I går var han på seminar om varsling i oljebransjen. I dag er han i arbeidsretten for lojalitetsbrudd

Litteraturhuset, Oslo: Hvordan er tilstanden for varslere i norsk oljebransje? Og hva skjer når varslingsreglene i den norske arbeidsmiljøloven «kolliderer» med utenlandske direkterapporteringssystemer, der lønnspåslag og premiering brukes for å holde skadestatistikken lav og mulige varslere unna offentligheten?

Disse spørsmålene var oppe til debatt da ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk PEN inviterte til debatt om varsling i oljesektoren denne uken. I debattpanelet var både oljehistoriker Helge Ryggvik, nestleder i fagforeningen Safe Roy Erling Furre, forsker ved Oslo Met, Bitten Nordvik, Erling Steen fra varslernettverket og Vegard Einan, statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet.

– Trenden er negativ det siste tiåret, både i effektivitet og på spørsmål om man ville varslet igjen, sa møteleder Kai Sibbern, som leder PENs varslernettverk.

– De får svi

Og fra deler av panelet ga dette gjenklang.

– Vi ser dessverre at aktive verneombud og tillitsvalgte som tar opp ting som er problematisk, de får svi. Det er det altfor mange eksempler på, sa nestleder i Safe, Roy Erling Furre.

Han viste blant annet til en ukultur i internasjonal oljebransje hva gjelder sikkerhetskultur og bonusordninger.

– Den dagen Deepwater Horizon eksploderte var BP ute for å feire at det var sju år siden siste rapporterte fraværsskade. Den dagen eksploderte innretningen. På grunn av belønningssystemene er folk livredde for å rapportere skader og hendelser, sa han.

– Etter ulykken fikk ledelsen utbetalt store bonuser for oppnådde HMS-tall. Det er veldig oppsiktsvekkende.

Furre mente dette gjelder også i norsk oljebransje, til en viss grad, der personer som varsler eller sier ifra om skader og hendelser, både kan risikere sin egen jobb, men også at leverandørselskapet de representerer kan miste kontrakten med oljeoperatøren.

– Arrogante og kunnskapsløse

I salen, blant et tjuetalls oppmøtte, satt også fagforeningsmannen Idar Martin Herland, elektriker på Kristin-plattformen, mannen bak «stolt oljearbeider»-aksjonen, og varsler.

Etter å ha skrevet leserinnlegg i Stavanger Aftenblad, der han kritiserte Statoil (nå Equinor) i forbindelse med en prosess om å gjøre plattformer røykfrie, fikk Herland skriftlig advarsel av arbeidsgiveren.

Herland har tidligere tatt opp en rekke saker, blant annet gjennom facebooksiden «Oljearbeideren».

I dette aktuelle innlegget skrev han blant annet følgende:

«Det som tenner gnisten, er jo bedriftens fremgangsmåte. Toppledelsen kjører solo. Igjen arrogante og kunnskapsløse om lokale forhold. De sier de ønsker å følge Tobakkskadeloven. Arbeidsmiljøloven er det mindre viktig å følge.»

Arbeidsgiveren mente innlegget ikke var omfattet av ytringsfriheten, men var et brudd på lojalitetsplikten. De valgte derfor å gi ham en skriftlig advarsel.

Kamp mellom hodet og hjertet

Herlands fagforening Safe, opplevde i denne saken at tillitsvalgte ble kneblet, og valgte å ta saken til arbeidsretten. Denne starter i dag, 22. oktober, og har to dagers varighet. Hvis Herland vinner, forsvinner den skriftlige advarselen. Om han taper blir den stående. Da blir det ifølge ham selv vanskeligere å varsle fremover. Han er usikker på om han kommer til å varsle mer.

– Det kommer an på om hodet eller hjertet vinner. Hvis hjertet vinner, varsler jeg. Hvis hodet vinner er det ikke helt sikkert, sier han til Teknisk Ukeblad.

Han mener at det er altfor få som varsler i oljebransjen i Norge.

– Hvis flere melder ifra, og det blir normalt å varsle når man ser noe som er galt, så kan vi snu systemet. De kan ta en og annen iblant, men de kan ikke ta alle hele tiden, sier Herland.

Teknologien og mennesket

På varslerseminaret ble en rekke aspekter knyttet til sikkerhet i oljeindustrien, Norges trepartssamarbeid, fagforeningers og verneombuds historiske rolle, samt varsling generelt diskutert flittig.

Oljehistoriker Helge Ryggvik sa fra scenen at det er mye som har endret seg på norsk sokkel over tid hva gjelder sikkerhet og varsling. Først og fremst at arbeidsmiljøloven, og dens grunnfilosofi rett og slett dreier seg om at det ikke er mennesket som skal tilpasse seg teknologien, men teknologien som skal tilpasse seg mennesket.

– Underforstått betyr det at man har robuste sikkerhetssystemer som tåler at man gjør feil, fordi mennesker av og til gjør feil. Veldig mye av sikkerhetsarbeidet som dominerte på norsk sokkel, spesielt utover 80-tallet etter Alexander Kielland-ulykken var basert på nettopp robuste sikkerhetssystemer og medbestemmelse.

– Dette gjorde at varslingsproblematikk ikke var mye oppe på den tiden. Hva skal man med varsling i en situasjon der man har veldig sterke verneombud og sterke fagforeninger? De var sterke på 80-tallet, og man var trygge på å si ifra, fordi man hadde disse sterke systemene. Men mye har skjedd siden da, ifølge Ryggvik.

– Varslerne er taperne

Roy Erling Furre i Safe mente at det er lang vei å gå for varslere i dag. Han pekte for eksempel på en lang rekke prosjekter på norsk sokkel, med utenlandske operatører, som har kostet dyrt, deriblant Yme, Goliat og Martin Linge.

– Vi ser at i store utbyggingsprosjekt så har vi rotet bort flere hundre milliarder kroner. Jeg er sikker på at i mange av de prosjektene har det vært folk som har kunnet varslet, og som har visst at de kunne ha stoppet det. Flere av styringssystemene er ganske røffe mot varslere. Mens det er greit å varsle om småsaker, så er det verre når du varsler om ting som koster penger. Da er det noe annet.

– Kanskje det er en plattformsjef eller en budsjettansvarlig som mister bonuser på flere hundre tusen. De får blod på tann, sa Furre.

Han pekte videre på at behandlingen av varslere gjerne gjør at andre kvier seg for å varsle.

– Folk ser at det er varslerne som er taperne, og at de som tar innersvingen på dem som varsler, er de som slipper unna. Det gjør noe med balansen i kulturen. Vi trenger en sak der en varsling har gått bra, ifølge Furre.

Fallitterklæring for partssamarbeidet?

Forsker Bitten Nordvik ved Oslo Met spurte blant annet spørsmål om varsling i seg selv er en fallitterklæring for ledelse.

– Varslingsutvalgets leder har sagt dette. Jeg mener også m an kan tenke igjennom om det er en fallitterklæring for partssamarbeidet. Flere saker burde blitt løst på et lavere nivå, ifølge Nordvik.

Hun fikk støtte av Furre i Safe.

– Hadde partssamarbeidet fungert godt, så hadde det vel ikke vært varslingssaker, sier han.

Nordvik pekte for øvrig på at det er mange som opplever at de får arbeidet sitt standardisert.

– En viss grad av standardisering trenger man. Men når det blir for mange, så setter de ikke bare standard for hva slags jobb du skal gjøre, men hva slags holdninger og personlighet du skal ha, sa hun, og viste til at man gjerne må rapportere på hvor godt man etterlever virksomhetens verdier.

Nordvik viste også til at undersøkelser – heldigvis – viser at de fleste rapporterer om kritikkverdige forhold.

– 44 prosent opplever kritikkverdige forhold. 74 prosent sier at de har meldt ifra. Den fjerdedelen som ikke melder ifra, gjør ikke det fordi de opplever at ledelsen ser på kritikk som mangel på lojalitet, ifølge Nordvik.

– Respekterer ikke hovedavtalen

Hva gjelder saken om varsler Idar Martin Herland som nå skal i retten for sine ytringer, er det nettopp lojaliteten som trekkes frem av arbeidsgiveren. Herland selv mener det handler om noe helt annet.

– Saken havner i retten fordi arbeidsgiver ikke respekterer hovedavtalen, sier han.

Equinor, den gang Statoil, har uttalt til Teknisk Ukeblad tidligere at de har ment at Herlands uttalelser ikke omfattes av ytringsfriheten.

– Vi har gått igjennom dette med den det gjelder og mener at hensynet til ytringsfrihetens vern ikke er tilstrekkelig tungtveiende sett opp mot vedkommendes lojalitetsplikt. Vi har gitt en reaksjon på dette i form av en advarsel, forklarte pressetalsmann Morten Eek da saken først ble kjent.