Miljødirektoratet: 1.500 vann og vassdrag vil ikke regnes som grønne av EU

Norge har om lag 1.500 vannforekomster som er påvirket av vannkraft, og som har fått unntak fra miljøkrav. Der vil vannkraftanlegget som forårsaker påvirkningen ikke kunne regnes som bærekraftig ut fra vanndirektivets forutsetninger. Hvert kraftverk påvirker flere vannforekomster, så det er ikke kjent hvor mange kraftverk dette omfatter.

Det skriver Miljødirektoratet i sin nye vurdering av vannkraft-kravene i EUs taksonomi, altså kriteriene for hva som kan regnes som en bærekraftig investering i EU.

Miljødirektoratet skriver at over 5.000 vannforekomster i Norge er påvirket av vannkraft. 3.300 vannforekomster er utpekt som sterkt modifiserte, og bare litt over halvparten av disse ligger an til å nå miljømålet innen fristene i direktivet.

Norge ber om nytt EU-møte

Vannkraftverk som ikke regnes som bærekraftige, kan få dårligere betingelser og muligheter for å få lån eller investeringer.

Norge har om lag 1.690 vannkraftverk. Blant de nyeste finner vi mange småkraftverk under 10 MW. Disse har gjerne moderne miljøvilkår som trolig vil innfri taksonomiens terskelverdier. Eldre vannkraftanlegg har derimot ikke like gode miljøtiltak, og mange av disse vil trolig ikke kunne regnes som bærekraftige.

I et svarbrev til EU-kommisjonen før jul, skriver regjeringen at «faktorer som kan påvirke finanskostnadene for vannkraft er av avgjørende betydning for land med en stor andel vannkraft i energimiksen». I brevet uttrykker Norge også bekymring for flere av de tekniske kriteriene.

Denne uken hadde fire norske statsråder et møte med EU-kommisjonen om EUs grønne gjenreisningsplan. Der ba de om et nytt møte, på mer detaljert nivå - bare om vannkraft.

– Vi har uttrykt bekymring for at vannkraft skal få mye strengere begrensninger enn sol- og vindkraft. Vi opplevde en vilje til å lytte, og vi ba om et oppfølgingsmøte der vi kan forklare hvorfor vi mener det er for strengt, gitt det behovet vi har for å bygge ut mer fornybar energi, sa Tina Bru.

– Kan bidra til vinn-vinn løsninger

Miljødirektoratet skriver derimot at taksonomien vil kunne gi et økonomisk insentiv til oppgraderinger og dermed «bidra til vinn-vinn løsninger for både fornybarproduksjon og vannmiljø».

Direktoratet legger til at direktivet har vært gjeldende regelverk i EU i 20 år, og ikke representerer noe nytt. De mener det er som forventet at definisjonene i taksonomien knyttes direkte til vanndirektivets miljømål, og peker på at mange norske anlegg uansett skal få revidert sine konsesjoner i nær fremtid.

Direktoratet mener også at kravene i taksonomien vil kunne støtte seg på «norske fagmiljøs verdensledende ekspertise og kunnskap innen miljødesign og avbøtende tiltak».

«Betydelig forbedringspotensial»

I vurderingen skriver Miljødirektoratet at en del norske vannkraftverk har betydelig forbedringspotensial når det gjelder miljøvirkning.

– Særlig gjelder dette en del eldre vannkraftanlegg med konsesjoner som er mer enn 30 år gamle. En god del av disse står uten oppdaterte miljøkrav eller krav til moderne miljøtilpasninger som hensyntar vannmiljøet på det nivået samfunnet forventer i dag, skriver Miljødirektoratet.

Vanndirektivet åpner for unntak fra miljømålene, «men en logisk konsekvens av å ikke nå miljømålene for beskyttelse og bærekraftig bruk vil altså være at virksomheten ikke kan regnes som bærekraftig ut fra vanndirektivets forutsetninger», skriver direktoratet.

– Effektkjøring kan gi stor miljøskade

De mener likevel at taksonomi-dokumentene er «uheldig strukturert», fordi de kan leses som absolutte krav om fisketrapper og fiskevennlige turbiner over alt. I Norge, med sine høye fosser, vil det ofte ikke være fisk øverst i vassdragene, og kravene vil ikke være relevante.

Direktoratet erkjenner at kriteriene vil kunne bli en utfordring for eldre norske vannkraftanlegg, som ikke har oppdaterte miljøkrav i dag. Mange har heller ikke krav til minstevannføring.

– Mange kraftverk kan i dag effektkjøres (startes og stoppes) uten restriksjoner, noe som medfører raske endringer i vannføringen og i en del elver vil det medføre stor miljøskade, skriver Miljødirektoratet.

Dette er mer vanlig nå enn før, fordi man bruker effektkjøring til kortsiktig balansering av kraftsystemet. Det ligger ofte ikke til grunn for miljøvurderingene av anleggene, fordi man ikke drev denne typen effektkjøring da konsesjonene ble gitt, skriver direktoratet.

Saken er endret: TU skrev tidligere at 1.500 vannkraftverk ikke ville regnes som bærekraftige ut fra disse kriteriene. Det er ikke riktig, da hvert kraftverk påvirker flere vannforekomster.