– Jeg tror koronakrisen kan bli en stor mulighet for en grønn omstart

Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i miljøstiftelsen Zero, håper koronakrisen kan bli en grønn omstart, hvor statlige midler får fart på klimavennlige løsninger.

For å få til det må tiltakspakkene bygge opp under en utvikling for fornybare og utslippsfrie løsninger.

– Klarer vi å vri de offentlige midlene i en grønnere retning, og realisere flere av de planlagte grønne industriprosjektene raskt, kan dette bidra til både utslippskutt, nye grønne arbeidsplasser og grønn næringsutvikling, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Omstart

– Hvordan tror du koronakrisen vil endre energiverdenen?

– Jeg tror koronakrisen kan bli en stor mulighet for en grønn omstart. Det brukes store statlige midler for å holde økonomien i gang, og det er en reell diskusjon om hvordan disse midlene kan bidra til få fart på grønne løsninger. Dette er ikke tilfelle bare i Norge, men også i EU.

– Men selv om koronakrisen kan være en mulighet for en raskere omstilling enn det så ut til for ett år siden, er det også risiko for at igangsatte prosjekter blir utsatt, og at det blir mer utfordrende å få tilgang til nødvendig kapital. Derfor er det så viktig at de politiske krisetiltakene bygger opp under utviklingen i næringslivet og igangsatte klimaprosjekter.

– Hvordan vil det påvirke Norge?

– For Norge sin del er dette en mulighet for en grønnere næringsutvikling. Det er så mange spennende prosjekter på gang i Norge, knyttet til hydrogen, karbonfangst, produksjon av syntetiske drivstoff og avansert biodrivstoff, sirkulær økonomi, havvind og batteriproduksjon. Norge er attraktivt for utvikling av flere nye løsninger og nye verdikjeder, blant annet fordi vi har tilgang og potensial for økt produksjon av fornybar energi – og fordi vi har flere gode virkemidler som bygger et marked for spesielt fornybar transport.

– Jeg tror også norske politikere kanskje for første gang blir nødt til å ta innover seg den praktiske utfordringen med norsk oljepolitikk for det neste tiåret. I norsk ånd får oljenæringen en tiltakspakke på 100 milliarder kroner. De politiske insentivene for økt leting og utvinning av olje og gass innebærer en stor risiko for norsk økonomi. Det har den gjort i lang tid allerede, men kanskje i enda større grad når landene rundt oss også stimulerer økonomien i en grønnere retning raskere enn tidligere.

– Klarer vi å vri de offentlige midlene i en grønnere retning, og realisere flere av de planlagte grønne industriprosjektene raskt, kan dette bidra til både utslippskutt, nye grønne arbeidsplasser og grønn næringsutvikling.

– En helt annen politisk realitet

– Hva ser du på som største utfordring i din bransje og for din organisasjon nå?

– Jeg tror den viktigste oppgaven vi som miljøorganisasjon har nå er å være ambisiøse og utfordrende nok i våre politiske innspill. Vi står ganske plutselig overfor en helt annen politisk realitet enn det vi så for oss da vi la planer for arbeidet vårt i 2020. Handlingsrommet er langt større enn det har vært, og tiltakspakkene er omfattende. Da bør vi også øke ambisjonsnivået betydelig og være kreative for nye muligheter. Vår modell for å klare dette er samarbeid med næringslivet og vår teknologioptimisme, som gjør oss godt rustet til å mene noe om hvordan en grønn omstart får størst effekt på klimaområdet.

– Mer innadrettet i Zero har koronakrisen skapt økonomiske utfordringer for oss, som de fleste andre, men jeg har egentlig tillit og tiltro til at økonomien igjen vil stabilisere seg.

– Hva tror du kan bli den største teknologiske nyvinningen i bransjen de neste tre årene, som kan bli tatt i bruk i stor skala?

– Resirkulering av karbon. Det er store muligheter for en raskere utfasing av fossilt råstoff hvis vi lykkes med å endre dagens lineære, fossile verdikjeder til sirkulære og fornybare. Dette omtaler vi som sirkulær karbonøkonomi, og det handler om hvordan vi kan gjenbruke karbonressursene som er i omløp til å produsere nye produkter som drivstoff, plast og kjemikalier.

– Det er flere planlagte og pågående prosjekter i Norge for produksjon av syntetiske drivstoff, blant annet på Herøya og i Mo Industripark. Klarer vi å skape politiske insentiver for å fange CO₂ fra lufta eller gjenbruke CO₂ fra biogene kilder, kan vi produsere fornybare drivstoff som bidrar til å holde fossile reserver i bakken. Dette er gode nyheter for tilgang til fornybare drivstoff til luftart, maritimt og tungtransport, og ikke minst en stor mulighet for kjemisk industri som må erstatte dagens fossile karbon med et fornybart alternativ.

Analyseminister

– Regjeringen utvides med en teknologi-minister, og du blir utnevnt. Hva blir din første ministergjerning?

– Det første jeg ville gjort er å bestille en full gjennomgang av virkemidler for teknologiutvikling, og hvordan klima styrer de offentlige midlene. Jeg er egentlig programforplikta til å foreslå et konkret tiltak som ville realisert en klimaløsning raskt, men jeg tror det er behov for å vurdere helheten og sammenhengen i dagens virkemidler på teknologiområdet. Det er mange virkemidler tilgjengelig, og jeg tror heller vi trenger færre og bedre virkemidler enn flere nye.

– Enovas mandat, Nysnøs risikoprofil og dagens avgiftsstruktur og -nivåer er eksempler på områder vi kan få til mer for raskere teknologiutvikling. Dessuten er sammenhengen mellom teknologiutvikling og markedsutvikling avgjørende for å kommersialisere nye klimaløsninger, og det er behov for virkemidler som både stimulerer teknologi og markeder for å lykkes med å realisere ny teknologi. (Jeg er dessuten veldig glad i utredninger og analyser, og hadde derfor ikke egna meg som minister av noe slag.)

– Næringsdepartementet gjør i dag en gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet, og har holdt på med dette siden 2018. Denne gjennomgangen bør ende med at klima blir det styrende kriteriet for alle virkemidler og programmer som er tilgjengelig i dag.

– Hvilket teknologi-buzz-ord er du mest lei av å høre – og hvorfor?

– Det er mange buzz-ord jeg kan bli fryktelig oppgitt over. For eksempel digitalisering, IoT og sirkulær økonomi. Begrepene blir gjentatt så mange ganger at de nærmest mister sin betydning. Når det er sagt, er jo dette viktige løsninger, men jeg tror vi må bli flinkere til å snakke om hva vi legger i begrepene og hvordan disse løsningene kan bidra til reduserte utslipp.

Ingen enkeltløsning

– Hvilken klimateknologi er den viktigste å satse på nå?

– Vi har ikke lenger privilegiet av å kunne prioritere å satse på én teknologi. Det finnes ingen enkeltløsning som kan bidra til å realisere de store utslippskuttene vi skal få til det neste tiåret. Vi trenger flere klimaløsninger i alle sektorene: i transport må vi klare å satse på elektrifisering, hydrogen og fornybare drivstoff samtidig, og i industrien må vi satse på karbonfangst, hydrogen og bruk av bærekraftig biomasse der det ikke finnes andre alternativer.

– Samtidig tror jeg det ligger et betydelig potensial i hydrogen i flere sektorer, som ikke utløses raskt nok i dag på grunn av et begrenset virkemiddelapparat. Hydrogen kan bidra til store utslippskutt i produksjon av gjødsel og ammoniakk, jern og stål, fornybare drivstoff, og til og med aluminium på lenger sikt. Hydrogen er derfor avgjørende for både transport, maritimt, luftfart og industrien. Selv om teknologien i mange tilfeller er moden, er kostnadene høye og markedene umodne. Vi trenger derfor virkemidler som bidrar til å bygge nye verdikjeder, volumproduksjon og lønnsomme markeder. Enova er helt avgjørende, og trenger et tydeligere mandat og Nysnø kan med økte midler bidra til langsiktig, risikovillig kapital.

– Har du et forslag til en kandidat til Norwegian Tech Awards, som TU deler ut i høst, og hvorfor foreslår du den?

– Quantafuel. Norske Quantafuel bygger et anlegg for kjemisk resirkulering av plast i Skive i Danmark. Jeg tror kjemisk resirkulering kan bli det nødvendige teknologigjennombruddet for økt gjenvinning av plast. Plastgjenvinningen er fortsatt overraskende lav, og teknologi som kan resirkulere karbonressursene til et høyere-verdi produkt er akkurat det vi trenger for å redusere bruken av fossile råstoff i kjemisk industri.