Nå vil oljebransjen satse på fornybart, hydrogen og å få ned CO₂-utslippene

Hvert år gjennomfører DNV GL en omfattende undersøkelse blant ledere i oljebransjen. Globalt har 1031 ledere deltatt i undersøkelsen, 129 av dem fra Norge, som tar for seg utsiktene til oljebransjen det neste året.

En av de mest tydelige trendene fra i fjor til i år er en betydelig økning i oljeledere som sier selskapet de jobber for vil investere mer i fornybart, hydrogen og karbonfjerning.

Hele 95 prosent svarer at det er svært sannsynlig å gå inn i havvind.

– Det er fortsatt forventninger til aktivitet i industrien, men dekarbonisering og klima spiller hovedrollen i større grad. Vi ser det tydelig av undersøkelsen, sier regional sjef med ansvar for Norge, Arve Johan Kalleklev, til Teknisk Ukeblad.

– Energiskiftet påvirker næringen

Av de norske lederne som er spurt i undersøkelsen er det i 2020 51 prosent som sier de vil øke investeringene i fornybar energi, fra 44 prosent i fjor. 46 prosent sier de vil øke investeringene i karbonfjerning, mot 40 i fjor.

Med karbonfjerning er det både snakk om å satse på produkter med lavere utslipp, som fornybart CCS og hydrogen, og å få ned utslippene fra selve produksjonen, for eksempel gjennom elektrifisering.

– Vi ser det er en betydelig økt optimisme rundt disse områdene. Jeg tror flere og flere selskaper ser at det ikke er en motsetning å drive med olje og gass og å drive med fornybart. Bransjen har kompetanse, midler og evner til å satse – og ikke minst teknologi som kan være med å løse utfordringer innen fornybar, påpeker Kalleklev.

Det er dessuten en større andel av norske oljeledere som planlegger å øke sine investeringer innenfor disse områdene, enn internasjonalt.

Kalleklev tror noe av årsaken er at flere ser at det ikke bare er en nødvendig omstilling, men at det også kan ligge muligheter her.

– Energiskiftet påvirker næringen, ledere i oljebransjen ser tydelig hva som skjer i samfunnet og at de må ta ansvar. Når Equinor og Norsk olje og gass presenterer nye klimamål, er det er resultat av at de også ser muligheter i det, mener han.

46 prosent av de norske lederne svarer at de forventer at energiskiftet vil gi næringsmuligheter.

Vil inn i havvind

Klimamålene Equinor og norsk oljebransje har satt seg er å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030 og at norsk oljeproduksjon skal være så godt som utslippsfri innen 2050. Blant de første tiltakene oljeselskapet setter i gang er omfattende elektrifisering og energieffektivisering både offshore og på landanlegg.

– Vi ser også en betydelig økning i ledere som vil investere mer i fornybarteknologi, for eksempel vind, i tillegg til denne dekarboniseringen av næringen. Og når fornybar går offshore, med havvind, så vil også den maritime delen av næringen kunne bruke sin kunnskap og sin teknologi, påpeker Kalleklev.

Hele 95 prosent av de norske lederne svarer at det er svært sannsynlig at organisasjonen de jobber for vil investere i sjøbasert vindkraft. Det er en økning fra 55 prosent for ett år siden, og betydelig mer enn hva bransjen svarer globalt, 62 prosent.

Kalleklev påpeker dessuten at de som sitter på midler stadig oftere ser på klimarisiko som en del av beslutningsgrunnlaget, når de skal velge hvor de vil investere pengene sine.

– Dette er noe som treffer næringen. Og vi ser jo nå at ikke bare de som er store innen olje og gass, som Equinor og Shell, men også de mindre – vil ha fornybar inn i den fremtidige energimiksen til selskapene.

Han poengterer at DNV GL sine prognoser tilsier at behovet for olje vil fortsette å øke i noen år til, frem til midten av 20-tallet. Deretter tror de elektrifiseringen av transportnæringen vil begynne å gjøre seg gjeldende.

CO₂-lager kan gi mer hydrogen

Troen på hydrogen øker også, bare det siste året har andelen som vil øke investeringene i hydrogenbaserte løsninger mer enn doblet seg. I år er det 42 prosent som sier at de vil øke investeringene. I fjor var det 20 prosent som sa det samme.

Kalleklev understreker at de foreløpig ser at det skjer mer i Storbritannia og Nederland på dette området enn i Norge, og viser blant annet til H21 North of England, som også Equinor er en del av.

– Men det begynner å bli interesse for det også i Norge.

Med det norske fullskalaprosjektet og et CO₂-lager i Nordsjøen, dersom prosjektet blir realisert, vil mulighetene for å lage utslippsfri hydrogen bli langt større. Det gjør at flere nå ser på mulighetene for hydrogenproduksjon fra naturgass med CO₂-fangst.

Foreløpig er det kun 25 prosent av de norske oljelederne som har svært at karbonfangst og -lagring er prioritert, men det er likevel en betydelig økning fra 14 prosent for bare ett år siden.

Norsk olje og gass har tidligere uttalt at utslippsfri hydrogenproduksjon fra norsk naturgass vil være en «gamechanger» for industrien.

– Det bygges mye sol og vind i Europa. Det gjør at vi trenger et batteri når disse teknologiene ikke produserer strøm. I Norge har vi vannkraften, den er vårt batteri. Men for resten av kontinentet kan hydrogen være dette batteriet, mener Kalleklev.

Han understreker at å lage hydrogen av naturgass er en løsning for å kunne forsette å bruke naturgass i et dekarbonisert samfunn. Men det forutsetter CO₂-fangst og -lagring.

Investeringsbeslutningen for CO₂-lageret skal komme i år eller neste år. En slik beslutning kan få fart i satsingen.

– Det er det vi normalt ser. En slik beslutning vil være betydelig, den vil gi aktivitet på området og følgeeffekter av det. Om den beslutningen er den eneste som må til, eller om det vil skje uansett, er det vanskelig å si noe om, sier han.

Mindre enn 1 prosent

Samtidig viser en ny rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) at det er en lang vei å gå. En økning i investeringene er positivt i seg selv, men dagens investeringer er foreløpig svært lave. Globalt investeres mindre enn 1 prosent i ren energi.

I rapporten kommer det fram at IEA fant få tegn til store endringer i olje- og gasselskapenes investeringer, hvor mindre enn 1 prosent av de totale kapitalutgiftene utenfor deres kjernevirksomheter har gått til ren energi.

Videre heter det at ledende firmaer innen industrien dedikerer rundt fem prosent av sine totale investeringer til prosjekter utenfor olje- og gassvirksomhet, for det meste til sol- og vindprosjekter.

– En mye større endring i den samlede kapitalfordelingen er nødvendig for å fremme energioverganger, fastslår rapporten som mener at industrien kan gjøre mye mer for å svare på trusselen om klimaendringer.

Færre store prosjekter

I undersøkelsen til DNV GL er det også færre av oljelederne som tror næringen vil vokse og gass i år, og færre som sier de regner med å øke antall ansatte, sammenlignet med i 2019.

Selv om 66 prosent av topplederne i olje- og gassektoren har tro på at næringen vil vokse i 2020, er dette en nedgang på 10 prosentpoeng fra de 76 prosent som ble rapportert i 2019

Kalleklev tror ikke nødvendigvis det henger sammen med en dreining mot fornybart, mer at det er snakk om en justering. I fjor var det en kraftig økning i andelen som mente de ville øke investeringene og rekruttere flere i 2019, sammenlignet med året før.

– Siden vi hadde en betydelig oppgang i fjor, etter noen år uten særlig vekst, så er det nok mer snakk om at det nå balanserer seg ut. Det er heller ikke en dramatisk nedgang, understreker han.

Kalleklev påpeker dessuten at det er en dreining, hvor bransjen ikke har samme forventninger til at det skal komme store, nye utbyggingsprosjekter. Dette gjelder spesielt i Norge, som har en moden sokkel. Mange av de nye utbyggingene planlegges som subseaprosjekter, tilknyttet eksisterende infrastruktur.

– Mindre prosjekter gir igjen mindre investeringer.

Ellers trekker han frem at kostnadseffektivitet fortsatt står høyt på agendaen i store deler av bransjen, og at en stor andel av dem som har svart på undersøkelsen har god tro på selskapets fremtid, sett opp mot kostnadsbildet på sokkelen.

På rekruttering svarer en høy andel at det er god tilgang på arbeidskraft. Det eneste oljelederne ser at de sliter med er å tiltrekke seg yngre arbeidstakere. 50 prosent har svart at de ikke når frem til arbeidstakerne under 35 år.

– Det bildet er for øvrig likt her i Norge og globalt, sier Kalleklev.