Ocean Energy fyller kassen. Men har ikke tjent én krone på 10 år

Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt det norske selskapet Ocean Energy som har utviklet et konsept for et bølgekraftverk som rett og slett kan dukke under stormer. Ideen går ut på at bølgekraftverket skal kunne overleve selv det voldsomste uvær, ved at den flytende delen automatisk senker seg under vann når været blir for dårlig.

Selskapet har, i likhet med en rekke teknologiselskaper, gått i minus helt siden oppstarten.

Siden gründerne startet i 2007 har de akkumulert omsatt for 1,7 millioner kroner, mens de har brukt 23 millioner til forskning og utvikling, samt drift av selskapet.

Samlet tap har vært på 21,5 millioner kroner.

Norske småsparere har imidlertid fortsatt tro på selskapets patenterte teknologi. Per i dag har Ocean Energy 995 aksjonærer.

Selskapets innskutte egenkapital har vokst jevnt og trutt de siste årene. Siste regnskap (for 2017) viser at bølgekraftselskapet har en innskutt egenkapital på over 30 millioner kroner, over 25 millioner kroner av dette er selskapets overkursfond.

I 2018 økte overkursfondet til nær 29 millioner kroner, opplyser Ocean Energy.

– Det er jevnt tilsig av både nye aksjonærer og ny kapital, forteller Asbjørn Skotte som leder selskapet.

Et selskap får overkursfond når de ved en emisjon selger aksjer til høyere pris enn pålydende.

• Ble saksøkt av oppfinner-arvinger: Bølgekraft-gründer frikjent i patentstrid

Frister småsparere

Selskapet har gjennom tidene hentet inn frisk kapital blant annet gjennom en rekke såkalte folkeemisjoner. Og nå forsøker de igjen å få inn mer penger.

Senest fredag hadde selskapet en helsides annonse i Dagens Næringsliv.

Den siste emisjonen ble nylig omtalt av Kapital. Tidsskriftet siterer fra bølgekraftselskapets annonsekampanje:

«Det har krevet mye arbeid gjennom mange år. Men nå står vi foran et gjennombrudd - til glede for våre investorer og ikke minst for kloden vår.»

For å bli med i den siste emisjonen, må man minimum tegne 10.000 aksjer, tilsvarende 7500 kroner. Aksjenes pålydende er 5 øre, men tegningskursen er 75 øre pr aksje. Differansen havner på selskapets overkursfond, som har vokst jevnt og trutt de siste årene.

– Vi er et av de første selskapene i Norge som begynte med folkefinansiering, forklarer Skotte til Teknisk Ukeblad.

Han er daglig leder i selskapet, og dessuten oppført som oppfinner og innehaver av en rekke av patentene selskapets teknologi er basert på. Familien hans og medgründeren Tov Westby eier tilsammen omtrent 30 prosent av selskapet.

• Slik virker det: Norge har fått sitt første bølgekraftverk som leverer strøm til kraftnettet

Generator på havbunnen

Ocean Energys konsept går imidlertid ut på langt mer enn stormbøyen som senker seg selv.

Bøyen er én av tre patenterte grunnkomponenter som gründerne mener hver for seg er helt nødvendige for å bygge et driftssikkert bølgekraftverk.

I tillegg til stormbøyen har kraftverket en egen generatorløsning for å generere elektrisitet direkte uten bruk av hydraulikk eller andre mekaniske løsninger for kraftoverføring. Istedenfor går konseptet ut på å bruke et magnetgir kombinert med konvensjonelle generatorer. Giret og generatoren skal plasseres i det gründerne omtaler som en «kvelgassfylt 'sjøkiste'» på havbunnen, for å beskytte mot korrosjon.

Den siste løsningen de mener de har fått på plass, omtales som det patenterte «klokke-streng»-prinsippet. Det går ut på å bruke to bøyer, slik at systemet ikke behøver en strammefunksjon for tidevannsforskjell.

Løsningen som kombinerer disse tre komponentene, har gründerne døpt «Det balanserte system». Det skal løpende kompensere for ulike bølgehøyder, dynamisk holde wiren stram ved store bølge- og tidevannsforskjeller og ikke minst ha innebygget sikring mot ekstremvær ved å dykke ned, ifølge gründerne.

– Den største teknologiske utfordringen er at vi skal lage et produkt, som ingen har laget før, og som skal overleve ute i havet i «storm og stille», i kanskje fem til syv år uten planlagt vedlikehold, forteller Skotte.

Gjennom den siste emisjonen forsøker de å få inn penger til å få utviklet en prototype av «Det balanserte system» som kan testes.

– Vi opplever at gjennombruddet kom med «Det balanserte system», forteller Skotte.

Det siste patentet på systemet ble godkjent i Norge i 2017. Patentene tilhører gründerne personlig, men er lisensiert ut til Ocean Energy, i en vanlig patent-lisensavtale, følge Skotte.

• Eksplosiv vekst: 15 nye havvindparker ble åpnet i Europa i 2018

Utålmodige aksjonærer

Selskapets planer har tatt lengre tid å gjennomføre enn gründerne opprinnelig så for seg.

– Vi skal teste stormbøyen i høst og gjennom vinteren, for å vise at den leverer. Så er planen å ta det videre med en semikommersiell park fra og med neste sommer, uttalte daværende daglig leder Tov Westby til Teknisk Ukeblad i 2013.

– 2013 er lenge siden, og vår verden så meget annerledes ut den gangen, forteller Skotte om uttalelsen den gang.

I sitt siste brev til aksjonærene innrømmer selskapet at ting har tatt tid. «(...) dette er en teknologireise innen et helt nytt og ukjent teknologiområde (...)», skriver de til aksjonærene.

De mener en del prøving og feiling underveis bør tolereres av aksjonærene - «så lenge hver erfaring gir et bedre sluttprodukt, og man sørger for å patentsøke hver ny innovasjon underveis», heter det i aksjonærbrevet.

– Utviklingen har tatt lenger tid enn vi optimistene tenkte på for fem, seks år siden, og det er fordi vi skal lage et produkt som ingen har laget før, og av og til så må vi da gjøre en minitest av endog «små deler», siden vi ikke kan spørre noen om dette, forteller Skotte.

Er aksjonærene deres utålmodige?

– Ja, vi har «utålmodige» aksjonærer - og det er jo bare bra, for da blir vi ansporet til å komme videre i prosjektet, svarer Skotte

Selskapet mener «Det Balanserte System», kan bety en revolusjon innen bølgekraft.

«Dette gjør at vi nå sannsynligvis står foran et kommersielt gjennombrudd innen offshore bølgekraft – på linje med gjennombruddet for kommersiell vind- og solenergi på 80- og 90-tallet», heter det i selskapet prospekt fra februar.

De er nå også på jakt etter en industriell partner, men det ønsker Skotte ikke å kommentere dette nærmere på grunn av konfidensialitet.

• Tester på Hawaii: Norsk bølgekraftverk kan gi strøm til US Navys sensorer under vann

Mangler storskala test

Så langt er teknologien testet i småskala gjennom flere år, ifølge selskapet. Den bunnmonterte generatoren er også blitt testkjørt i Sverige, men ikke sammen med den nedsenkbare bøyen.

Selskapet oppgir at den manglende testingen er en svakhet. Det kommer frem i en analyse av styrker og svakheter i forretningsplanen.

«OCE har enda ikke gjennomført en storskala test av sine patent under reelle miljøforhold. Dagens beregninger er basert kun på simuleringer og modellforsøk», skriver selskapet i sitt informasjonsprospekt fra februar.

Skotte forteller til Teknisk Ukeblad at de ikke har kommet dit ennå, men anslår at det kanskje kan skje en storskala test innen 24 til 30 måneder fra nå.

Kan fortsette uten inntekter

Teknisk Ukeblad har gått gjennom kapitalendringene som selskapet har meldt inn til Brønnøysundregisteret siden oppstarten i 2007.

Den gang startet de med en aksjekapital på 100.000 kroner, siden har aksjekapitalen økt jevnt og trutt.

Hver av aksjene i selskapet er pålydende fem øre, men de er solgt til mangedobbel pris, så selskapet har betydelige summer stående på overkursfond. Siste regnskap viser at selskapet i 2017 hadde over 25 millioner kroner på overkursfond.

– Så lenge vi har tilgang til kapital, kan utviklingsfasen bare fortsette, og det uten kommersielle inntekter, forteller Skotte.

Nest etter gründerne selv, så er selskapet Leiv Eiriksson Nyskapning (LEN) en av de største eierne i Ocean Energy. De eier nær syv prosent av selskapet, ifølge de siste offentlig tilgjengelige opplysninger om aksjeeiere. LEN har spesialisert seg på å hjelpe oppstartsbedrifter, og å investere i dem. Gjennom LEN har Ocean Energy også staten som indirekte eier, ettersom statsforetaket Siva - Selskapet For Industrivekst, eier 19 prosent av LEN.

– Ocean Energy jobber med spennende nyskapende teknologi for bølgekraft, vi ser imidlertid at det er krevende teknologi slik at det har tatt noe lengre tid enn det så ut som i starten, sier Jan Erik Foss, som er daglig leder i LEN.

Historikken bak LENs aksjepost er at de var med å bistå Ocean Energy med oppstarten. De er fortsatt en av de største investorene i Ocean Energy. Men Foss forklarer at de ikke lenger er tett på selskapet.

En annen stor aksjonær i Ocean Energy er oppfinneren Tor Høie. I 2017 hadde han nær fem prosent av aksjene i selskapet. Han arvet aksjene fra sin far, som også var en oppfinner.

– Jeg tror på teknologien, forteller han Teknisk Ukeblad på telefon fra Storbritannia, der han bor.

– Min far forsto den, jeg forstår den, legger han til og sier at det dreier seg om materialvitenskap og komponenters utholdenhet.

– Nå handler alt om folkene og teamet, mener han.

Hans inntrykk er at selskapet har kommet ganske langt, og han er ikke overrasket over at selskapet utsteder nye aksjer igjen.

– Generelt, hvis du er et teknologiselskap, så gjør du ting i trinn. Du oppnår noen av dine mål og ber om penger, så du oppnår litt mer og spør igjen. Hvis investorene ikke ser noen fremgang, vil de til slutt lage helvete og begynne å stille spørsmål til ledelsen om deres oppførsel, sier han.

– Mitt inntrykk er at de har kommet ganske langt, sier han om Ocean Energy.

Høie tror han på et eller annet tidspunkt vil få avkastning for farens investering i selskapet, når testfasen er over.

En annen aksjonær, som ikke vil navngis, sier følgende om Ocean Energy:

– Det er et troverdig konsept, og det er all grunn til å støtte slike satsinger, sier aksjonæren.

Mannen kjøpte seg inn for en del år siden, og har de siste årene kjøpt flere aksjer i bølgekraftselskapet.

Stort potensiale

Det fysiske potensialet for bølgekraft i Norge er tidligere blitt estimert til 600 TWh, hvor 12-30 TWh kan være mulig å bygge ut. Det estimerte Sweco på oppdrag fra Enova i 2007.

Likevel er teknologien fortsatt på forsøksstadiet. Ingen har ennå lyktes med å kommersialisere bølgekraft.

– For at bølgekraft skal bli konkurransedyktig må man utvikle bølgekraftparker som er billige å produsere, installere og vedlikeholde, og som ikke havarerer i de verste stormene, uttalte bølgekraft-forsker Øyvind Ygre Rogne til Teknisk Ukeblad i fjor.

Han er forsker ved Sintef Ocean og har en doktorgrad på bølgekraft.

Den store utfordringen er at energien er tilgjengelig i form av store krefter ved relativt lave hastigheter.

Tidligere oljeanalytiker Thina Saltvedt, som nå er analysesjef for bærekraftig finans i Nordea, er en av dem som synes bølgekraft er interessant.

– Det er definitivt spennende for fremtiden. Utfordringen har vært at det er alt for dyrt så langt, sier hun.

– Man har ikke helt knekt koden, slik jeg har sett. Men det er kjempespennende om man klarer å knekke den koden, sier Saltvedt.

Hun bekrefter imidlertid at man må ha stor tålmodighet og være risikovillig dersom man skal investere i teknologiområdet.

– Ingen vet hvor lang tid det vil ta å utvikle en teknologi innen bølgekraft til et kommersielt produkt, sier hun.

• Svensk gjennombrudd: For første gang leveres bølgekraft til strømnettet