energi

Nå er resultatet fra brønnen klart: Reservoaret egner seg til CO₂-lager

– Positive resultater.

Equinor har nå fått bekreftet at reservoaret har de rette egenskapene til CO2-lager. Her er brønnrammen på havbunnen ved letebrønnen, som skal bli til injeksjonsbrønn for CO2-lageret.
Equinor har nå fått bekreftet at reservoaret har de rette egenskapene til CO2-lager. Her er brønnrammen på havbunnen ved letebrønnen, som skal bli til injeksjonsbrønn for CO2-lageret.

Equinor og partnerne Shell og Total har avsluttet boringen og arbeidet med verifikasjonsbrønnen Eos sør for Trollfeltet i Nordsjøen. Brønnen skulle gi svar på om området egner seg som CO₂-lager.

Nå er konklusjonen klar, og ifølge Oljedirektoratet er har brønnen bekreftet det de håpet og trodde på forhånd: At reservoaret har de egenskapene som skal til for å kunne lagre CO₂ trygt i grunnen.

– Dette er en viktig milepæl i arbeidet med å realisere muligheten for et CO₂-lager på norsk sokkel. De foreløpige resultatene fra brønnen er positive, sier Geir Tungesvik, direktør for prosjektutvikling i Equinor, i en melding.

Boreresultatene vil nå bli analysert nærmere før selskapet er klare til å konkludere. Det er innhentet omfattende datagrunnlag gjennom innsamling av kjerneprøver, logging, vannprøver og strømningstest av formasjonen.

Så langt er det påvist forseglende skiferlag og tilstedeværelse av sandstein med god kvalitet i reservoaret. Partnerne i Northern Lights skal nå analysere resultatene som en del av prosjektets endelige beslutningsprosess.

– Har gjort jobben

Oljedirektoratet skriver i sin melding at Cook- og Johansen-formasjonene egner seg godt til CO₂-lagring.

– Det er alltid spennende når en letebrønn bores. Det var det også med denne, hvor vi ikke bare håpet å påvise et vannfylt reservoar, men et reservoar som ville egne seg godt til injeksjon og lagring av CO₂. Brønnen ser absolutt ut til å ha gjort jobben, og den er et viktig premiss i det norske fullskalaprosjektet, sier Eva Halland, som koordinerer Oljedirektoratets prosjekt for CO₂-deponering, i meldingen.

Brønnen går omtrent 2500 meter ned under havbunnen, og er den første brønnen som er boret i utnyttelsestillatelse 001. Dersom Northern Lights-prosjektet realiseres, skal brønnen brukes til injeksjon og lagring av CO₂.

Partnerne i Northern Lights-prosjektet planlegger for en mulig investeringsbeslutning i løpet av våren 2020.

En eventuell investeringsbeslutning er avhengig av at partnerskapet og myndighetene kommer til enighet om en gjennomføringsavtale, samt at prosjektet blir godkjent av ESA. Endelig godkjenning av prosjektet vil bli gjort av norske myndigheter.

Ville ikke finne olje

Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet er brønnen viktig for få fysiske bevis på at det de tror befinner seg under havbunnen, faktisk stemmer.

Det vil si at bergartene har de rette egenskapene, at det finnes en tett forsegling, en takbergart, egnet sandstein og tilgjengelig porevolum i steinen, som da blir lagringskapasiteten i lageret. Og ikke minst – at det ikke finnes olje eller gass her.

Dette ser brønnen nå altså ut til å ha bekreftet.

Dersom resultatene hadde vist det motsatte, at reservoaret ikke egnet seg, hadde Equinor hatt andre muligheter for lagring som blir vurdert som mulige reserveløsninger. Men det ville samtidig ført til en forsinkelse av prosjektet på minst ett år.

Brønnen er en letebrønn, men planen er at den også skal kunne brukes som injeksjonsbrønn når CO₂-lageret settes i drift. Da vil det bli boret et sidesteg fra den samme brønnen, som skal brukes til injeksjon av CO₂.

CO2-lager på oljekonferanse

I dag arrangeres årskonferansen til Norsk olje og gass, hvor blant andre statsminister Erna Solberg talte til oljefolket. Her var nettopp CO₂-lager blant temaene hun tok opp.

Hun understreket viktigheten av å utvikle oljebransjen, heller enn å snakke om å avvikle den, og trakk frem nye muligheter, som havvind, havbunnsmineraler og CO₂-lagring.

– Ta fangst og lagring av CO₂. Norge ligger langt fremme med erfaring fra Sleipner og Snøhvit. Vi nærmer oss nå 25-årsjubileet for CO₂-lagringen på Sleipner. I tillegg har vi testsenteret på Mongstad. Vi trekker på mange års omfattende investeringer i forskning og utvikling av CCS, og vi ønsker å gjøre nye erfaringer i større skala, sa hun fra scenen.

Statsministeren trakk også frem at dersom Norge lykkes med utviklingen av denne teknologien, vil det være et viktig skritt for at verden skal nå sine klimamål.

– Og Norge kan være med på et nytt industrielt eventyr. På lengre sikt kan hydrogen fra naturgass bli en viktig klimaløsning, der CO₂ fanges og lagres. For eksempel er hydrogen avgjørende dersom europeisk stålindustri skal avkarboniseres, sa Solberg.

— Oppløftende resultat

Også olje og energiminister, Tina Bru, synes de foreløpige resultatene er oppløftende.

— Det er svært gledelig at de foreløpige resultatene fra boringen tyder på at det aktuelle området er egnet for lagring av CO2. Dette er en viktig brikke i regjeringens videre arbeid med fullskalaprosjektet for fangst, transport og lagring av CO2, sier olje- og energiminister Tina Bru (H) i en melding.

Det pågår nå kvalitetssikring av teknisk og økonomisk underlag fra prosjektet.

— Regjeringen har en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndtering, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. Etter målrettet arbeid fra industrien og regjeringen gjennom flere år, begynner underlaget å falle på plass. Jeg jobber nå med å ferdigstille et fullstendig beslutningsunderlag for regjeringen og Stortinget, sier Tina Bru.

Powered by Labrador CMS