LO advarer mot å utsette elektrifisering: USAs planer vil gi oss hard konkurranse

– Hvis man ikke elektrifiserer Melkøya, når man ikke klimamålene. Det er ett av de største utslippspunktene vi har, sier Are Tomasgard til TU.

Han sitter i LOs toppledelse og er medlem av regjeringens Energikommisjon, som la fram sin utredning denne uken.

Ett stort spørsmål som Energikommisjonen overlater til politikerne, er hvem som skal få tilgang til det kraftoverskuddet Norge fortsatt har: Skal strømmen brukes til å elektrifisere dagens industri, eller skal den gå til nye initiativer, som batterifabrikker og hydrogenproduksjon?

Kamp om Melkøya-strøm

Dette spørsmålet har allerede skapt kamp i Finnmark, der Equinor vil elektrifisere LNG-anlegget på Melkøya i Hammerfest, mens nabokommunene heller vil bruke strømmen til nye næringer, som ammoniakkproduksjon.

– Det blir ikke flere arbeidsplasser av å elektrifisere Melkøya, sa Alta-ordføreren til TU i november.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) reagerte sterkt mot partifellene, og spurte om Finnmark «vil være et ja-fylke eller et nei-fylke». De siste månedene har både Aasland, statsminister Jonas Gahr Støre og partisekretær Kjersti Stenseng besøkt Hammerfest for å prøve å roe gemyttene.

Tror CO2-fangst tar for lang tid

LO-ledelsen støtter regjeringen og Equinor:

– Og det er et stort politisk flertall for å nå klimamålene. Det vi må ha en slutt på, er politikere som reiser rundt og lover å holde klimamålene, men ikke står opp for de tiltakene som må til, sier Tomasgard, som på oppfølgingsspørsmål sier at han ikke har noen bestemte partier eller politikere i tankene.

LO-toppen har i tillegg merket seg at enkelte ser på andre muligheter, som gasskraft med CO2-fangst og -lagring.

– Men vi vet fra Mongstad at det heller ikke er is og brus. Det tar tid, og man må tilbake til tegnebrettet. I mellomtiden forsvinner klimamålene, advarer Tomasgard.

– Glansede ark og gode ideer

Han peker på at elektrifisering av Melkøya vil kreve under halvparten av de 760 MW i den nye kraftlinja som er planlagt til Hammerfest, mens resten kan gå til andre ting.

– Men vi må ha mer kraft i systemet i hele landet. Hvis ikke, er det ikke bare Melkøya som vil slite. Da sliter vi overalt, sier Tomasgard.

LO er også krystallklare på hvor de står i kampen mellom gamle og nye næringer:

– Vi må støtte opp på steder der man allerede har hjulene i gang. På Herøya er det store grønne prosjekter, som har noe mer enn glansede ark og gode ideer. Vi må ta vare på kompetansemiljø og verdikjeder, for framtidas industri står på skuldrene til dagens industri, sier Tomasgård.

Samtidig ser han behovet for noen nye satsinger:

– Norge har ikke en batteribransje, så noen batterifabrikker må vi prioritere. Vi ønsker også å se på hydrogen, sier Tomasgard.

Skyve på elektrifisering av sokkelen?

Flertallet i Energikommisjonens, inkludert leder Lars Sørgard, går inn for å elektrifisere sokkelen og annen industri på land. Men uten store mengder ny kraft, blir Melkøya fort den første i rekken av slike konflikter. Da må politikerne prioritere.

– Da er elektrifiseringen av sokkelen én mulig ting de kan skyve på, sier Sørgard til TU.

– Men da på bekostning av klimamålene?

– Klimamålene i Norge, men så er det en diskusjon om det går utover de globale klimamålene. Om man vil ha klimamål for kloden, så er kanskje det en ting vi kan skyve på, sier Sørgard.

Det andre alternativet er å si nei til ny, grønn industri som banker på Norges dør.

– Ny grønn industri hjelper oss ikke med å nå klimamålene, men det hjelper oss med verdiskapning. Men verdiskapning kan vi få på andre måter, gjennom at arbeidskraften det er knapphet på bygger opp annen type næringsvirksomhet, for eksempel innen IT.

– I disse valgene må politikerne tenke gjennom hva som er viktige mål. Hadde du spurt meg, ville jeg sagt at klimamålene var de viktigste, sier Sørgard.

USAs framstøt vil gi hard konkurranse

Det er også Tomasgard i LO enig i:

– Det høres enkelt ut å skyve på klimamålene, men vi har en ungdomsgenerasjon som er særdeles opptatt av klimamålene. Det er deres tids største sak, og de er mer redde for klimaendringer enn for atomkrig. Det skal vi som har levd noen år tenke over, sier han.

Han mener derfor det er naivt å tro at de unge ikke vil stille klimakrav når de i framtiden skal kjøpe bolig, bil og andre varer.

– Nå går USA i gang med sin Inflation Reduction Act (IRA) som skal gjøre hele det amerikanske næringslivet grønt, med klimavennlige produkter og prosesser. De varene kommer til å renne ut i de markedene vi konkurrerer i, sier Tomasgard.

Han er selv fra Odda, hvor sinkproduksjon ga store miljøutslipp fram til slutten av 1980-tallet.

– Hadde vi latt det skure og gå, hadde ikke vi fått solgt sinken fra Odda. Ingen ville kjøpt det på grunn av miljøfotavtrykket. Dette vil nå gjenta seg på klima.

NHO vil ha begge deler

Heller ikke NHO vil fire på klimamålene, men de vil heller ikke gi opp håpet om at nye kraftkrevende industrier skal etablere seg i Norge.

– Det er en global konkurranse om de grønne industriene. Amerikanerne valfarter til Europa for å lokke til seg grønne industrier gjennom IRA. EU jobber med sin variant, for å holde industrien i Europa. Så vi må sikre at morgendagens barn også har en jobb å gå til.

Det sier Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO og medlem av Energikommisjonen.

– Det vil kreve mye av politisk beslutning og av hver og en av oss. Skal man ha nok kraft til alt og alle, må man ha økt produksjon.