energi
Ingen penger til karbonfangst og -lagring i ny tiltakspakke
Kan skape 3700 grønne arbeidsplasser de neste fire årene.
Regjeringen la i dag frem sin tredje tiltakspakke for næringslivet. Her blir det klart at det fortsatt ikke er tatt en investeringsbeslutning for fullskalaprosjektet for CO₂-fangst og -lagring (CCS).
Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem tidligere i måneden uten bevilgninger til igangsettelse av prosjektet, ble det i stedet for knyttet store forventninger til tiltakspakken.
Ifølge statsminister Erna Solberg var det aldri grunnlag for disse forventningene.
– Vi er inne i kvalitetssikringsarbeidet. Det er snakk om investeringer på 10-15 milliarder kroner. Da kan vi ikke ha dårlig behandlede prosjekter som ender opp som skandaler etterpå. Vi har brukt mye penger på prosjekter med CCS, som ikke har blitt realisert. Med den historien vi har på området, må vi ha et beslutningsgrunnlag som er godt nok, sa hun under dagens pressekonferanse.
Dermed ligger det an til at avgjørelsen kommer i forbindelse med statsbudsjettet som legges frem i høst.
– VI følger planen til Stortinget, og kommer til å levere en beslutning til høsten, sa Solberg.
Hele verdikjeden
Det norske fullskalaprosjektet skal ta for seg hele verdikjeden for CO₂-fangst og -lagring. Det innebærer fangst av CO₂ fra en eller to industrikilder, flytendegjøring, transport, mellomlagring, rørsystemet ut til reservoaret og selve lageret under havbunnen i Nordsjøen.
Det planlegges i første omgang at CO₂ skal fanges fra Norcems sementfabrikk i Brevik og/eller fra Fortums Oslo Varmes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud.
Deretter skal CO₂ i flytende form transporteres med skip til et landanlegg i Øygarden kommune, før den vil gå i en rørledning til et lager som ligger cirka 3000 meter under havbunnen, like ved Troll-feltet i Nordsjøen.
Lagringskonsortiet Northern Lights – som er et samarbeid mellom Equinor, Shell og Total – er ansvarlig for transport- og lagringsdelen av prosjektet.
Her kan du lese mer om hvordan prosessen med å fange CO₂ fra industriell røykgass foregår.
Lager til 6,9 milliarder
Tidligere i mai ble det klart at Equinor og partnerne i Northern Lights ønsker å investere i CO₂-lager i Nordsjøen, og leverte inn en plan for utbygging og drift for lageret. Planen forutsetter at myndighetene velger å investere i fullskalaprosjektet.
Hvordan et CO₂-lager fungerer kan du lese mer om her.
Selskapene anslår at den første delen av prosjektet har en investeringskostnad på om lag 6,9 mrd. kroner. Hvor stor andel av dette staten eventuelt skal betale er ikke kjent.
Første fase omfatter transport, mottak og permanent lagring av CO₂ i et reservoar.
Lageret skal kunne ha oppstart i 2024 og har i første fase kapasitet på 1,5 millioner tonn CO₂. Målet er å kunne utvide kapasiteten i de neste fasene, dersom det er etterspørsel etter lagringsplass.
Norske leverandører
Etter å ha blitt utsatt flere ganger, var planen at investeringsbeslutning fra myndighetene skulle tas enten i 2020 eller i 2021. Industripartnerne i fullskalaprosjektet har ved flere anledninger påpekt at det beste vil være en avgjørelse så tidlig som mulig.
Etter at koronakrisen slo til, kom det lovnader om at beslutningen skulle tas senest i statsbudsjettet som blir lagt frem høsten 2020. Mange håpet det ville være en del av revidert nasjonalbudsjett, som kom tidligere i mai, men der var det ikke satt av penger.
Dermed var neste mulighet den grønne krisepakken som har vært lovet av regjeringen. Både LO og NHO har ifølge NTB tatt til orde for at en investeringsbeslutning om CO₂-rensing må komme i fase 3 av krisetiltakene. Tanken er at oppstart av et milliardprosjekt som dette vil komme den norske leverandørindustrien til gode i en vanskelig tid.
Northern Lights anslår for eksempel at 57 prosent av investeringene på totalt 6,9 milliarder kroner vil gå til norske leverandører.
De tre prosjektene i verdikjeden skal kunne skape 3700 grønne kompetansearbeidsplasser de neste fire årene alene.
17 milliarder kroner
Det er beregnet at kostnaden for to fangstanlegg og transport og lagring er på cirka 17 milliarder kroner. Det inkluderer investeringskostnaden pluss 5 års driftskostnader. Dersom bare ett av fangstanleggene bygges, er det anslått at kostnaden for hele kjeden ligger på rundt 11 milliarder.
De siste offentliggjorte tallene er fra kvalitetssikringsrapporten fra juni 2018. Siden har det blitt gjennomført et forprosjekt, som kan ha endret kostnadsanslagene, men tallene herfra er ikke offentliggjort per i dag.
CO₂-fangst og -lagring er dyrt, og kostnadene er det største argumentet mot at staten skal gjennomføre fullskalaprosjektet. Men det er også en rekke gode grunner til at Norge bør satse på CCS.