eller turbinblader. De kan gå i det horisontale plan og bringe akserotasjonen ned under vannet og ha turbinen der for eksempel.

Han peker blant annet på det norske gründerselskapet World Wide Wind som ønsker å bygge flytende vindmøller hvor generatoren er flyttet under havoverflaten og kan tjene som ballast.

– Det er ett av mange firmaer som er i pilotfase for å bygge helt nye typer teknologi. Jeg sier ikke at de vinner, men den type innovasjon skjer veldig mye nå.

– Men da vil vi samtidig møte problemet med å stadig være i pilotfase?

– Ja, du har det paradokset. Men jeg tror man må ha mye innovasjon. Og så rekker man kanskje å standardisere noen av løpene på samme type turbin.