Nekter innsyn i Halden-dokumenter: Hevder atomforskere vil kunne tilpasse forklaringen sin om jukset

I over ett år har TU bedt om å få se en rekke dokumenter om forskningsjukset i Haldenreaktoren.

Myndighetene argumenterer nå med at enkeltpersoner vil kunne tilpasse forklaringen sin til både tilsynsmyndighetene og Økokrim dersom dokumentene frigis.

Dette er begrunnelsen for lovhjemmelen som klageinstansen Helse- og omsorgsdepartementet bruker for fortsatt å hemmeligholde dokumentene.

– Vil svekke tilsynet

Det var i fjor vår at Institutt for energiteknikk (Ife) slapp nyheten om forskningsjuks i fire prosjekter ved Haldenreaktoren. Kort tid etter ba TU ba om innsyn i en rekke dokumenter knyttet til myndighetenes oppfølging av mislighetene.

Departementet gir følgende begrunnelse for hvordan innsyn vil kunne svekke tilsynet som Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har igangsatt:

«Dette kan bl.a. skje ved at den/de enkeltpersoner som eventuelt har medvirket i et eventuelt juks, vil kunne få innsyn i dokumenter oversendt fra IFE og dermed eventuelt tilpasse sin forklaring både ovenfor DSA og eventuelt ovenfor Økokrim», skriver departementet.

De mener at det er en «konkret og sannsynlig mulighet» for at innsyn vil kunne svekke tilsynet på denne måten.

DSA vil ikke kommentere om de frykter at enkeltpersoner vil kunne tilpasse sin forklaring i forbindelse med tilsynet. Heller ikke IFE vil si noe om påstanden.

– Jeg vil ikke kommentere det. Vi leverer all vår informasjon til DSA, og så har vi konfidensialitetsavtaler med våre kunder. DSA vurderer hva de kan gi innsyn i ut fra offentlighetsloven, sier Ife-sjef Nils Morten Huseby.

Fjernet sladden

Enkelte dokumenter i saken har DSA gitt fullt innsyn i. I andre dokumenter er sentrale opplysninger, blant annet om Ifes kunder, blitt sladdet. I flere tilfeller har TU likevel innhentet de hemmeligholdte opplysningene fra strålevernmyndigheter i utlandet.

Japanske myndigheter fortalte TU i fjor sommer at atomgigantene Mitsubishi Heavy Industries og Hitachi-GE Nuclear Energy var blitt varslet om misligheter i prosjekter de fikk gjort hos Ife.

DSA ville først ikke gi innsyn i navnene på kundene, fordi de mente det var av konkurransemessig betydning å hemmeligholde dette. Direktoratet mente spredning av opplysningene ville kunne føre til økonomiske tap for virksomhetene.

Etter at opplysningene var offentliggjort, har grunnlaget for å hemmeligholde dem falt bort og TU har fått dokumentene usladdet.

Dette holdes hemmelig

En lang rekke dokumenter har TU derimot blitt nektet å se. Helse- og omsorgsdepartementet, som er klageinstans, opprettholder avslaget.

Blant dokumentene TU ikke har fått se, er Ifes brev til Hitachi-GE Nuclear Energy med informasjon om når forskningsjukset knyttet til dem fant sted og hvilke resultater for dem som er manipulert.

TU har heller ikke fått se et brev IFE sendte til Mitsubishi Heavy lndustries. Dette skal inneholde en referanse til den konkrete avtalen som er påvirket av forskningsjukset.

Myndighetene hemmeligholder også Ifes brev til Atomic Energy of Canada Limited (AECL) med opplysninger om eksperimentene som er påvirket.

Alle disse dokumentene sendte IFE over til DSA da de oppdaterte dem om status for granskingen. Opplysningene fremgår av DSAs begrunnelse for hvorfor dokumentene ikke kan offentliggjøres.

Økokrim krever hemmelighold

Flere av dokumentene som blir hemmeligholdt er også sentrale i Ifes anmeldelse av mislighetene til Økokrim. Det gjelder blant annet selve granskingsrapporten med vedlegg.

DSA mener at alle dokumentene kan hemmeligholdes fordi de omhandler tips om lovbrudd fra private aktører. Økokrim har også pålagt DSA taushetsplikt om granskingsrapporten og vedleggene.

Det har likevel lyktes TU å få innsyn i et utdrag av et av vedleggene fra amerikanske strålevernmyndigheter. Her kom det frem til da ukjente påstander som har versert i granskingen. Blant annet at det skal ha blitt laget to sett illustrasjoner fra et eksperiment for en amerikansk kunde, angivelig for å skjule at spesifikasjonene som var angitt for forsøket ikke ble fulgt.

Vi får heller ikke se resultatet av den tekniske granskingen, som har en rekke grafer over blant annet temperatur. Det har tidligere kommet frem at det skal ha blitt brukt skjulte algoritmer for å manipulere konverteringen av rådata fra temperaturmålere i reaktoren.

DSA har tidligere også argumentert for å hemmeligholde flere vedlegg til granskingsrapporten fordi Ifes kunder potensielt kan bruke dem for å vurdere om de skal saksøke Ife.

«(...) kundene som har vært utsatt for mislighetene kan potensielt utnytte opplysningene f.eks. ved vurdering av om de skal fremme krav, ta rettslige skritt mot IFE», heter det i DSAs begrunnelse.

Subsidiært mener DSA at dokumentene kan hemmeligholdes fordi de inneholder opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter som de antar at det er av konkurransemessig betydning å holde hemmelig, både av hensyn til lFE og kundene. Direktoratet mener også at opplysningene kan synliggjøre potensielle sikkerhetshull. Videre mener de at det kan føre til at IFE unnlater å sende DSA ytterligere opplysninger i forbindelse med oppfølgingen.

Har avtalt taushetsplikt

IFE har ikke ønsket at noen opplysninger om enkeltkunder eller enkeltprosjekter skulle bli kjent, blant annet på grunn av avtaler om gjensidig taushetsplikt som de har inngått med sine kunder.

Avtalene skulle blant annet sikre at de mottok nok informasjon om eventuell bruk av forskningsresultater som kunden ellers ikke ville skulle bli kjent.

DSA har argumentert med at hvis de deler informasjonen offentlig, så vil det gå ut over taushetsavtalene. De mener det også vil svekke tilsynet.

«l et slikt tilfelle vil lFE i fremtiden mest sannsynlig være svært forsiktige med å dele informasjon med kontrollmyndighetene selv om de har en plikt til det etter atomenergiloven», har DSA tidligere skrevet.

Økokrim vurderer saken

Direktoratet opplyser til TU at de vil be om ytterligere informasjon fra IFE til dokumentasjonen de har mottatt. De utelukker heller ikke at det kan bli aktuelt å gjennomføre flere intervjuer. Det er fortsatt usikkert når tilsynet vil være ferdig.

Helse- og omsorgsdepartementet viser til at DSA har opplyst at Økokrim ikke vil konkludere om de vil gå videre i saken, før tilsynsrapporten foreligger.

Økokrim bekrefter at de innhenter DSAs syn på det som kommer frem i anmeldelsen og at de er i kontakt med DSA om dette.

– Det er imidlertid ikke sikkert at det blir nødvendig å avvente DSAs endelige tilsynsrapport før Økokrim kan konkludere med hensyn til anmeldelsen. De siste delrapportene fra granskerne vil foreligge om kort tid, og vil også inngå i Økokrims beslutningsgrunnlag, uttaler førstestatsadvokat Marianne Djupesland hos Økokrim.

Den siste rapporten fra Ifes eksterne gransking er nå sendt til Økokrim. TU omtalte nylig innholdet i et offentlig sammendrag fra dette. Her heter blant annet at det vokste frem et et mønster med økt toleranse for risiko, kvalitetsproblemer og aksept av avvik fra dokumentasjonskrav hos IFE i Halden. Bakgrunnen var blant annet frykt for å miste kontrakter.