Investerer 200 milliarder kroner på norsk sokkel: Dette er prosjektene

Fredag overleverte Aker BP hele 11 planer for nye utbyggingsprosjekter på norsk sokkel, til en samlet verdi av 200 milliarder kroner. Det gjør det til en av Europas største private industrisatsinger.

Fire prosjekter skal bygges ut i årene frem mot 2028. Aker BP-direktør Karl Johnny Hersvik påpeker at dette er et direkte resultat av den midlertidige oljeskattepakken som ble vedtatt i 2020.

– Jeg tror det enkle svaret er at ingenting av det vi har gjort i dag ville vært mulig uten oljeskattepakken, sier han til TU.

– Ikke engang Noaka (nå Yggdrasil)?

– Nei, jeg tror faktisk ikke det. Det er et eller annet som skjer når du mobiliserer denne typen organisasjoner. Når du får dette til og folk finner den alliansen som ble skapt i 2020, mellom leverandørindustri, olje- og gassindustri og foreninger på begge sider, så får du til en helt unik mobilisering, og det er grunnlaget for at vi klarer å gjøre det her, svarer Hersvik.

Pud-bonanza

Aker BP var blant de ivrigste pådriverne for den midlertidige skattepakken, som ble vedtatt for å motvirke de negative virkningene av pandemien for olje- og gassbransjen. For at nye prosjekter skal komme inn under skattepakken, må plan for utbygging og drift (pud) leveres i løpet av 2022.

Det er årsaken til at oljeselskapet nå leverte olje- og energiministeren en real julegave på hele 11 planer. Fra før har selskapet også levert plan for Trell &Trine-utbyggingen.

Styreleder i Aker BP, Øyvind Eriksen, fikk æren av å innlede selve pud-overrekkelsen, som fant sted i Aker BPs lokaler på Fornebu. Han kalte begivenheten for historisk.

– Aldri før er det tatt en investeringsbeslutning som summerer seg til mer enn 200 milliarder kroner, sa han.

Også han viser til skattepakken.

– Våren 2020 hadde vi en oljepris i fritt fall, og vi sto i fare for å permittere tusenvis. Det var krise. Så kommer vi sammen og løser dette i fellesskap. Det var det skattepakken som muliggjorde, poengterte han.

Olje- og energiminister Terje Aasland på sin side syntes det var gledelig at luke 16 i julekalenderen inneholdt en rekordstor satsing på norsk sokkel.

– Blant de mest profitable prosjektene

Samlet inneholder prosjektene utvinnbare ressurser på 730 millioner fat olje og gass for Aker BP. Gjennomsnittlig forventet balansepris er 35-40 dollar per fat. Samlede investeringer er altså på 200 milliarder kroner, hvor Aker BPs andel er på rundt 70 prosent.

– Er det risikabelt å investere så mye i olje og gass nå?

– Nei, jeg mener det ikke er risikabelt hvis du ser på to faktorer. Balanseprisen for disse prosjektene er veldig lav. Selv det året det var vanskeligst, i 2020, så var snittoljeprisen på 42 dollar fatet. Balanseprisen for disse prosjektene er et sted mellom 35 og 40 dollar fatet. Det er blitt 5 dollar høyere på grunn av de endringene i oljeskattepakken som kom nå på høsten. Det betyr at selv om du får sånne år som 2020 så vil disse prosjektene være økonomiske, sier Hersvik.

I tillegg trekker han frem at feltene vil ha svært lave CO2-utslipp.

– I fremtiden vil den siste oljen som blir produsert, være den har lavest kost og lavest CO2-avtrykk. Vi skal nå levere olje og gass til 1 kilo per fat, og gjennomsnittlig globalt snitt er 25. Så dette mener jeg ikke er risikabelt fra det perspektivet.

– Og du er sikker på at oljeprisen vil holde minimum det nivået så lenge feltene skal produsere?

– Nei, jeg er ikke sikker på noen ting. Men jeg er ganske sikker på at disse prosjektene er blant de mest profitable prosjektene som går an å investere i, understreker Aker BP-direktøren.

Yggdrasil

Det største av de nye prosjektene er Noaka, som nå har fått navnet Yggdrasil. Aker BP skal sammen med Equinor og Lotos investere 115 milliarder kroner i området, som til sammen inneholder omkring 650 millioner fat olje og gass. Oppstart er planlagt i 2027.

Feltet består av Noa, som nå blir til Hugin, Fulla og Krafla, som får navnet Munin.

− Noaka er den neste store utbyggingen på norsk sokkel. Gjennom godt samarbeid på tvers av lisenspartnere og operatører klarer vi nå å åpne opp et modent og prospektivt område i Nordsjøen, sier Noaka-direktør Lars Høier i Aker BP.

Utbyggingskonseptet består av en ubemannet produksjonsplattform i nord utviklet av Equinor og en prosesseringsplattform med brønnområde og boligkvarter utviklet av Aker BP i sør. Også denne er planlagt med lav bemanning og utvikles for å kunne være periodevis ubemannet etter noen år i drift.

Frøyfeltet vil utvikles med en normalt ubemannet brønnhodeplattform som knyttes tilbake til prosesseringsplattformen. Yggdrasil blir også en omfattende utbygging på havbunnen med totalt ni havbunnsrammer. Det er planlagt 55 brønner i området.

Fjernstyres fra Stavanger

Gassen vil bli eksportert gjennom et felles rør til Statpipe, mens oljen vil bli eksportert gjennom et felles rør til Grane oljerør.

Yggdrasil bygges ut med kraftforsyning fra land, operert av Aker BP. Tilknytning til sentralnettet er planlagt i Samnanger i Vestland.

Hele området skal fjernstyres fra et integrert samhandlingssenter og kontrollrom på land i Stavanger.

− Gjennom denne utbyggingen setter vi en ny standard i måten å operere et felt på. Vi snakker om fjernstyrt drift, ubemannede plattformer, ny teknologi og datadrevne beslutninger og arbeidsprosesser. I tillegg digitaliserer vi prosjektgjennomføring sammen med strategiske partnere og leverandører, sier Høier.

Equinor har fram til innlevering av utbyggingsplan vært operatør for Krafla. Ved innleveringen av pud overtar Aker BP som operatør, og vil dermed være operatør for hele området i både utbyggings- og driftsfasen.

Valhall og Fenris

Det neste prosjektet er en revidert plan for utbygging og drift for Valhall-feltet og en pud for Fenris-feltet. Her skal Aker BP, Pandion og PGNiG investere 50 milliarder kroner.

Det er et samordnet utbyggingsprosjekt, lokalisert i den sørlige delen av Nordsjøen, som omfatter en ny sentralt plassert produksjons- og brønnhodeplattform (PWP), forbundet med bro til Valhall feltsenter. I tillegg kommer en ubemannet installasjon ved Fenris (tidligere King Lear), som ligger 50 kilometer unna, og som skal kobles til PWP gjennom utstyr og rørledninger på havbunnen.

Prosjektet innebærer også en modernisering av Valhall, for å sikre fortsatt drift når deler av dagens infrastruktur skal fases ut i 2028. Det skal gjøre det mulig å produsere gjenværende Valhall-reserver, som fra 2029 og utover som er anslått til 135-140 millioner fat.

– Dette er et unikt prosjektsamarbeid på norsk sokkel; en samordnet utbygging som både vil sikre fortsatt stor verdiskaping fra Valhall-området, og samtidig en robust utbyggingsløsning for Fenris-funnet, sier Peter Kupka, prosjektdirektør for utbyggingsprosjektet.

Totale utvinnbare ressurser er rundt 230 millioner fat oljeekvivalenter. Utbyggingsplanen omfatter totalt 19 brønner, hvorav 15 ved Valhall PWP og 4 ved Fenris. Produksjonsstart er planlagt i henholdsvis andre og tredje kvartal 2027.

Skarv-satellitter

Skarv Satellittprosjekt består av gass- og kondensatfunnene Alve Nord, Idun Nord og Ørn. Aker BP, PGNiG, Wintershall Dea og Equinor skal investere til sammen nær 17 milliarder kroner i de tre satellittutbyggingene.

Hver av utbyggingene består av en undervannsinstallasjon og to brønner, som knyttes tilbake til Skarv produksjonsskip, som ligger i den nordlige delen av Norskehavet. Utbyggingen av de tre funnene blir koordinert av ett prosjektteam, for å redusere kostnadene gjennom felles infrastruktur.

Utvinnbare ressurser i de tre utbyggingene er totalt på omtrent 120 millioner fat oljeekvivalenter, hovedsakelig gass. Produksjonsstart er planlagt i tredje kvartal 2027.

Granitt-felt på Utsirahøyden

Det ble også levert utbyggingsplaner for tre prosjekter på Utsirahøyden; Symra (tidligere kalt Lille Prinsen) skal knyttes til Ivar Aasen-plattformen, mens Solveig Fase 2 og Troldhaugen (tidligere kalt Rolvsnes) blir koblet til Edvard Grieg-plattformen.

Aker BP, Equinor, OMV, Sval og Wintershall Dea skal til sammen investere 21 milliarder kroner i de tre utbyggingene.

Utsirahøyden-prosjektene inneholder omkring 124 millioner fat oljeekvivalenter med utvinnbare ressurser. Produksjonsstart er planlagt i første kvartal 2026 for Solveig Fase 2 og Troldhaugen, mens Symra følger i første kvartal 2027.

For Troldhaugen og Symra leveres det separate pud-er. Solveig Fase 2 er en utvidelse av Solveig-feltet, og det sendes derfor kun inn en orientering om planene til myndighetene.

Troldhaugen er det første feltet med reservoar hovedsakelig bestående av oppsprukket og vitret grunnfjell, altså granitt. Oljeforekomster i grunnfjell har til nå ikke blitt ansett som drivverdig fordi granittisk grunnfjell som regel er en tett bergart. Men dersom granitten er oppsprukket og vann har strømmet gjennom sprekkesystemet og løst opp mineralene, kan den ha sprekker og porer som mettes av hydrokarboner.