Lar være å bruke 10 millioner liter diesel og sparer mer enn 25.000 tonn CO2

Når Oslo får ny vannforsyning, strømmer råvannet gjennom en nesten 20 kilometer lang tunnel fra Holsfjorden til Huseby i Oslo. Vanntunnelen blir ikke sprengt, men boret av tunnelboremaskiner, TBM.

Slike er stort sett elektriske. Det enkleste hadde vært å installere dieselaggregater som så kunne forsyne tunnelboremaskinene med strøm. For å drive den aktuelle tunnelen ville det gått med opp mot 10 millioner liter diesel som ville gitt mer enn 25.000 tonn CO₂-utslipp.

Oslo kommune har som krav at alle bygge- og anleggsplasser skal være utslippsfrie innen 2025.

Mindre tverrsnitt, stein og utslipp

TBM vil gi mindre utslipp enn en sprengt tunnel. TBM-ene gir et tverrsnitt på rundt 21 kvadratmeter, med sprengning ville det fort blitt et sted mellom 30 og 35 kvadratmeter. Det gir store reduksjoner i masse som må kjøres bort. I tillegg gir metoden økt sikkerhet og bedre arbeidsmiljø for de som jobber i tunnelen, i forhold til om tunnelen skulle vært drevet konvensjonelt.

Teknisk Ukeblad har skrevet en rekke saker om utslippsfrie byggeplasser. Da er det ett forhold som hele tiden går igjen: både byggherrer og entreprenører klager over at det er store utfordringer med å få strømtilførsel til byggeplassen og strømtilførsel er gjerne noe av det siste man tenker på i planprosessene.

For prosjektet med ny vannforsyning har det gått greit.

– Vi tok tidlig kontakt med Glitre Energi Nett, og ble møtt med velvilje, sier Leon Eide, delprosjektleder for råvannstunnelen, for ny vannforsyning i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.

Prosjektet meldte inn et behov på 7 MW, det skal benyttes to TBM-er, en fra hver side av tunnelen. Samlet effektbehov tilsvarer 7000 leiligheter på 100 kvadratmeter, bygget etter TEK17. Før sommeren i år skal 1,2 MW være tilgjengelig, og i løpet av neste år skal 7 MW være tilgjengelig for entreprenørene ved anleggsplassen på Vefsrud nær Holsfjorden.

Etterlyser strategi fra regjeringen

Nettsjef Tore Morten Wetterhus i Glitre Energi Nett bekrefter at strømforsyning ofte kommer for sent inn i prosessen, både for bygg og anlegg.

– Det tar fra 3 til 8 år fra man ser et behov, til strømtilførsel er ferdig for de større regionale linjene, derfor må de som trenger melde inn behovene tidlig, det gjorde Oslo kommune, sier Wetterhus.

En av årsakene til at det tar tid er omfattende prosesser, inkludert naboprotester og klager. «Alle» vil ha grønn energi, men «ingen» vil ha det i sine turområder eller sin bakgård, det gjelder høyspenttraseer, vindkraft og også vannkraft. Wetterhus viser til den kommende energimeldingen fra regjeringen, og sier at Glitre Energi Nett, og andre nettselskaper ønsker at den vil signalisere behov for en elektrifiseringsstrategi for Norge.

– Samfunnet skal gjennom en omfattende elektrifisering, en helhetlig strategi for elektrifisering er helt nødvendig for at vi kan oppfylle ambisjonene om reduserte utslipp, sier Wetterhus.

Han ser fire punkter en slik strategi må inneholde. Det viktigste er at ledetiden, tiden det tar fra et behov for nett dukker opp til nettet er på plass, må reduseres kraftig. Det betyr blant annet at kapasiteten til saksbehandling må økes hos NVE og Reguleringsmyndigheten for energi, RME.

Punkt to er å få til systemer for optimal bruk av kapasiteten i eksisterende nett, lading av elbiler om natten er et typisk eksempel.

Økonomisk straff

For Glitre Energi Nett er det tredje punktet økonomiske rammebetingelser. Wetterhus peker på at nettselskapene er i en monopolsituasjon, og at de dermed er underlagt strenge reguleringer.

– Vi blir målt på effektivitet. Systemet er slik at om vi investerer i oppgradering fordi vi venter at det vil oppstå et behov, så blir vi straffet økonomisk. Nettselskapene skal, etter dagens regler, ikke bygge nett før behovet er der.

Det fjerde punktet for Wetterhus kan knyttes opp mot situasjonen de står i nå, med tilførsel av strøm til tunnelboremaskinene.

– Ekstraordinære raske utbygginger trenger ordringer for finansiering. Enova subsidierer lading for ferger, men ingen tenker på nettet som skal føre strømmen frem til disse hurtigladerne.

Vil sikre strømforsyningen

Strømforsyningen til tunnelboremaskinene består av til sammen 16 km ny trasé med spenning på 22 kV. Først en strekning på 10 km med nedgravd kabel. Når tunnelen er ferdig vil den inngå som en del av Glitre Energi Netts ordinære nett, og sikre strømforsyningen til Lier-området. Så kommer ytterligere 6 km luftlinje, og 500 meter nedgravd kabel som går mellom Toverud og Vefsrud, kun for anleggsarbeidene.

For dette må Vann- og avløpsetaten ut med anslagsvis 30 millioner kroner.

– Om vi hadde valgt dieselaggregat ville kostnadene til diesel blitt høyere, så dette er også økonomisk den gunstigste løsningen, sier Eide.

Han forteller at anbudsfristen for tunnelarbeidene er gått ut, og at de snart skal velge entreprenør.

– Vi er fornøyde med interessen for jobben, og antall tilbud vi har fått, men vi har ikke anledning til å gi informasjon om tilbudene i den fasen vi er nå, sier Eide.

Han bekrefter at også utenlandske entreprenører har meldt interesse for prosjektet.