IEA: Henger etter skjema for klimamål

Verden er på vei mot nullutslipp, men hastigheten og momentumet i omstillingsarbeidet må enda mer opp skal vi nå målene innen 2050, ifølge det internasjonale energibyrået IEA.

Belysning, utbygging av solceller og raskt økende salg av elbiler blir løftet frem som områder der utviklingen går raskt og er de eneste som er fullt ut i rute, i rapporten Tracking Clean Energy Progress, som ble publisert av IEA onsdag.

– Det er den berømte S-kurven, der alt går veldig sakte og så går alt plutselig veldig fort. Det er der vi er nå, sier fagsjef Stig Schølset i miljøstiftelsen Zero om den forsiktig positive overskriften i rapporten.

Den sier at at utviklingen skjer raskere en mange tror på visse områder.

Noen av lyspunktene rapporten viser til, er elbilsalget som passerte 10 millioner i fjor, og dermed har hatt en tidobling i salg de siste fem årene. Den viser også til at den fornybare strømkapasiteten økte til 340 gigawatt (GW), og fornybar energi utgjør nå 30 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon.

På den andre siden er adferdsendringer i befolkningen, fortsatt bruk av kull, transportsektoren og industri fortsatt bak skjemaet som er satt for å nå klimamålene innen fristen.

I miljøstiftelsen Zero mener de grepene for omstilling må hardnes enda mer fremover. Schølset sier vi har ventet for lenge med å komme i gang, og påpeker at det er lite tid igjen hvis vi skal nå 1.5 grader målet innen 2050.

– Hvis det strammes til ytterligere i løpet av de neste to årene, har vi jo fortsatt en sjanse til å klare 1,5 gradersmålet. Så den gode nyheten at klimapolitikk virker. Mye av teknologien vi trenger, er jo moden, og den vil rulles ut veldig raskt med politisk støtte. Den dårlige nyheten er jo at klimapolitikken i de fleste land er for svak, sier han.

Gevinst av sterk politisk styring

Den årlige rapporten fra IEA ser på fremdrift mot nullutslippsmålene innen 2050 og oppdaterer forventet bane i utviklingen for målet om universell tilgang til fornybar energi innen 2030. Analysene vurderer blant annet områder som inkluderer teknologi, infrastruktur, forskjellige sektorer og felles strategier for å konkludere hvor vi er og hva som må gjøres for å komme i rute for å nå målene.

I årets rapport fremheves vilje og høye politiske ambisjoner som viktige faktorer for resultatene.

Marianne Sivertsen Næss, som er leder for Stortingets energi- og miljøkomité og energipolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, sier at det er få raske løsninger i omstillingen, men at det haster å gjøre endringene som trengs.

– Først er det viktig å minne om at omstillingen fra fossilt til fornybart er kanskje en av de største snuoperasjonene verden har stått overfor. Det er krevende, og det er få raske løsninger. Samtidig er det ingen tvil om at det haster, og at vi må gjøre mer av alt raskere, slik Energikommisjonen også konkluderte med.

Næss påpeker at dette ikke vil være mulig uten en aktiv stat.

– Klimaendringene løser vi best sammen, dette gjelder i Norge, i Europa og i resten av verden. Gjennom en aktiv næringspolitikk vil vi trygge eksisterende arbeidsplasser i industri, fisk og landbruk, transport, tjenesteyting og bygg og anlegg. Samtidig som vi skal skape titusenvis av nye gode og bærekraftige jobber, som står på skuldrene til dagens næringer. Derfor satser vi på hydrogen, karbonfangst og -lagring, havvind, grønn skipsfart og sirkulærøkonomi, sier Næss.

Investeringsvilje til tross for svak økonomi

Ifølge IEA-rapporten var de globale investeringene i ren energi på 1,6 billioner kroner, noe som tilsvarer en økning på nesten 15 prosent fra 2021. Dette viser fortsatt tillit til omstillinger i energisektoren, selv i et usikkert økonomisk klima, skriver IEA i rapporten.

Her hjemme har NHOs egen kartlegging av norske bedrifters investeringer i grønne løsninger i 2022 vist at bedriftene bruker 20 prosent av investeringskapitalen på enøk-tiltak og CO₂-utslippsreduserende tiltak.

NHO er imidlertid bekymret for at regjeringen ikke er offensive nok i sine virkemidler og at Norge mister konkurransekraft til utlandet på fornybar energi.

– USA har for alvor meldt seg på i det grønne kappløpet med gigantpakken Inflation Reduction Act (IRA). Vi merker at investeringer vris fra grønne verdikjeder i Norge til fordel for USA, sier visedirektør i NHO Anniken Haugli.

Hun viser til en analyse fra Menon Economics, som har sett på effektene innenfor verdikjedene batteri, hydrogen og havvind, der særlig de to første er utsatt.

– Som følge av tempo i landene rundt oss, ser NHO en betydelig økt risiko for forsinkelser i det grønne skiftet i Norge. USAs tiltak og EUs respons forsterker behovet for et taktskifte, skriver Haugli i en e-post til TU.