energi

Ikke modent nok: Slik begrunner EU avslaget på støtte til CO2-fangst i Oslo

– Kan ha skjedd noen misforståelser, mener Fortum Oslo Varme.

Prosjektet var avhengig av EU-støtte, emn fikk avslag på søknaden til innovasjonsfondet. Her er Jannicke Gerner Bjerkås, CCS-direktør ved Fortum Oslo Varme, ved pilotanlegget på Klemetsrud.
Prosjektet var avhengig av EU-støtte, emn fikk avslag på søknaden til innovasjonsfondet. Her er Jannicke Gerner Bjerkås, CCS-direktør ved Fortum Oslo Varme, ved pilotanlegget på Klemetsrud.

Tidligere i november ble det kjent at EUs innovasjonsfond ikke vil støtte prosjektet med CO2-fangst på avfall på Klemetsrud i Oslo. Prosjektet nådde ikke opp i konkurransen om 1 milliard euro, omkring 10 milliarder kroner, som skulle tildeles ulike klimaprosjekter.

Prosjektene ble vurdert etter fem kriterier, med en poengsum for hvert av dem, som ble vektet og lagt sammen til en total score på maksimalt 25 poeng. Klemetsrud-prosjektet endte med en poengsum på 19,83 poeng.

CO2-fangst-prosjektet til Fortum Oslo Varme fikk gode karakterer blant annet på innovasjonsgrad, skalerbarhet og kostnadseffektivitet – men scoret lavt på faktisk CO2-reduksjon og modenhet – stikk i strid med hva prosjektledelsen trodde på forhånd, fordi de i forrige runde fikk full score på nettopp modenhet.

– Akkurat det var veldig overraskende, sier Jannicke Gerner Bjerkås, CCS-direktør i Fortum Oslo Varme, til Teknisk Ukeblad.

Noe av årsaken kan ligge i det som virker som en misforståelse rundt avtalen med CO2-lageret.

Reduserte poengsummen

At prosjektet er modent og klart for oppstart trodde de skulle være deres store styrke i konkurransen om støtte fra EU. Tilbakemeldingene etter første runde i søkeprosessen var også at Oslo hadde et godt, innovativt og modent prosjekt.

– Vi scoret 5 blank på modenhet i første runde, og det var som vi forventet. Vi anså dette som vår styrke. Så er dette redusert til 3,3 i finalerunden. Det kan fremstå som at det har skjedd noen misforståelser, sier Bjerkås.

Blant annet pekes det på som en svakhet at prosjektet ikke har en bindende avtale med Northern Lights-lageret i Nordsjøen. Det har de gjennom Langskip-prosjektet og avtalen med staten.

– Det gjør det nesten litt verre å ikke få støtte. Modenhet er det punktet vi burde få en bra score på, poengterer Bjerkås.

Endelig avgjørelse

Hva som har skjedd fra første runde til finalerunden vet de ikke.

– Prosjektet vårt har jo ikke endret seg. Og det er vanskelig å spekulere i om det er tilfeldigheter som er årsaken, eller om det er vi som ikke har klart å få godt nok frem hvor modent prosjektet faktisk er.

Det er likevel ikke noe de kan gjøre for å rette opp i eventuelle misforståelser. Avgjørelsen fra EUs innovasjonsfond er endelig og kan ikke klages på.

– Kan dere ha formulert dere på en måte som åpnet for misforståelser i søknaden?

– Det må vi gå nærmere inn i hvis vi skal søke på nytt. Vi hadde flere runder med ekstern kvalitetssikring i forkant. Men basert på begrunnelsen ser vi at søknaden kanskje ikke vurderes under ett, men at ett og ett kriterium vurderes hver for seg. Det kan i så fall bety at vi må jobbe med å få tydeligere frem alle styrkene på hvert enkelt punkt, forklarer hun.

Et eksempel på det er at under kriteriet innovasjonsgrad er prosjektet i evalueringen trukket for å ha valgt en teknologi som allerede er demonstrert i fullskala, samtidig som prosjektet på modenhet har fått en mangel for ikke å ha testet alle komponentene i teknologien på piloten.

Lave CO2-kutt

Heller ikke på absolutte CO2-utslipp scorer Klemetsrud-prosjektet så bra, enkelt og greit fordi anlegget har lavere utslipp enn en god del av de andre prosjektene som fikk støtte.

Store utslippspunkt har høyere fangst totalt sett, selv om de ikke fjerner en like stor andel av utslippene sine som på Klemetsrud, hvor fangstgraden ligger på 90 prosent.

De syv prosjektene som fikk støtte skal til sammen fjerne nærmere 70 millioner tonn CO2 på 10 år. Det største av dem skal redusere CO2-utslipp med mer enn 2 millioner tonn i året. Til sammenligning skal Fortum Oslo Varme fjerne i underkant av 400.000 tonn CO2 i året. To av prosjektene som har fått støtte er likevel omtrent på størrelse med Klemetsrud-prosjektet i CO2-utslipp.

– Men dette punktet får vi uansett ikke gjort noe med. Det samme gjelder kostnadseffektivitet. Vi kan vurdere å redusere beløpet vi søker om ytterligere i en eventuell neste runde, men det kan igjen gå utover scoren på finansiell modenhet, påpeker Bjerkås.

12-15 måneders utsettelse

Nå må Fortum Oslo Varme, i dialog med staten, finne ut om de vil søke på nytt i neste runde, med planlagt tildeling om ett år. Det vil i så fall medføre en nye utsettelse av prosjektet med 12 til 15 måneder, i tillegg til at de må bruke ekstra tid og ressurser på en ny omfattende søknad.

Og det er heller ikke gitt at de vil få tilsagn i neste runde.

De har ennå ikke bestemt seg for om de vil søke EUs innovasjonsfond på nytt, men resultatene fra budsjettforhandlingene mellom regjeringen og SV viser at det trolig er den veien det går.

– Men hvis det blir til at vi søker på nytt, så må vi jobbe med å tydeliggjøre det som eventuelt er av misforståelser. Prosjektet er ferdig modnet, vi er klare til å starte opp, så det er ikke så mye endringer vi får gjort annet enn det, sier Bjerkås.

I denne første runden valgte Fortum Oslo Varme å redusere beløpet de søkte om, fra 3 milliarder til 1,8, for å øke muligheten for tilsagn. Skal de søke på nytt, vil de måtte ta en runde på om de vil redusere beløpet ytterligere, for å gjøre seg enda mer konkurransedyktige. Det vil i så fall kreve en større andel fra eierne og staten.

3 milliarder i minus

CO2-fangstprosjektet på avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo er en del av Langskip-prosjektet, og skal etter planen fange 400.000 tonn CO2 i året. CO2-en skal lagres i Nordsjøen, i lageret som bygges gjennom Langskip, kalt Northern Lights.

Det totale finansieringsbehovet til Klemetsrud-prosjektet, inkludert både investeringer og ti års drift, er på cirka 6,8 milliarder kroner. Avfallsselskapet bidrar selv med minst 800 millioner. Støtte på 3 milliarder kroner fra myndighetene gjennom Langskip-prosjektet kom med en betingelse – at de skaffet de resterende milliardene fra andre kilder. Det ville i praksis si fra EUs innovasjonsfond.

Dermed er prosjektet nå i det blå, etter at EU sa nei.

De eneste alternativene er å søke på nytt eller at staten fullfinansierer prosjektet, slik de gjør med det andre CO2-fangstprosjektet i Langskip, på Norcems sementfabrikk i Brevik.

Fra før har statsminister Jonas Gahr Støre sagt at han ikke har tre milliarder kroner på baklomma til å dele ut til Klemetsrud-prosjektet. SV krevde at staten måtte gå inn og redde prosjektet, men mandag kom det frem at de er kommet til enighet med regjeringen om neste års budsjett, hvor selskapet i stedet for bes om å søke EU på nytt. Det skal redegjøres for status i prosjektet når revidert nasjonalbudsjett legges fram i mai, ifølge NTB.

Powered by Labrador CMS