Nabo-protest mot verdens høyeste vindturbin

Den omtales som verdens største havvindturbin. Testturbinen GE Haliade X skal bygges på land inne på industriområdet i Sløvåg i Vestland fylke.

Det ble kjent i begynnelsen av juli at statlige Enova, gjennom støtteprogrammet «Havvind 2035», gir 332 millioner prosjektet.

Turbinen skal etter planen være klar til testing og verifisering i juli 2025. Gulen kommune har gitt en positiv høringsuttalelse. En forutsetning er at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) innvilger konsesjon. En avgjørelse hos NVE er ventet i løpet av høsten.

Industriområdet der turbinen er planlagt, Gulen Industrihamn i Sløvåg, har 11 kaier og ligger på nordsiden av Fensfjorden med oljeraffineriet Mongstad på motsatt side. Det er det lokale familiekonsernet Wergeland Group som eier og driver det 2,5 kvadratkilometer store industriområdet med 1700 meter dypvannskai og 2000 skipsanløp årlig. Her holder en rekke bedrifter innen offshore, skipsfart og havvind til.

Etablert havvindmiljø

Turbinene til verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen, ble sammenstilt på området i samarbeid med Equinor i 2021 og 2022. Sløvåg er leverandør av fundament og sammenstilling for Hywind Factory, og det er hit vindturbinene fra Hywind Scotland skal slepes inn til vedlikeholdsprosjektet som omtales som det første som gjennomføres på flytende havvind i verden.

Georgine Wind, heleid av GE Vernova (tidligere GE Power og GE Renewable Energy) skal sette opp den 275 meter høye turbinen i samarbeid med Wergeland Group. Tårnhøyden opp til maskinhuset blir 150 meter, mens rotordiameteren blir 250 meter. Det gir en totalhøyde på 275 meter til tupp av turbinblad i oppreist stilling. Det er Georgine Wind som utvikler det de mener blir en av fremtidens havvind-turbiner.

Før den kan gjøres kommersielt tilgjengelig i markedet, må den testes. Avtalen er at Georgine Wind skal bygge den og drive den de første fem årene, før Wergeland Group tar over driften de neste 25 årene av konsesjonsperioden.

Grønn havn

Målet med turbinen er å elektrifisere hele industrihavna, sier Irene Wergeland, som er kommunikasjonssjef i Wergeland-gruppen og daglig leder i Wergeland AS og Wergeland Property Holding AS. Dermed blir de en av verdens første grønne energihavner. Hun forteller at hun har jobbet mye med å se på hvordan bedriften kan bidra i det grønne skiftet og hvordan de kan få produksjonen på området over i et sirkulærøkonomisk system.

Et eksempel på denne tankegangen er at bygningene på industriområdet varmes opp av fjernvarme fra prosessen med å rense borekaks fra Nordsjøen for olje. Varmen brukes også i betongproduksjonen til turbinfundamenter.

– Vi har utviklet industriområdet her gjennom 30 år og er opptatt av bærekraft. Bakgrunnen for havvindsatsingen er at vi alltid prøver å gardere oss mot konjunktursvingninger ved å utforske nye næringer. Nå ble havvind aktuelt, og da har vi satset i den retningen, sier Wergeland.

Selvforsynt med strøm

Hun bekrefter at planen er at industriområdet skal bli selvforsynt med strøm.

– Vi planlegger å følge FNs og Vestland fylkeskommunes bærekraftsmål om 50 prosent reduksjon i karbonutslipp innen 2030. Vi er en del av prosjektet «Grøn region Vestland». Tanken er at alt på hjul kan elektrifiseres. Det er alt fra biler til lastebiler, hjullastere og gravemaskiner. Det forutsetter selvsagt at teknologien blir tilgjengelig.

Estimatet er at vindturbinen vil produsere 55 GWh, omtrent årlig forbruk for 3450 husstander. Ifølge beregningene fra Wergeland Group vil kraftbehovet i industrihavna være om lag 30 GWh årlig. I dette tallet ligger det at forbruk av 30.000 liter diesel hver uke blir erstattet av elektrisk strøm. 25 GWh overskuddskraft vil dermed være tilgjengelig i strømnettet.

Irene Wergeland mener prosjektet med gigantturbinen er i tråd med signalene fra sentrale myndigheter om å legge vindkraftproduksjon til allerede etablerte industriområder.

– Mener vi noe med det grønne skiftet, er det ingen gode argumenter mot dette prosjektet. Industrien må innrette seg. Her har vi et etablert industriområde i en industrifjord, som Fensfjorden er, med Mongstad på motsatt side. Dette er en av løsningene for å kutte i karbonutslipp. Det er trist at folk er redde for en slik satsing.

Byttet plass for turbinen

Ifølge Wergeland har de tatt hensyn til protester fra naboer.

– Vi har flyttet turbinen 700-800 meter slik at den skal komme lengre bort fra bebyggelsen. Støyvurderinger og konsekvensutredninger viser at det ikke skal være grunn til bekymring, sier hun.

Wergeland sier miljøer internasjonalt viser stor interesse for prosjektet, og hun tror Gulen kan bli en verdensledende hub for havvindteknologi.

– Det er interesse fra miljøer verden over. Det er spennende. Her er muligheter for utvikling i ulike retninger, blant annet for forsknings- og utviklingsprosjekter og utdanning rettet mot det grønne skiftet.

I en pressemelding fra Enova 1. juli i forbindelse med offentliggjøringen av støtten til prosjektet, uttalte direktør for teknologi og markedsutvikling Astrid Lilliestråle følgende:

– Prosjektet får støtte fordi det skal verifisere og demonstrere en mer kostnadseffektiv teknologi enn det som er tilgjengelig i markedet i dag.

Naboer jobber for å stoppe turbinen

Bente Halsvik bor 1,4 kilometer fra industriområdet i Sløvåg og får den 275 meter høye turbinen midt i utsikten hvis den blir bygget. Hun frykter helseplager.

– Det er lite informasjon. Vi får dette midt imot oss. Det er høyst problematisk at det ikke finnes dokumentasjon på helseplager. Vi får ikke svar fra kommunen, som jeg opplever trenerer saken, sier Halsvik. Hun bor på et lite gårdsbruk i bygda med samme navn. Like i nærheten ligger boligfeltet Hovden.

– 14 hus med cirka 40 fastboende og ni hytter blir nærmeste naboer. Den ene hytta ligger ca. 800 meter fra turbinen, sier hun.

– Vi som bor i Halsvik, tar kampen. Mange er imot uten at de nødvendigvis våger å si ifra. Det er et lite sted der folk fort er i familie eller venner med noen som jobber på industriområdet eller de som driver. Det er ikke enkelt, sier Halsvik.

Frykter lavfrekvent støy

– Det er allerede mye støy fra industriområdet. Nå er det sagt at de skal sette inn restriksjoner på lyd fra turbinen om natten, men det blir likevel mer lyd. Det er lite snakk om den stille støyen, den som kommer inn i huset ditt og er der slik at du irriterer deg i hjel. Vi vil ha mer utredning på amplitudemodulert støy og lavfrekvens støy, sier hun.

Amplitudemodulert støy handler om støyproblemer knyttet til spesielle lokale forhold, vær og geografi.

Også organisasjonen Nei til vindkraft i Gulen har engasjert seg mot turbinen. Dette er en organisasjon som ble til i forbindelse med motstand mot vindturbiner på Dalsbotnfjellet.

– Gulen kommune sier nei til vindkraft på fjell, men ja i industriområde, sier Halsvik. Hun setter nå sin lit til at NVE skal stoppe prosjektet. Eller statsforvalteren i Vestland.

Tilbud om én million

– Har du vurdert å flytte?

– Nei, jeg blir boende. Hva tror du jeg får for huset? Verdien blir selvsagt forringet. Jeg har fått tilbud om én million kroner i erstatning. Eventuelt 500.000 kroner og gratis strøm. Men jeg er ikke interessert. Flere har fått samme tilbud. Jeg vet i alle fall én til som har fått det skriftlig og én muntlig.

Ifølge Halsvik har de fastboende naboene fått tilbud om å delta frivillig i en helsekartlegging de første to årene med turbindrift.

I et brev til ansvarlig kommuneoverlege uttrykker Bent Unneland,, som er talsmann for beboerne i Halsvik, seg svært kritisk til denne metoden.

– Alle forstår at da er det for sent. Vi skal ha alt frem i lyset nå. Vi skal få en dom etter to år etter å ha blitt testet som rotter og mus? Hva vil skje om to år dersom det skulle bli registrert alvorlige helseplager, spør han i brevet.

Ron Overdevest i sammenslutningen Nei til vindkraft i Gulen hevder støyretningslinjene er foreldet. I et brev til Gulen kommune mener han folkehelse, bosetting og arbeid for mennesker må komme i rett rekkefølge.

– Vi må kutte CO₂

Ordfører May-Lynn Osland (Ap) i Gulen sier også de må bidra til kutt i klimagasser. Derfor støtter hun prosjektet med bygging av den 275 meter høye vindturbinen.

– Den norske regjering sier vi skal kutte 50 prosent utslipp av CO₂ i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030. Skal vi oppnå det, må vi også bidra lokalt. Ting endrer seg raskt i verden, og jeg føler folk glemmer at det er klimakrise. Vi må gjøre vår del av innsatsen. Skal vi få en stor vindpark, eller gjøre noe på et område der det allerede er industri? Det er utgangspunktet for at et flertall i kommunestyret er positive til dette prosjektet på dette området.

Osland forteller at hun selv bor i nærheten av et område der det er planlagt en ammoniakkfabrikk, et prosjekt hun personlig ikke har lyst på, men som hun mest sannsynlig sier ja til fordi det er i fellesskapets interesse og snakk om arbeidsplasser.

Ordføreren påpeker at rapporter om prosjektet tyder på at støyen fra turbinen blir innenfor lovlig nivå.

– Planene er godkjent etter nasjonal veileder, sier hun.

En rapport utarbeidet av Norconsult som ser på helsekonsekvenser, påpeker riktig nok at siden det er et pilotprosjekt med en større turbin enn de som er i drift fra tidligere, kan man ikke fastslå endelig effekt på omgivelsene. Men estimater tyder på at lydnivået er innenfor lovlig nivå satt av norske myndigheter.

Støyen vil ligge under 45 dB, som er under grenseverdien for gul sone, mener Wergeland Group ifølge en sak i NRK i april.

I kommunestyret var alle partier delt, og avstemningen viste 12 for og 9 imot å gi en positiv høringsuttalelse.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 4/2024