Mener Norge kan gjøre letestans til en stolthet for landet

WWF etterlyser en ambisiøs oljepolitikk i regjeringsforhandlingene. De mener et kompromiss om letestans vil ha dårlig klimauttelling, og at det er på tide med tydelig krav om å slutte å lete etter mer olje og gass på norsk sokkel.

De viser til tall fra Rystad Energy som viser at det vil ha liten effekt å kutte bare de nummererte konsesjonsrundene for tildeling av oljelisenser, ettersom 80 prosent av de uoppdagede ressursene befinner seg i de mer modne områdene på norsk sokkel.

De får støtte fra Daniel Weiss, styreleder i Folkeaksjonen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Han mener en ambisiøs oljepolitikk i dag vil bli noe landet kan se tilbake på med stolthet – slik som et oljefritt LoVeSe har gått fra å være noe ingen trodde ville være mulig, til å bli en sak mange, også politikere, har eierskap til i dag.

Mange års kamp

– I sin tid, var et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja et ambisiøst mål som mange ikke trodde var mulig. Selv fiskere som seilet disse feltene året rundt var sikre på at oljeselskapene var på vei dit, sier Weiss til TU.

Han påpeker at det tok mange år med kamp og grundig opplysningsarbeid, i stor grad sammen med fiskerne – men nå er det mange flere i Norge som jubler for at Lofoten, Vesterålen og Senja er oljefritt, enn som ønsker å åpne områdene for petroleumsvirksomhet.

– Lofoten, Vesterålen og Senja har blitt en stolthetssak for mange, inkludert de partilederne som nå bruker disse dagene på å forhandle om et regjeringssamarbeid, understreker styrelederen.

De to partiene som nå sitter i intense regjeringsforhandlinger i Hurdal, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, har gått inn for oljevern av LoVeSe. Så må det også nevnes at Lofoten, Vesterålen og Senja fortsatt ikke har et varig petroleumsfritt vedtak.

– Nå er ikke tida for å være lite ambisiøst med oljepolitikken. Som LoVeSe-saken i sin tid, vil en ambisiøs oljepolitikk i dag også bli en stolthetssak for Norge, når landet ser tilbake på det om en del år, poengterer han.

Ønsker varig vern

Weiss mener det er paradoksalt hvor mange politikere som i valgkampen og ellers snakker opp vern av LoVeSe, som vil fortsette å lete etter olje langs resten av Norskekysten. Han påpeker at økosystemet i og rundt havet ikke følger politisk vedtatte grenser.

– Mange omtaler et oljefritt Lofoten og Vesterålen som en seier, og trekker frem hvor bra det er at vi ikke har oljeboring her oppe. Før de i neste åndedrag snakker om hvordan vi på resten av sokkelen tvert imot ikke slutter, men at det er positivt at vi fortsetter å peise på. Avstanden mellom de to uttalelsene er stor, understreker han.

For Lofoten, Vesterålen og Senja skulle han ønske et varig vern mot petroleumsaktivitet kom på plass. En avvikling av tildeling av nye oljelisenser i TFO-rundene eller de nummererte konsesjonsrundene ville trolig sørget for det. Han tror likevel det er lite sannsynlig etter at SV trakk seg fra sonderingene. Selv om Ap og Sp har landsmøtevedtak på å verne områdene, mangler formuleringen om at det skal være et varig vern. Det mener Weiss skaper usikkerhet, hvor saken kan komme på bordet igjen hvert fjerde år.

– Vi vet jo at olje var et av de store temaene som gjorde at SV trakk seg, så det lover jo ikke så bra, men vi håper jo ennå på en progressiv og ambisiøs oljepolitikk.

Han trekker frem et alternativ hvor de områdene som er definert som særlig verdifulle og sårbare blir skjermet for petroleumsaktivitet. Dette vil blant annet inkludere LoVeSe og enkelte områder i Barentshavet og Norskehavet.

Liten klimaeffekt

Tildeling av nytt leteareal på norsk sokkel skjer gjennom to likestilte konsesjonsrunder. Nummererte runder foregår i de minst kjente leteområdene – det vil i dag i praksis si deler av Barentshavet og enkelte områder i Norskehavet. Areal i de mest kjente leteområdene tildeles i TFO-rundene (tildeling i forhåndsdefinerte områder), som skjer årlig.

Som en del av valgkampen ble det diskutert ulike alternativer for letestans på norsk sokkel. Et mulig kompromiss som er trukket fram, og som det tidligere har blitt rapportert om var på bordet for regjeringsforhandlingene, er å fjerne de nummererte konsesjonsrundene, men beholde TFO-ordningen.

Det vil si en løsning hvor det ikke tildeles nytt leteareal i umodne områder, men hvor det fortsatt vil være nye tildelinger av oljelisenser i størstedelen av de tilgjengelige leteområdene.

En slik løsning vil imidlertid ikke gi særlig klimaeffekt, ifølge WWF. Tallene fra Rystad Energy viser at ressursene i de nummererte områdene vil utgjøre under 20 prosent av de gjenværende, tilgjengelige ressursene på norsk sokkel.

Beregningene viser at man antar å finne litt over 1,3 milliarder fat olje og gass (200 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter) i nummererte runder, mens det antas at 5,5 milliarder fat olje og gass (874 millioner Sm3 oljeekvivalenter) befinner seg i TFO-områder.

Oljedirektoratet tror derimot det finnes mer uoppdagede ressurser på norsk sokkel enn det Rystad beregner.