Mangel på arbeidskraft, stål og sement er en av de største truslene mot havvind

– Den satsingen som norske myndigheter har flagget for havvind er så stor at det godt kan bli et eget område i Veidekke, kanskje et eget datterselskap, gitt at vi klarer å ta en del av det kommende markedet.

Det sier prosjektdirektør for anlegg, Dan Robert Granerud. Han er nylig gitt ansvaret for havvind hos Veidekke.

Han sier det er så ferskt at en detaljert strategi enn ikke er på plass. Likevel er Veidekke med i en forstudie i regi av Equinor, og i samtaler med nok en leverandør som forbereder en studie av muligheter. Veidekkes rolle i begge er å vurdere betongflytere. Granerud og hans folk er også i samtaler med mulige leverandører, partnere og miljøer med spisskompetanse både i Norge og utlandet.

Foretrekker betong

– I dag starter havvindeventyret for alvor. Vi skal tildele arealer tilsvarende 30.000 MW innen 2040, og nå presenterer vi rammene for tildeling i Utsira nord og de første områdene i Sørlige Nordsjø II. Samarbeid er en nøkkel for å lykkes, og jeg håper vi får mange innspill i høringen som nå sendes ut. Dette vil sette standarden for havvind i Norge, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

– Det som er sikkert er at Veidekke ikke kommer til å søke om lisenser for utbygging, vi kommer heller ikke til å produsere blader eller skaft. Der vi kan tilføre mest er nok flyterne, fortrinnsvis i betong.

Granerud ser for seg at Veidekke likevel skal bli mer enn en underleverandør. En form for «joint venture» der likeverdige parter med forskjellige kompetanse er med står høyt på entreprenørens liste over mulige samarbeidskonstellasjoner. Veidekke ser for seg at Utsira Nord vil gi plass til anslagsvis 75 turbiner, fordelt på tre lisenser. Granerud ser EPC-kontrakter som en mulighet der Veidekke kan ta ansvaret for både design og konstruksjon av flyterne. EPC står for Energy Procurement Construction, slike kontrakter er en form for samspillkontrakter der energisparing og bærekraft står sentralt.

Flere titalls patenter

Til tross for at det ennå kun er bygget noen ytterst få havvindanlegg har interessen blant utviklere og teknologimiljøer vært stor. Etter hva Teknisk Ukeblad erfarer er det vist og patentert rundt 40 forskjellige løsninger, bare for flytere.

Veidekke er ikke blant patenthaverne, det bekymrer ikke Granerud.

– Vi har sett på noen av de viktigste patentene. Uavhengig av patenter, slike løsninger må utvikles, tilpasses og forbedres. Så er det størrelse, mange av patentene er lagt for langt mindre vindturbiner. Nå er det snakk om 15-20 MW. Det gir behov for større flytere enn det som til nå er bygget.

Til tross for dette tror ikke Veidekke at teknologiutvikling blir det viktigste for å lykkes med ambisjonene om havvind. Granerud peker heller på tilgang på fagarbeidere, tilgang på materialer og logistikk som de største utfordringene, i tillegg til bærekraft.

Må bygge hele samfunn

Granerud peker på at når dette starter står vi overfor en kjempeutfordring, spesielt knyttet til logistikk. Vi må finne et sted å produsere, Hanøytangen er en mulighet. Det kommer inn opp mot 2000 fagarbeidere. Det blir ikke vanskelig å få lærlingeplass. I tillegg er det behov for ledelse og kompetanse. Han tror dette blir så spennende at det ikke skal by på vankeligheter å få tilstrekkelig med arbeidskraft.

Disse fagarbeiderne skaper rom for en rekke andre tjenester og leveranser. De skal ha et sted å bo, catering. Granerud ser for seg at det må bygges et samfunn rundt produksjonen.

– Det krever en plan både for å bygge opp, men ikke minst for hvordan dette skal håndteres når utbyggingen er fullført.

For materialtilgang, spesielt sement og stål, ser han derimot mørke skyer i horisonten. Til tross for at det kun er vann mennesker bruker mer av enn betong, med sement og stål.

– Med de planene som er lagt er det vanskelig å se for seg hvordan leverandørmarkedet skal kunne håndtere dette. Det er summen av alle planene rundt omkring som vil gjøre det vanskelig. Ukraina skal også bygges opp igjen.

– NTNU må være våkne

Videre peker Veidekke på at produksjonshastighet og leveransesikkerhet blir så viktig at her må utbyggingen starte med kjente løsninger. Der finnes det kompetanse i Norge, Granerud nevner både Aker og Implenia.

– Jeg er ikke redd for konkurranse, her blir volumene så store at vi må hjelpe hverandre. Det har vi også lært av oljesektoren. Der gikk de sammen om utviklingen.

Likevel maner Granerud NTNU til å være våkne nå. Han ser for seg at utbyggingen av havvind gir rom for en rekke masteroppgaver. For betingkvaliteter og problemstillinger knyttet til glidestøp sier han at Veidekke gjerne stiller opp.