Ønsker å være et mellomledd i fremtidens kraftmarked

Norsk industri trenger mer kraft, og strømnettet trenger mer overføringskapasitet.

Flere pilotprosjekter i regi av Statkraft og Statnett har vurdert gjennomførbarheten av å benytte seg av eksisterende infrastruktur for å stabilisere strømnettet, for eksempel ved å koble ut ladestasjoner for elbil og koble på nødstrømsystemer i datasentre.

Arva (tidligere Troms kraftnett) gikk i 2020 sammen med en rekke partnere for å undersøke hvordan fremtidens kraftmarked kunne se ut i Smart Senja-prosjektet. Senja er i en særstilling da øya både ligger i enden av kraftnettet og har en strømkrevende fiskeindustri.

Senja har lenge vært plaget med «blink», kortvarig spenningsfall rundt effekttoppene i uvær, som for husstandene ikke nødvendigvis er mer enn et irritasjonsmoment, men som kan få langt større konsekvenser for industrien. Stopp i samlebåndene kan forårsake store forsinkelser i produksjonen og være spesielt krevende for ferskvareindustrien.

Kan utnyttes bedre

– Fleksibilitet løser ikke alle kapasitetsutfordringer, men fleksibilitetsressurser som allerede finnes i kraftsystemet kan utnyttes bedre for å sikre effektiv nettdrift.

Det mener Svein Jørgen Sønning, teknologisjef i Nodes. Som en av partnerne i Smart Senja-prosjektet ønsker Nodes å være markedsoperatør for fleksibilitetstjenester i kraftnettet, som et slags mellomledd mellom nettselskapet, fleksibilitetstilbydere og plusskunder.

Nodes har allerede fungert som markedsplass for fleksibilitet i Norflex-prosjektet. Norflex-prosjektet løp fra 2019 til mars i år og var et samarbeid mellom Agder Energi, Glitre Energi, Nodes og Statnett.

Sønning mener at det er et taktskifte i flere lokale regioner, med utsikt om mangedobling av energi- og effektforbruk som ikke er mulig med dagens kapasitet og drift av nettet.

– Forsterkning av nettet tar lang tid. Hva gjør vi da i mellomtiden? Fleksibilitet er et godt alternativ for å forhindre flaskehalser, og kjøp av fleksibilitet kan utsette eller unngå nettinvestering, sier han.

Kan koble ut 300 av 1350 kW

Smart Senja opplyser i en nyhetsmelding på sine hjemmesider at det fra oktober i fjor til 1. april i år ble gjennomført totalt 111 handler på den lokale markedsplassen på Husøy. Tettstedet på 300 innbyggere ligger helt ytterst på kraftnettet på Nord-Senja.

Alle handlene er knyttet til utkobling av deler av anlegget til ferskvareprodusenten Brødrene Karlsen. Utkoblingen fjernstyres av kraftleverandør Ishavskraft med hjelp av informasjonsstyringssystemer utviklet av ENFO. Sammenlagt kan utkobling av utstyret i produksjonsanlegget senke effekten på nettet med 300 kW. Til sammenligning er maksforbruket på Husøy rundt 1350 kW.

Varmtvannskjele, trucklading og varmekabler er blant utstyret som har blitt koblet ut. Hver utkobling har vart i en time, men skal ikke hatt innvirkning på produksjonen, ifølge prosjektet.

Kostbart å etterinstallere smartstyring

Som en del av Smart Senja-prosjektet ble to store batterier installert i fjor. Batteriene er de største av sin type i Norge. Batteriet på Husøy har en kapasitet på 2 MWh, mens batteriet på Senjahopen har en kapasitet på 0,8 MWh. Husøy-batteriet skal kunne forsyne både lokalsamfunn og industri med kraft i opptil én time ved utkobling.

Batteriene skal først og fremst bistå med spenningsstøtte for å forhindre «blink», og skulle etter planen vært i drift i vår. Prosjektleder og ansatt i Arva, Julien Moisan, sier til TU at prosjektet er noe forsinket, men at de satser på å sette batteriene i drift fra begynnelsen av september.

– All infrastruktur er på plass, så nå jobber vi bare med å ferdigstille IT-systemene. Det har vært noen integrasjonsutfordringer og utsettelser på grunn av korona, sier han.

Han forteller at arbeidet med å gjøre ferskvareindustrien mer strømfleksibel har vært krevende å gjennomføre i praksis, men at det er der prosjektet har greid å «hente» mest fleksibilitet.

– Vi har også testet delvis utkobling av husholdninger, men lærdommen derfra er at det er kostbart å etterinstallere smartstyring i eksisterende hus. Derfor har vi fokusert mer på industrilastene, spesielt under høysesong for fiskeriproduksjonen, forteller han.

Industrien har likevel ikke uendelig med tilgjengelig fleksibilitet.

– Varmekabler kan du kanskje kutte i en time uten at folk merker det, men det er andre industrielle prosesser som er mer risikofylte og kompliserte å koble ut helt, sier han.

Usikkert hvem som bør få lov til å eie batterier

To år inn i prosjektet er det fremdeles en pågående diskusjon om hvem som bør få lov til å eie batterier i strømnettet for at det skal gi størst samfunnsgevinst.

«Spørsmålet er om nettselskapet trenger å eie batteriet eller om de nødvendige tjenestene kunne vært kjøpt fra en annen aktør. Dette kan da være en bedrift som kan benytte den ledige kapasiteten i batteriet til andre formål. I løpet av prosjektet skal vi forsøke å finne svar på hvem som bør eie batterier i nettet og hvordan vi kan få mest mulig samfunnsnytte ut av en slik investering», står det på prosjektets hjemmesider.

Nettselskaper har ikke lov til å kjøpe batterier til kraftnettet innenfor dagens regelverk.

Sønning skulle gjerne ha sett at eiere av fleksibilitetsressurser og plusskunder sto for slike tjenester i fremtidens kraftnett, slik at de kunne selge porteføljer med fleksibilitetstjenester til nettselskapene.

– Den viktigste grunnen til etablering av markeder er for å tilføre uavhengighet og transparens. Ved å skape tydelige kjøper- og selgerroller kan markedsmekanismene få rom til å utspille seg, sier Sønning.

Han mener også at det for nettselskapenes del er for tungvint og lite transparent å inngå bilaterale avtaler direkte med ressurseiere.

– Det hadde i så fall blitt en veldig kompleks og vanskelig prosess.

Statnett skriver selv på sine nettsider at de ikke er i stand til å håndtere små bud. I Norflex-prosjektet har Nodes håndtert salg av fleksibilitet for bud på ned mot 1kW. Fleksibilitet som ikke blir kjøpt av nettselskap blir aggregert og bydd inn i Statnetts regulerkraftmarked i minimum 1MW bud.

Vil sette rammebetingelser

Moisan forteller at et overordnet mål for Smart Senja er å samle erfaringer for å kunne gi anbefalinger om rammebetingelsene for fremtidens kraftmarked.

– En fordel med at vi som nettselskap eier batterier i kraftnettet kan være at systemet blir mindre komplekst ved at vi slipper grensesnittet til en tredjepart. Samtidig kan det finnes flere måter å gjøre batterier lønnsomme på som vi som nettselskap ikke har erfaring med, sier Moisan.

– Vi ser på om det hadde vært nyttig å installere andre batterier i vårt konsesjonsområde. Da må både vi og andre kjenne til lønnsomheten av en slik investering, og det er en av grunnene til at vi driver med dette innovasjonsprosjektet.

Smart Senja-prosjektet skal etter planen pågå fram til 2025.