energi

Oppdrett på land vil trenge store mengder strøm og skyhøy forsyningssikkerhet

Strømbrudd kan føre til fiskedød og store tap.

Salmon Evolution planlegger landbasert produksjon av laks i et gammelt steinbrudd i Hustadvika kommune på Romsdalskysten.
Salmon Evolution planlegger landbasert produksjon av laks i et gammelt steinbrudd i Hustadvika kommune på Romsdalskysten.

– Når anlegget vårt er fullt utbygd, skal vi pumpe 50-60.000 kubikkmeter sjøvann i timen. Det er ei relativt stor elv, sier Hallgeir Øyen, teknisk leder i Salmon Evolution.

De planlegger landbasert produksjon av laks på Indre Herøy i Hustadvika kommune. Første byggetrinn er 12 kar som er åtte meter høye og 28 meter i diameter, samt et teknisk rom for vannbehandling.

Vannet skal varmes opp og ha jevn temperatur gjennom hele året. Når alle byggetrinnene er utbygd, med 48 fiskekar og settefiskanlegg, vil anlegget ha et effektbehov på 32-37 MW. Til sammenligning er den øvre grensen for hva som betegnes som et småkraftverk 10 MW.

Enorme strømmengder

Aldri før har det blitt gitt så mange tillatelser til fiskeoppdrett på land: Hittil i år er det gitt tillatelser til å produsere nær 90.000 tonn laks på land. Siden 2011 er det gitt tillatelser til å produsere 182.066 tonn, ifølge Fiskeridirektoratets akvakulturregister.

Energiforbruk i et landbasert matfiskanlegg ligger på mellom 6 og 10 kWh per kilo rund fisk produsert. Hvis man legger til grunn et snittforbruk på 7,5 kWh per kilo fisk produsert, vil de norske tillatelsene samlet sett kreve 1,4 TWh strøm.

Hvis alle initiativene for landbasert oppdrett i Norge får tillatelse og blir gjennomført, vil det tilsvare 630.000 tonn fisk – og 4,7 TWh strøm. Det er 3,4 prosent av Norges totale strømproduksjon.

Fisken dør ved lange strømbrudd

Forsyningssikkerhet blir avgjørende viktig for den nye oppdrettsbransjen på land: Verdien av fisken i karene på Indre Harøy vil være 750-1.000 millioner kroner, avhengig av markedsprisen.

Tilførsel av friskt sjøvann er kritisk for å unngå ammoniakkforbindelser som vil dannes på avføring fra fisken. Lufting av vannet og tilføring av oksygen er også avhengig av at vann sirkulerer i gjenbrukskretsene.

– For høye CO2-nivå og mangel på oksygen skader fisken, og tar i verste fall livet av fisken. Uten energiforsyning blir CO2-nivået kritisk før det har gått to timer, sier Øyen.

I det første byggetrinnet installeres det derfor tre reservekraftsystem på til sammen over 6.000 kVA. I tillegg installeres det batteri-backup på systemet for nød-oksygenering.

Topplast i mars

Topplasten for anlegget vil være i mars, når sjøvannet er kaldest og oppvarmingsbehovet er størst. Måle- og styringssystemer vil sørge for at det tas inn mindre vann når fisken er liten, så energibehovet øker etter hvert som fisken vokser.

Hallgeir Øyen, teknisk leder i Salmon Evolution. Foto: Salmon Evolution
Hallgeir Øyen, teknisk leder i Salmon Evolution.

Salmon Evolution oppgir at de vil produsere 36.000 tonn fisk i året. Hvis man da går ut fra 7,5 kWt strøm per kilo, vil de få et strømforbruk på 270 GWh. Det tilsvarer 13.500 eneboliger.

Bedriften blir i første omgang ikke bygget for egenproduksjon av strøm, men takkonstruksjonen på det tekniske bygget er dimensjonert slik at det kan installeres solceller på et senere tidspunkt.

Svakt strømnett ved kysten

En ekstra utfordring er at landbaserte anlegg naturlig nok vil ligge ved kysten, der strømnettet ofte er svakt. Sammen med høye krav til forsyningssikkerhet, kan dette gi utfordringer for Statnett og de lokale nettselskapene.

Å bygge ut nytt strømnett tar tid. Det kan ta 4-7 år å bygge en ny nettstasjon, og 5-10 år å bygge en ny kraftlinje.

– Vi ser generelt at mange nye industri-etableringer kommer på kysten. Disse anleggene kommer i tillegg. Vi registrer at landbasert oppdrett er i vekst, og har henvendelser fra flere aktører om dette, sier Grete Westerberg, direktør for kraftsystemplanlegging i Statnett.

Kan tilby fleksibilitet

Statnett er pliktige å gi tilknytning til de kundene som ønsker det, men kunden som utløser behovet for nytt nett må betale for deler av utbyggingen.

– Derfor er alle tjent med at vi ser på muligheter for å utnytte dagens nett bedre. Å utnytte fleksibilitet hos kunden er den raskeste veien til mer kapasitet, men det er enklere hos kunder med lavere krav til forsyningssikkerhet. Her er det snakk om levende fisk og store verdier, sier Westerberg.

Hun har likevel merket seg at enkelte deler av prosessen kan klare seg med lavere leveringspålitelighet. Øyen i Salmon Evolution er ikke avvisende.

– Vi har vært passive med å tilby fleksibilitet, men vi ser at muligheten er der. Kanskje ikke i en lang periode, men vi bør sette oss ned med nettselskapene og se hva vi kan tilby, sier Hallgeir Øyen.

Powered by Labrador CMS