energi

Nå regner det på Vestlandet, men er det for sent til å senke strømprisen?

Fyllesesongen for vannmagasinene kan være slutt om bare et par uker.

Etter en uvanlig tørr sommer og høst, regner det nå mange steder på Vestlandet. Men er det nok, og kommer det for sent til å påvirke de rekordhøye strømprisene? Illustrasjonsbilde fra nærheten av Finse,
Etter en uvanlig tørr sommer og høst, regner det nå mange steder på Vestlandet. Men er det nok, og kommer det for sent til å påvirke de rekordhøye strømprisene? Illustrasjonsbilde fra nærheten av Finse,

Det er en perfekt storm for strømprisene: Lite vind, knapphet på gass, høy CO₂-pris og tørke. I august ble det satt tørkerekord ved en rekke målestasjoner i Sør-Norge. Magasinfyllingen er 63 prosent, på en tid av året der den pleier å være 84 prosent.

Nå regner det endelig på Vestlandet. Vil det hjelpe?

– All nedbør hjelper, men vi er fortsatt godt under snittet av magasinfylling for årstiden. Det produseres også strøm samtidig som det regner, så noe går også ut av magasinene, sier Ann Myhrer Østenby, seksjonssjef i NVE.

Fyllesesongen er snart slutt

Været man ser gjennom vinduet hjemme er heller ikke nødvendigvis det samme som der vannmagasinene ligger.

Ann Myhrer Østenby, seksjonssjef for ressurs og kraftproduksjon i NVE. Foto: Privat
Ann Myhrer Østenby, seksjonssjef for ressurs og kraftproduksjon i NVE.

– Magasinfyllingen er avhengig av hvor mye det regner, nøyaktig hvor det regner og hvor tørt det er i bakken. Dette er ganske kompliserte regnestykker; hydrologi er et eget fag, sier Østenby.

Og om ikke lenge kan nedbøren i fjellet komme som snø, og da starter det NVE kaller tappesesongen. fylle- og tappesesongen vises som et tydelig mønster på magasinstatistikken:

– Tappesesongen starter normalt i uke 40, som bare er halvannen uke til, og varer normalt sett til uke 17. Men det er store forskjeller fra år til år og fra område til område, sier Østenby.

Magasinfyllingen i uke 37. Den svarte linjen viser 2021, mens den heltrukne røde linjen er medianen for de siste 20 årene. Skjermbilde: NVE
Magasinfyllingen i uke 37. Den svarte linjen viser 2021, mens den heltrukne røde linjen er medianen for de siste 20 årene. Skjermbilde: NVE

Hvorfor tappes demningene ned?

Den eneste sesongen hvor det har vært lavere magasinfylling enn i år, var høsten 2006. Den gang skjedde det uvanlige at nedbøren falt som regn helt fram til nyttår, og våren etter hadde man den høyeste vannstanden i hele 20-årsperioden.

Fram til sensommeren i år var magasinfyllingen normal. Demningene var på vei til å fylles opp, men i slutten av juli flater kurven ut. Men hvorfor tapper kraftselskapene ned magasinene hver vår, i stedet for å sikre at det er nok vann til høsten?

Og for ordens skyld, «nedtapping» betyr ikke at vannet tappes ut uten å produsere strøm. Å slippe vann utenom turbinene er sjeldent og kalles flomtap.

Langt unna minstevannstanden

– Det er et fritt marked for kraft i Nord-Europa. Aktørene velger selv når de vil bruke vannet sitt, normalt ut fra hva de kan forvente å få betalt for vannet senere.

– Men det finnes en minstevannstand som produsentene ikke kan gå under?

– Ja, men ned til den grensen bestemmer aktørene selv. Nå er vi på den tiden av året hvor det normalt er høyest fylling. Fyllingsgraden nå er 63 prosent, og vi har vært nede på 20 prosent på andre tider av året. Så det er lavt til å være på det høyeste, men fortsatt veldig langt unna minstevannstanden.

Powered by Labrador CMS