energi
Gassnova: Krigen i Ukraina skaper usikkerhet rundt blått hydrogen i Tyskland
Men statsforetaket er ikke bekymret for at Norge satser på feil hest.
Gassnova er et statsforetak, som skal være Regjeringens nærmeste rådgiver på innen CO2-fangst og lagring.
De skriver i sin månedlige analyse at usikkerhet om fremtidige gassleveranser fra Russland skaper usikkerhet rundt blått hydrogen i Tyskland, og at situasjonen for blått hydrogen har endret seg de siste månedene:
«Ifølge DNV og andre aktører er det lite sannsynlig at naturgass vil bli brukt til produksjon av hydrogen som følge av usikkerhet om framtidige gassleveranser fra Russland. I en analyse peker Rystad Energy i tillegg på at prisøkningen på naturgass de siste seks måneder har gjort at blått hydrogen nå taper i konkurransen med grønt hydrogen», skriver Gassnova.
– Ikke bekymret
I dag utgjør naturgass om lag 30 prosent av energimiksen i Tyskland, nesten alt fra import. «Ved omdanning av naturgass til hydrogen vil dessuten energitapet gjennom prosessen typisk ligge på 30 prosent», skriver Gassnova.
Men analytiker i Gassnova, Ståle Aakenes, sier at dette ikke skal tolkes som en advarsel til regjeringen.
– Vi i Gassnova mener ikke, vi registrer hva markedet er opptatt av, sier Aakenes.
Han sier at Gassnova ikke publiserer sine råd, men gir dem direkte til Olje- og energidepartementet.
Aakenes avviser at Gassnova er bekymret for at Norge skal tape penger på å satse statlige midler på blått hydrogen:
– Tvert imot; blått hydrogen er en naturlig måte å tenke på. Norge sitter på enorme gassressurser og verden har en gigantisk klimautfordring og en kjempeutfordring med å få nok energi. Da ser jeg det som klokt å avkarbonisere de ressursene vi har, sier Aakenes.
Hver sine markeder?
Han viser til at Storbritannia kjører et dobbeltløp, hvor de satser på både grønt og blått hydrogen samtidig.
– Begge har sin plass og man kan eventuelt velge senere. Nå skjer det mange ting samtidig. Krigen trekker dette i én retning, og senere kan noe annet trekke en annen vei, sier Aakenes.
Han sier at blått hydrogen kan få en ulempe fordi EU vil fase ut russisk gass, men at også produksjon av grønt hydrogen noen steder har blitt dyrere ettersom strømprisen har økt.
– Samtidig faller kostnadene på vindkraft, så dynamikken er uoversiktlig, men vi prøver å gjengi trendene, sier Aakenes.
Han tror også distribusjon kan bli en viktig faktor i hydrogenøkonomien.
– Lokal produksjon kan bli en fordel for grønt hydrogen, da det kan produseres hvor som helst, så lenge det er strøm. Men skal du ha virkelig store mengder hydrogen, er gass å foretrekke fordi den inneholder så mye energi, sier Aakenes.
– Trolig vil det også bli mer jevn produksjon fra naturgass, mens grønt hydrogen vil produseres når kraftprisen er lav. Så her kan det bli ulike markeder å fokusere på, etter hvor store kundene er, og hvor stabil leveranse de trenger, tror Aakenes.
Tror EU vil satse på grønt
I mars skrev analyseselskapet Rystad Energy at grønt hydrogen ligger an til å dominere, sammenlignet med det blå alternativet. De viser til at 188 elektrolyse-prosjekter var annonsert i fjor, mot 24 fossilbaserte lavutslipps-løsninger.
Mens kostnaden på blått hydrogen økte med 70 prosent de første ukene av krigen i Ukraina, spådde Rystad en lysere fremtid for grønt hydrogen etter hvert som Europa får stadig mer grønn energi. Rystad spår også at EU vil øke sin støtte til grønt hydrogen, i et forsøk på å bli mindre avhengig av gass fra Russland.
Også Institute for Energy Economics and Financial Analysis (IEEFA) advarer om at blått hydrogen har stor risiko for å bli «stranded assets», altså tapte investeringer. De skriver at blått hydrogen er 36 prosent dyrere nå enn hva den britiske regjeringen la til grunn for bare ett år siden. «Det setter spørsmålstegn ved fortsatt politisk støtte til utvikling av denne teknologien», mener IEEFA.
De peker også på at Storbritannia vil måtte øke gassimporten med 10 prosent for å produsere blått hydrogen, sammenlignet med om gassen brukes direkte til oppvarming. Det vil øke gassetterspørselen i en tid hvor Europa prøver å redusere sin fossil-avhengighet.
«26 prosjekter for grønt hydrogen er ventet å starte byggingen verden i år; ingen prosjekter for blått hydrogen er ventet. Det viser at den finansielle risikoen allerede synes i verdensmarkedet», skriver IEEFA.