energi

I Aarhus skal solceller også sørge for oppvarming

Solcellepanelene produserer også varme hele natten fra lufta omkring.

På taket av en boligblokk i Aarhus settes det opp solcellepaneler som er både solfangere og varmevekslere til varmepumpene i bygningen.
På taket av en boligblokk i Aarhus settes det opp solcellepaneler som er både solfangere og varmevekslere til varmepumpene i bygningen.

Mer enn 700 kvadratmeter solceller på taket av et borettslag i Aarhus, skal i tillegg til strøm også levere varmt vann til oppvarming av leilighetene.

Takene til boligblokkene i Trigeparken i Aarhus er akkurat nå i ferd med å bli utstyrt med solceller. Når jobben er gjort, vil det være over 700 kvadratmeter solceller som til sammen vil produsere omkring 140 kWp.

De skal inngå i ett samlet energisystem, som også omfatter varmepumper, batterier og intelligent energistyring. Her skal solcellene også fungere som energiopptaker for tilknyttede varmepumper.

I panelene er det bygd inn monokrystallinske høyeffektive solceller. Leverandøren vurderer at den elektriske utnyttelsesgraden til panelene deres er på omtrent 20 prosent, men i tillegg blir det en gevinst, som ikke vanligvis er en del av en solcelleløsning. De produserer nemlig mer enn strøm.

Aluminiumplatene som cellene er plassert på, har kanalriller som det ledes væske gjennom. Dermed fungerer panelene også som solfangere og varmevekslere til varmepumpene i bygningen. På grunn av den termiske utnyttelsen kan man trekke ut enda mer energi: varme fra Sola om dagen og varmeenergi fra lufta omkring på nattetid.

– Det har vært en lang utviklingsprosess, og her har vi også fått lov til å gjøre dette i storskala i et prosjekt som virkelig testes grundig, slik at det gir gode erfaringer for oss å være med, sier Yakov Safir, som er eier av den danske bedriften Racell Saphire ApS som har levert panelene.

Solpanelene er på 6–12 kvadratmeter hver, og har verken en stor aluminiumramme eller glassoverdekning, slik det er på vanlige solfangere. For å redusere vekten fra glass er Racells paneler i stedet dekket av en sterk teflon-lignende film. Yakov Safir er overbevist om at modulene vil kunne holde 30 år eller lengre, og dessuten er de konstruert slik at de i seg selv kan brukes som selvbærende tak.

– Disse veldig store panelene produserer strøm og varme fra sollyset om dagen. I tillegg produserer de varme hele natten fra lufta omkring dem. På den måten kan panelet produsere over 8000 kWh i året i Danmark, sier han.

Intelligent batterisystem

Strømmen solcellepanelene produserer, vil bli brukt til bygningenes forbruk, men man har også satt opp en batteribank med en kapasitet på omkring 100 kWh. Den består av li-ion-batterier. Halvparten vil være batterier som tidligere har vært brukt i elbiler. De skal testes opp mot nye batterier, for elbilbatteriernes lagringskapasitet har vanligvis falt til 60–70 prosent av startverdien når de tas ut av elbildrift.

– Vi får dem til en god pris, siden de ikke lengre er bra nok til elbiler. Men for oss er det ikke noe vektproblem, så vi kan saktens kompensere ved å ha litt flere batterier stående slik at vi får den nødvendige kapasiteten på den måten, sier ingeniør og prosjektkoordinator på prosjektet, Reto M. Hummelshøj hos Cowi.

– Dette er også en grei måte å forlenge livstidssyklusen til elbilbatterier på, før de til slutt må gjenbrukes til ny produksjon, sier han.

Batterilageret kan lagre strømmen inntil beboerne trenger den, men det er også koblet opp mot en såkalt «smart building energy hub», som sjekker værdata, strømpriser, batterilagerets tilstand og energibehovet i leilighetene. Dermed kan strømmen automatisk benyttes når strøm fra nettet er dyr, og lagres fra dag til kveld og dermed jevne ut forbruket fra nettet.

– Dette gir oss noen muligheter for å bruke både strøm og varme mer intelligent – det gir en bedre energiutnyttelse, og senere vil vi kunne koble på de andre systemene i boligblokken, sier han.

Smart city-satsning

Solcellene installeres som ledd i smart city-projektet Ready, som er et samarbeid mellom flere enn 20 danske og internasjonale partnere. Prosjektet har vært i gang siden 2015, har fått EU-støtte og skal fungere som et studium i smart city-løsninger. Og samtidig vil det altså kunne gi beboerne i Trigeparken massevis av billig solenergi.

Ready, eller Resource efficient cities implementing advanced smart city solutions, ble satt i gang i 2015. Det omfatter flere prosjekter i Aarhus, Växjö i Sverige og Kaunas i Litauen.

Prosjektet omfatter som nevnt flere enn 20 partnere fra Danmark, Sverige, Østerrike, Frankrike og Litauen. Planen er at man i Aarhus og Växjö skal demonstrere forskjellige energisparende løsninger. Erfaringene vil forhåpentlig føre til at teknologien prøves ut, utvikles og senere kan finne veien inn i andre bygninger. Eksempelet i borettslaget Ringgården i Trigeparken skal vise at det er mulig å bygge om og oppgradere et allerede eksisterende bygg og gjøre det mer energisparende.

«I mange år har vi vært med på å åpne dørene for en innovativ utvikling ved å støtte opp om konkrete tiltak i form av energirenoveringer og nye energiløsninger. Det har vi hatt gode erfaringer med fra andre EU-prosjekter som vi har deltatt i innen nybygg, bærekraft og brukeradferd. Det gir oss energi til å utvikle oss og prøve ut nye løsninger,» forteller Ringgårdens direktør Palle Jørgensen i en pressemelding.

Denne artikkelen ble først publisert på ing.dk (krever abonnement).

Powered by Labrador CMS